Samfunnsøkonom: – Holder ikke med fredagskake, det er penga som må dra

Det er ikke så mange tiår siden man i Norge snudde opp-ned på flere sektorer i jakten på arbeidere til den norske oljeindustrien. I jakten på hoder og hender ble det fristet med gode betingelser, og lønn var kanskje den faktoren som fikk flest folk over i bransjen.

Nå ser oljevinden ut til å ha snudd, og den nye vekstsektoren i Norge ser ut til å bli helse og omsorg. 

– Uklare planer

Dette gjorde Erling Holmøy, forsker og samfunnsøkonom fra Statistisk sentralbyrå, et poeng ut av i sitt innlegg på Unios helsepolitiske konferanse i Oslo sentrum torsdag. 

Holmøy mente at de politiske planene for de offentlige helse- og omsorgstjenestene fremover er uklare. Han fortsatte med at de private tjenestetilbyderne står klare med gode arbeidsbetingelser, noe som kan gi store skjevheter i hvordan tjenestene blir levert i fremtiden. Og ikke minst: Hvem som skal ha råd til å motta nødvendig behandling.

– 21 tusen milliarder på bok

– Norge har 21 tusen milliarder kroner på bok, sa han, og siktet til oljefondet. 

– Er det nå offentlig velferd skal svekkes, spurte han. 

Han fortalte en fullspekket sal at veksten i helse og omsorg kommer uansett. Spørsmålet er om det skal vokse i offentlig eller i privat sektor. 

– Det er ikke billigere å betale privat enn ved skatt, sa han. 

Det kan fort bli mer urettferdig.

For å lokke arbeidskraften over i en sektor med, som han sa, lav status og lave lønninger, kreves det endring. 

Holmøy vil starte med et realt lønnsløft. 

– Det blir vanskeligere lenge før 2060

Noen minutter tilbake i tid: Kristine Høegh-Omdal, avdelingsdirektør i Finansdepartementet, entret nemlig scenen før nevnte Holmøy. Hun valgte "kalde fakta" som tittel for sitt innlegg. Og de kalde faktaene forteller at det blir raskt flere eldre over 70 år, samtidig som det ikke blir flere eldre i yrkesaktiv alder. Grafene hun viste frem fortalte tilhørerne at sysselsettingsveksten innen helse og omsorg vil være høyere enn veksten i arbeidsstyrken i årene fra 2031. 

Dersom det ikke tas grep, som hun sa. 

Grepene Høegh-Omdal siktet til, handler om å jobbe smartere inn i fremtiden. 

– En kjempejoker

– Kunstig intelligens blir en kjempejoker, sa hun. 

Hun nevnte også andre faktorer, eller mulige grep. 

– Får vi de eldre til å jobbe bare ett år lenger, får vi 50.000 i arbeidslivet bare derfra, sa hun.

Og de mange hundre tusen i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidlivet:

– Færre på uføretrygd ville hatt mye å si. 

Avdelingsdirekøren fremhevet at det selvsagt også er andre sektorer som har behov for arbeidskraft i årene som kommer, og siktet til både forsvars- og energisektoren. 

– Det vil fremover handle om å frigjøre arbeidskraft, for å skape bedre balanse i hele samfunnet, sa hun.