Stor omveltning for Oslos helsetjenester: Fysioterapiansvaret kan bli samlet i nye bydeler

Den foreslåtte bydelsreformen skal ifølge byrådet gi innbyggerne mer helhetlige og tilgjengelige tjenester.

Men endringene vekker også bekymring for fagmiljøer, driftseffektivitet og likeverd.

Her kan du lese hele saksdokumentet:  Bydelsreform 2028: Fremtidig organisering av Oslo kommune. 

Forslaget skal etter planen behandles av bystyret før sommeren. 

Les hva Jens Fredrik Aas og Ruth Cecilie Gundersen sier litt lenger ned i saken. De er henholdsvis leder for Region Osloområdet i Norsk Fysioterapeutforbund og hovedtillitsvalgt for det samme forbundet i Oslo kommune.  

Fysioterapitjenesten samles på bydelsnivå

En av de tydeligste endringene for fysioterapifeltet er at all forvaltning av avtalefysioterapihjemler samles i bydelene. I dag ligger deler av ansvaret i Helseetaten, men fra 2028 kan bydelene få fullt ansvar for flere hundre avtalefysioterapeuter.

Målet skal blant annet være større helhet i oppfølgingen av pasienter – særlig fordi fysioterapi inngår i mange sammenhengende behandlings- og rehabiliteringsløp i kommunen.

Byrådet mener nemlig at en samlet lokal forvaltning vil gjøre det mulig å bruke kapasitet og kompetanse mer presist ut fra bydelenes behov:

«Ved å samle oppfølgingen legges det til rette for en mer helhetlig og effektiv oppfølging av fysioterapitilbudet i den enkelte bydel.»

Samtidig peker dokumentet på en relativt lav risiko ved flyttingen, siden store deler av ansvaret allerede ligger desentralisert i dag.

Korttidsopphold og rehabilitering flyttes ut

Reformen innebærer også en omfattende omorganisering av de døgnbaserte tilbudene som fysioterapeuter samarbeider tett med:

• Helsehusene: 4 enheter med 386 plasser og ca. 600 årsverk overføres til bydelene.
• KAD (Kommunal akutt døgnenhet): 48 plasser og ca. 90 årsverk.
• Forsterket rehabilitering Aker (FRA): 25 plasser og ca. 50 årsverk.
• Avlastnings- og trygghetsplasser: Flyttes samlet til helsehusene.

Alle disse tjenestene er tett knyttet til fysioterapi, særlig innen rehabilitering, funksjonsvurdering, tidlig intervensjon og oppfølging etter akutte hendelser.

Byrådet ser for seg at hver bydel på sikt skal ha ett samlokalisert korttidshus hvor alle korttids- og rehabiliteringstjenester er samlet. Dette skal gi det byrådet beskriver som smidigere overganger, bedre koordinering og mer fleksibel bruk av kapasitet. For fysioterapeuter vil dette føre til nye samarbeidsstrukturer – og nye arbeidsflater.

- Mer komplett rehabiliteringskjede i bydelene

Forsterket Rehabilitering Aker (FRA), som i dag er et av byens rehabiliteringsmiljøer, overføres i hovedsak til bydelene. Men det legges samtidig opp til at noe av kompetansen videreføres sentralt som en rådgivende og faglig koordinerende enhet i Helseetaten. Dette er ment å redusere risikoen for tap av fagmiljø og sikre kvaliteten på et felt der kompetanse er avgjørende.

Reformen skal også legge til rette for bedre samspill med:

• hjemmebaserte tjenester
• fastleger
• sykehusene
• avtalefysioterapeuter

Tannhelse og dagsentre inn i samme system

Også tannhelsetjenesten og dagsentrene for eldre flyttes til bydelene. Byrådet argumenterer for at munnhelse bør ses i tettere sammenheng med øvrig helse og at dagsentrene, som allerede har en viktig forebyggende funksjon, bør kobles sterkere mot bydelenes hjemmetjenester og rehabiliteringsarbeid. Disse endringene påvirker fysioterapitjenestene mer indirekte gjennom arbeidet med eldre og personer med demens.

Bydelene får større ansvar – og større risiko

Høringssvarene som dokumentet gjengir viser et delvis splittet Oslo:

• Flere bydeler ønsker enda mer ansvar, blant annet på områder som nærmiljøutvikling og kultur.
• En rekke etater og fagmiljøer uttrykker bekymring for at spesialiserte tjenester blir fragmentert og mister faglig tyngde når de spres utover bydelene.
• Enkelte tjenester er derfor eksplisitt ikke overført, deriblant Rådgivningskontoret for syn og hørsel og særlig høyspesialiserte rus- og psykiatritjenester.

For fysioterapifeltet betyr dette at profesjonen potensielt får mer innflytelse lokalt – men også at kvaliteten kan variere mer mellom bydelene dersom samordningen ikke fungerer etter intensjonen.

Hva betyr alt dette for fysioterapeuter?

Selv om de nye strukturene ikke beskriver konkrete endringer i arbeidshverdagen for fysioterapeuter, åpner reformen for en rekke konsekvenser:

1. Større lokal påvirkning

Bydelene får fullt ansvar for driftstilskudd og prioriteringer rundt avtalefysioterapi.

2. Tettere kobling til døgnbaserte tjenester

Samlokalisering av helsehus, KAD og rehabilitering betyr at fysioterapeuter kan bli en mer integrert del av helheten rundt korttidsopphold - hvis man lykkes.

3. Muligheter for sterkere fagmiljøer – eller risiko for fragmentering

Alt avhenger av hvordan bydelene samarbeider og organiserer tjenestene.

4. Økt behov for tverrfaglig samhandling

Både innen eldrehelse, psykisk helse og arbeid med unge voksne (Ungbo, RusFACT m.m.).

En reform med store ambisjoner – og store krav

Byrådet legger ikke skjul på at reformen er omfattende, ressurskrevende og avhengig av betydelig koordinering. Over 17 000 årsverk i bydelene og 8 000 årsverk i sentrale etater påvirkes. Det skal innføres nye samordningsmekanismer, nye driftsmodeller og en mer standardisert organisering av bydelenes tjenestekjeder.

NFF: – Kjent utfordringsbilde

– Oslo kommune står foran mange av de samme utfordringene som vi er kjent med i resten av landet, med flere eldre, mangel på helsepersonell og økende behov for helsehjelp i befolkningen. 

Dette sier Jens Fredrik Aas til Fysioterapeuten. Han leder Region Osloområdet i Norsk Fysioterapeutforbund. 

Aas påpeker at Oslo er en by med mange lokale behov og utfordringer fra øst til vest og fra bydel til bydel. 

– NFF mener at en bydelsreform potensielt kan gi bedre og mer sammenhengende tjenester, forutsatt at kommunen ivaretar kompetanse, kapasitet og faglig ledelse i omstillingsprosessen. 

Aas forteller at NFF i sitt høringssvar til bydelsreformen var tydelige på at fysioterapi må inngå som en integrert del av de nye tjenestestrukturene, både i forebygging, tidlig innsats og rehabilitering.

– Reformen må styrke kommunens evne til tidlig innsats og helsefremmende arbeid, sier han.

Kan styrke, men kan også splitte og svekke

– Et større, samlet tjenesteapparat kan styrke muligheten for mer helhetlig oppfølging, men reformen kan også innebære risiko dersom fagmiljøer splittes, ressurser svekkes eller beslutninger tas uten god involvering av fagkompetansen, sier han. 

Aas presiserer at det er avgjørende at reformen ikke reduserer tilgjengelighet eller kvalitet for befolkningen, og at faglig ledelse av fysioterapitjenestene sikres og styrkes i de nye strukturene.

– Det hjelper ikke alene å flytte ressurser fra et sted i kommunen til et annet, det må ledelse på plass og ressurser som støtter oppunder en så omfattende prosess, fortsetter Aas, som også sier at fagmiljøene må styrkes, ikke fragmenteres.

Han trekker frem avtaleterapeutene som eksempel: 

– Avtaleterapeutene med byomfattende avtaler må tas tett inn i den videre prosessen, slik at tjenesten forbedres og rammene for stabil drift sikres. Dette er grunnleggende for at reformen skal fungere etter intensjonen.

I tillegg peker han på rehebiliteringstilbudene:

– Vi støtter en styrking av helsehusenes rehabiliteringstjenester, men ikke på bekostning av tilbudet på Forsterket rehabilitering (FRA).

Vil involveres

På spørsmål om videre prosess, forventer Aas en bred og reell medvirkningsprosess også i de neste fasene av reformarbeidet. 

– Det innebærer at fysioterapeuter involveres i utforming av tjenestene, både gjennom tillitsvalgte og ledere i den enkelte etat og bydel og i Oslo kommune som helhet, sier han. 

Han legger vekt på at kompetanse, kapasitet og rekruttering vurderes systematisk før endelige beslutninger fattes. 

Aas vil at konsekvensutredninger gjennomføres for alle fagområder påvirket av reformen. Videre vil han at kommunen legger fram gode planer for faglig ledelse, organisering og samhandling i de nye enhetene. 

Han forteller at NFF kommer til å følge prosessen tett og fortsatt gi tydelige, faglige innspill, og i tett dialog med tillitsvalgte, kontaktpersoner og medlemmer.

– Delta aktivt og bruk oss!

– Hvor skal fysioterapeuter i Oslo som har spørsmål eller innspill henvende seg?

– Fysioterapeuters erfaringer og faglige perspektiver er helt sentrale for at reformen skal gi gode tjenester for innbyggerne, sier Aas. 

Han oppfordrer fysioterapeuter i Oslo til å ta kontakt med NFF dersom de har innspill eller bekymringer. Han vil også at fysioterapeuter skal bruke tillitsvalgte og kontaktpersoner på arbeidsplassen, hovedtillitsvalgt i Oslo kommune og regionleder.

– Delta aktivt i interne prosesser, dokumenter erfaringer, både om dagens organisering og hvordan du mener reformen kan påvirke tjenestene. Dette er verdifullt grunnlagsmateriale for oss i NFF, sier han.

– Og følg med på kommunens informasjonskanaler, for informasjon og påvirkningsmuligheter!

 Aas ser også at det kan åpne seg muligheter med en reform:

– Endring er krevende, men vi ser jo også noen muligheter med en bydelsreform. Vi mener for eksempel at mulighetene nå er der for å sikre behovet for tydelig faglig ledelse i fysioterapitjenestene i Oslo kommune, avslutter regionlederen.

Dette sier hovedtillitsvalgt i Oslo kommune

– Ledere på alle nivåer må forstå at fysioterapeuter er unike når det gjelder å se innbyggernes helhetlige behov i et habiliterings-/rehabiliteringsforløp. Denne kompetansen innebærer også viktig kunnskap om hvordan tjenesten bør organiseres til det beste for innbyggerne.

Dette sier Ruth Cecilie Gundersen til Fysioterapeuten. Hun er hovedtillitsvalgt fra NFF i Oslo kommune. 

Gundersen sier at det er lurt å ta initiativ til meningsutveksling med lokale ledere på arbeidsplassen, og oppfordrer samtidig fysioterapeuter til å kontakte lokalpolitikere:  

– Spør hva de tenker om endringene og del egne perspektiver. Ikke nødvendigvis vente på innkalling til drøftinger på arbeidsplassen, men skap dialog så tidlig som mulig, sier hun. 

Hun mener nettopp det øker sjansen for at ledere og politikere tar med seg fysioterapeutenes perspektiver når de deler synspunkter i sine arenaer. Gundersen sier at det også vider at fysioterapeuter og NFF er engasjerte i prosessen med ny bydelsreform.

– Det hender at større forbund får og tar mer plass enn oss. Vi må jobbe kontinuerlig for at det skal være minst like naturlig for ledere og politikere å ta kontakt med oss fysioterapeuter når store endringer skal diskuteres. 

– Hva så med de foreslåtte endringene?

Gundersen mener at dersom helsehusene som hører inn under Sykehjemsetaten i dag blir flyttet til bydelene, kan man håpe på en forbedring av organiseringen av fysioterapitjenesten i disse institusjonene. 

– Det har vært et ønske fra oss helt siden opprettelsen av helsehusene, at man gjenoppretter fagavdelinger for blant annet å styrke fagutviklingen og bedre ressursfordelingen, forteller hun. 

Samtidig presiserer Gundersen at det på ingen måte er gitt at en overflytting til bydel vil ha slike positive konsekvenser. 

– Tillitsvalgte må være på ballen tidlig i prosessen for å påvirke, sier hun. 

Og legger til at dette også selvsagt gjelder fysioterapeutene på Forsterket rehabilitering Aker (FRA), som i dag er organisert under Helseetaten. 

– Men disse har allerede en robust og velfungerende fagavdeling, så her handler det om å jobbe for å verne om, og heller utvide, det man har. 

Gundersen sier at hun er bekymret, fordi hun synes det er vanskelig å se hvordan en overflytting av FRA til bydelene er mulig uten en samtidig oppsplitting av fagmiljøet.

– Når det gjelder fysioterapeutene i bydelene, så blir det også svært viktig med lokal påvirkning, og samarbeid mellom tillitsvalgte i alle bydeler. Spesielt mellom bydelene som skal slås sammen, avslutter hun.

---------------------

Fysioterapeuten følger bydelsreformen i Oslo. Har du tips i forbindelse med denne saken, eller andre saker du mener vi bør skrive om, kan du kontakte redaksjonen: fysioterapeuten@fysio.no.