Doktorgrad: Yoga gir livet mer mening

Lars Jørun Langøien, Sosialantropologisk institutt ved NTNU, har tatt doktorgraden på yoga, nærmere bestemt ashtanga yoga.

Han disputerte i juni med avhandlingen: ”Pay attention - listen to your heart! Unfolding practice, changing realities and awareness of the embodied self in Ashtanga yoga.”

- Yoga representerer en kroppsliggjørelse av en religiøs-spirituell praksis, som for den dedikerte utøveren betyr en fullstendig disiplinering av både kropp og sinn. Selv om den religiøs-spirituelle interessen som vi finner hos mange yoga-utøvere ikke nødvendigvis bunner i hinduismen, kan den likevel peke mot en høyere mening, forteller Langøien til gemini.no, nettstedet for forskning fra SINTEF og NTNU.

Feltarbeid i India
Gjennom sitt doktorgradsarbeid har han studert utøvere av ashtanga yoga, en fysisk krevende yogastil som forener pust, bevegelse og meditasjon. Den er basert på flere tusen år gamle skrifter og tradisjoner. Denne arven har blitt ført videre i moderne tid av Shri K. Pattabhi Jois fra Mysore i India.

Langøien har blant annet gjort feltarbeid blant vestlige utøvere som reiser til Pattabhi Jois yoga-skole i Mysore, og han er ikke overrasket over at ashtanga og andre yogaformer har blitt stadig mer populære verden over.

Kroppsfiksert samfunn
Han peker på at mediene vier mye oppmerksomhet til nyheter om helse og velvære, og at vi lever i et veldig kroppsfokusert samfunn; Hvordan får du den perfekte sommerkroppen? Hva gjør deg syk?

- Mange hevder at religionen er i ferd med å miste fotfeste i samfunnet vårt i dag, og yogaen passer godt inn i dette universet. Min oppfatning er at folk er på leting etter svar på de store spørsmålene i livet. I yogaen finner mange en ny form for mening. Den representerer røttene til menneskelig kunnskap, og bidrar til å gi kroppslig fokus et dypere innhold. Det blir mer enn trening som utføres en gang i uka. Yogaen farger ofte hele livet til den som praktiserer det, sier Langøien.