Cecilie Eriksen Brodal, avdelingsdirektør i Helfo kontroll.

Helfos kontroll av fastleger: – Mange mister fastlegen over natta

Helfos kontroller av fastleger får dramatiske følger. Pasienter mister legen sin, behandlinger stopper opp, og kommunene står igjen med ansvaret.

Publisert Sist oppdatert

Det skriver tjenesteleder helse i Alver kommune, Tord Moltumyr, i et innlegg på dagensmedisin.no.

Les svaret fra Helfo her.

Helfo gjennomfører for tiden omfattende kontroller av norske fastleger. Kommunene opplever at leger med lange pasientlister mister retten til å praktisere for trygdens regning, etter vedtak om tilbakebetaling.

I mange av sakene er det enighet om at behandlingen har funnet sted, og at den ikke har vært uforsvarlig. Likevel mister leger retten til refusjon fordi dokumentasjonen i journalene ikke oppfyller nye krav, skriver Moltumyr i innlegget.

Ifølge Moltumyr har disse kravene kommet uten tilstrekkelig faglig forankring. Samtidig bryter de med prinsippet om at journalen skal inneholde relevant medisinsk informasjon, ikke omfattende administrativ dokumentasjon.

Rammer først og fremst pasientene

– I én kommune mistet rundt 20 prosent av innbyggerne fastlegen sin i løpet av få måneder i 2024 og 2025. Mange opplevde at pågående utredninger og behandlinger ble brått avbrutt. Samarbeid mellom fastlege, hjemmesykepleie og sykehus stoppet opp, og oppfølging av sykemeldte ble svekket, skriver Moltumyr.

– Jeg får daglig henvendelser fra fortvilte innbyggere som har mistet tryggheten i helsetjenesten, skriver han.

Ifølge Moltumyr, møter kommunene nye hindringer når de forsøker å rydde opp. Helfo setter begrensninger på bruk av vikarleger og avslår løsninger som kunne avlastet fastlegene og sikret pasientoppfølging. Resultatet er økt belastning på legevakt og midlertidige løsninger.

Et rigid regelverk

Samtidig øker kostnadene. Kommuner må bruke store summer på vikarbyråer, og enkelte pasienter ender opp med å betale for private helsetjenester.

Også klagesystemet får kritikk i innlegget. Helseklage, klageinstansen på Helfo sine vedtak, har nå minst 15 måneders saksbehandlingstid. I enkelte tilfeller behandles ikke klager i det hele tatt, selv etter at leger har fått medhold i retten.

Moltumyr mener situasjonen ikke skyldes mangel på ressurser, men et rigid regelverk og dårlig forvaltningsskikk. Samtidig får politisk ledelse kritikk for å ikke gripe inn.

– Vår felles helsetjeneste er avhengig av tillit. Det er på tide at Stortinget rører på seg, skriver han.

Basert på tillit

Helfo avviser at kontrollene av fastleger er vilkårlige eller urimelige, og understreker at de har forståelse for at tiltakene kan få store konsekvenser for både kommuner og pasienter.

Det skriver avdelingsdirektør i Helfo kontroll, Cecilie Eriksen Brodal, i et innlegg på dagensmedisin.no.

Samtidig peker etaten på at deres samfunnsoppdrag er tydelig, de skal sikre at utbetalinger fra folketrygden skjer i tråd med regelverket.

I 2025 utbetalte Helfo rundt 50 milliarder kroner i refusjoner og stønader. Ordningen er i stor grad basert på tillit, der helseaktørene selv sender inn krav og får utbetaling automatisk.

– Et tillitsbasert system gir mindre byråkrati, raskere betaling og mer tid til pasientene. Men det forutsetter at kravene er riktige og dokumentert, skriver Brodal.

Høy risiko for avvik

Ifølge etaten bruker de fleste fastleger ordningen korrekt. Kontrollene er derfor målrettede og risikobaserte.

Av rundt 5.700 fastleger er det i gjennomsnitt kun 30 som kontrolleres hvert år. Utvelgelsen skjer på bakgrunn av analyser, der Helfo blant annet ser etter leger som skiller seg ut i statistikken, eller der det er kommet inn tips.

– Når mange av sakene ender med reaksjoner, henger det sammen med at vi kontrollerer der risikoen for avvik allerede er høy.

Helfo avviser også at det har kommet nye eller strengere krav til dokumentasjon. Ifølge etaten er regelverket uendret, og kravene til journalføring følger av eksisterende lover og avtaler.

– Det er ikke krav om bestemte lengder eller detaljer, men dokumentasjonen skal vise hva som er gjort og hvorfor. Når journalen føres i tråd med regelverket, vil den som hovedregel være tilstrekkelig, skriver Brodal.

Krevende situasjon

Når det gjelder kommunenes utfordringer, understreker hun at ansvarsforholdene er klare: Kommunene har ansvar for fastlegeordningen og kan opprette flere hjemler ved behov.

Helfo på sin side administrerer ordningen og forholder seg til gjeldende regelverk, som blant annet slår fast at én fastlegehjemmel tilsvarer én lege. Ved fravær kan det benyttes vikarer innenfor fastsatte rammer.

– Vi har forståelse for at situasjonen kan være krevende, men vår rolle er å forvalte regelverket og sikre at ordningen fungerer etter intensjonen.

Helfo viser samtidig til dialog med fastleger, deres organisasjoner og Helsedirektoratet i arbeidet med regelverk og praksis.

– Kontroll er nødvendig for å avdekke alvorlige brudd, sikre riktig bruk av fellesskapets midler og bevare tilliten til ordningen, skriver Brodal.

 

Powered by Labrador CMS