Fører samarbeidslæring til bedre helsetjenester?
Målet om «pasientens helsetjeneste» vil utfordre etablerte tradisjoner i universitets- og høgskoleutdanningene, og kan ikke oppnås uten nye arbeidsformer i de helsefaglige studiene.
Kan tverrprofesjonell samarbeidslæring i de helsefaglige grunnutdanningene gi bedre samarbeidspraksis og en bedre tjeneste for pasientene?
- Dette skal vi forske på i Tromsø, skriver fysioterapeut Nanna Hauksdottir, prosjektleder TPS, Anita Iversen, leder for Enhet for helsefaglig pedagogisk utvikling, Inger Njølstad, prodekan for utdanning og Mari Wolff Skaalvik, prodekan for utdanning, alle ved Universitetet i Tromsø (UiT), Det Helsevitenskapelige fakultet, i en kronikk på dagensmedisin.no.
«Ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, er vi i gang med en stor tverrprofesjonell satsing. Med utgangspunkt i lederstøtte, tett samarbeid med kommune- og spesialisthelsetjenesten og satsing på kompetanseheving blant ansatte, oppfyller vi fakultetets – og statsrådens – mål om tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS), heter det videre.
TPS skjer når studenter fra to eller flere profesjonsstudier lærer med, av og om hverandre for bedre kvalitet og samarbeid i helsetjenesten.
- Vårt fakultet har spesielt gode forutsetninger for samarbeid fordi vi utdanner tolv ulike helseprofesjoner. I tillegg har vi UiTs sosialfaglige utdanninger, som også blir en del av den tverrprofesjonelle satsingen, skriver de.
Bedre samarbeidspraksis
I følge kronikkforfatterne må tverrprofesjonell samarbeidskompetanse læres i studietida, den ikke kommer ikke av seg selv:
«Våre erfaringer tilsier at den mest effektive læringen skjer når studenter møtes i pasientsituasjoner på tvers av studieprogram: Studentene undersøker pasienten sammen, ser hverandres tilnærming og lærer om hverandres fag og kompetanse. Samtidig synliggjøres egen fagkunnskap. Sist, men ikke minst, utfordres og utvikles studentene i samarbeidet med den det gjelder: pasienten».
I løpet av strategiperioden 2014–2020 skal Det helsevitenskapelige fakultet legge en helhetlig plan for TPS for alle sine helse- og sosialfaglige studieprogrammer.
Parallelt med undervisning og utvikling samt gjennomføring av aktiviteter innen tverrprofesjonell samarbeidslæring, skal man også se på hva som er nødvendig omfang av TPS, hvor det bør være plassert i studieforløpene, krav til kompetanse hos ansatte/veiledere, og hvordan tverrprofesjonell læring skjer best.
- Det viktigste spørsmålet er om TPS i de helsefaglige grunnutdanningene gir bedre samarbeidspraksis og en bedre tjeneste for pasientene. Det skal bli en del av forskningen ved Det helsevitenskapelige fakultet, skriver de fire kronikkforfatterne.
