3 milliarder til psykisk helse: – Savner kroppen som innfallsvinkel

– De fleste barn og unge i Norge har god psykisk helse og er fornøyde med livene sine. Samtidig har vi over tid sett en sterk økning blant barn og unge som sier at de har psykiske utfordringer. Det bekymrer oss.

Dette uttalte statsminister Jonas Gahr Støre i en pressmelding fra regjeringen i april 2022, hvor han samtidig kalte psykisk helse for en av regjeringens store satsningsområder fremover.

Etter dette har regjeringen arbeidet med en opptrappingsplan for psykisk helse. I forkant av arbeidet var det meldt at denne ville ha særlig oppmerksomhet på brede, forebyggende tiltak og på styrking av lavterskeltilbud i kommunen. Nå er den nye planen, som skal peke ut retningen for de neste 10 årene, klar.

Tredelt innsatsområde

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la fredag frem planen som tar for seg tre spesifikke innsatsområder: helsefremmende og forebyggende arbeid, gode tjenester der folk bor, og et styrket tilbud til de som har behov for langvarig og samansatt hjelp. Satsningen på disse områdene skal sørge for en bred og spissa innsats, sa Kjerkol.

Løfter frem barn og unge

Under presentasjonen beskrev Kjerkol en økning i selvrapporterte lidelser blant barn og unge, og pekte på pandemien hvor mange unge har blitt plassert i en unaturlig situasjon og en mer isolert tilværelse. Den nye planen har satt som mål å redusere de selvrapporterte psykiske lidelsene med 25 prosent de neste ti årene.

Mer bærekraftig og fremtidsrettet tjeneste

Kjerkol forklarte at det gjenstår å få på plass flere detaljer ved opptrappingsplanen, og at regjeringen ønsker å samarbeide videre med fagfolk for å utrede tiltakene nærmere. Kjerkol mener likevel at planen peker en tydelig retning for en mer bærekraftig og fremtidsrettet psykisk helsetjeneste.

"Fysioterapeut" nevnt én gang

Styret i Norsk fysioterapeuts faggruppe for psykomotorisk fysioterapi fulgte presentasjonen. De er fornøyd med at regjeringen har en satsning på psykisk helse.

- Fokusområdene er gode med tanke på retningen til psykisk helsevern de neste ti årene, sier faggruppeleder Kjerstin Fet Vindenes til Fysioterapeuten.

Faggruppens spontane reaksjon på presentasjonen av planen er likevel ikke utelukkende positiv. Blant annet savner de en større vektlegging av de ulike fagkompetansene innenfor feltet. Faggruppeleder Vindenes forteller at et søk etter "fysioterapeut" i den 113 siders lange opptrappingsplanen ga ett enkelt treff.

- Fysioterapeuter er kun nevnt i forbindelse med oppramsingen av flere aktuelle faggrupper som det er vanskelig å få tilgang på innen feltet, sier Vindenes.

- Det er et langt større fokus på psykologer og helsepsykepleiere.

Etterlyser større løft av tverrfaglighet

Vindenes peker også på at det under innspillsrunden hos helseministeren fremkom at det var en svakhet at mange yrkesgrupper innen psykisk helse utfører den samme jobben, og nevner samtaleterapi spesielt.

- De ulike fagfolks kompetanse har ikke blitt godt nok utnyttet, mener faggruppelederen.

Noe hun mener ikke har fått stor nok plass i presentasjonen av opptrappingsplanen.

- Vi hadde håpet at dette var ett av områdene regjeringen ville løfte frem.

Vindenes mener fysioterapeuters kompetanse kan bidra til å øke variasjonen i behandlingstiltakene innenfor psykisk helse.

- Som yrkesgruppe er vi unike sammenlignet med andre fagfolk som jobber innenfor psykisk helse, med en suveren kompetanse for en kroppslig innfallsvinkel i behandling.

Vindenes peker også på at Kjerkol under presentasjonen fremhevet viktigheten av å normalisere det å ha det vanskelig. Også her mener hun fysioterapeuter kan bli en viktig faggruppe.

- Å tåle vanskeligheter, og øve på å stå i reaksjonene som kommer. Å ikke unnvike, men mestre seg selv. Mestringsperspektivet er vi fysioterapeuter gode på, og det er et område hvor vi virkelig kan melde oss på.

Mener innspillene ikke er hørt

Regjeringen åpnet i arbeidet med planene for innspill fra brukere, pårørende, organisasjoner, fagfolk, forskere og kommuner. Også styret i faggruppen for psykomotorisk fysioterapi har bidratt i arbeidet.

- Vi ble invitert inn, sammen med leder for faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi, til å gi innspill på vegne av NFF, forteller Vindenes.

Hun opplever at faggruppen har fått anledning til bedrive fagpolitisk påvirkningsarbeid under arbeidet med planen, og forteller at de har nådd helt opp til helseministeren med sine innspill.

- Opplever dere at innspillene deres har blitt inkludert, nå etter å ha hørt den første presentasjonen av opptrappingsplanen?

- Nei, ikke i den grad vi ønsker. Vi skulle ønske at behandling med kroppen som innfallsvinkel ble løftet mye, mye høyere i en plan som skal løfte frem arbeidet med barn og unge. Vi vet at barn har ord aller minst tilgjengelig, men en kropp som man kan nå veldig lett. Vi er litt forundret ut fra det vi har hørt så langt, faktisk.

Psykomotoriske fysioterapeuters henvisningsrett

Den nye opptrappingsplanen kaster også lys på et område som vekker spesiell interesse i faggruppen for psykomotorisk fysioterapi, og som relaterer seg til en av fagruppens egne fanesaker. Opptrappingsplanen legger opp til at hjelpen skal nå frem dit hvor brukeren bor, og ut i kommunene. Det foreslås at helsesykepleieres henvisningsrett til for eksempel barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) skal piloteres. Dette mener Vindenes er en rett som også er aktuell for psykomotoriske fysioterapeuter.

- Mange av de psykomotoriske fysioterapeutene finnes i kommunen, og her må NFF også løfte frem psykomotoriske fysioterapeuters muligheter. Dette er en sak vi ønsker å holde varm.