Den nye organiseringen av hjemmetjenesten i Stavanger: Dette sier kommunen
Hovedtillitsvalgt fysioterapeut i kommunen er bekymret, blant annet for at fysioterapeuter også skal utføre pleieoppgaver, men også for at de nye teamene består av et mindretall terapeuter i en ny vaktordning. Kommunen på sin side mener samarbeidet mellom de ulike profesjonene vil komme brukerne til gode.
Publisert
Stavanger kommune gjennomfører en omstilling av hjemmebaserte tjenester. De skriver selv at de gjør dette for å møte fremtidens utfordringer knyttet til økende antall brukere, mer komplekse behov og knapphet på personell.
Bekymret hovedtillitsvalgt
Fysioterapeuten skrev om omstillingen nylig, der Norsk Fysioterapeutforbunds hovedtillitsvalgte for fysioterapeutene i kommunen, Kristin Clarholm, uttrykte bekymring rundt blant annet fysioterapeutenes arbeidsoppgaver, men også turnusvaktordningen, som fysioterapeutene skal inn i, blant annet med langvakter i helger (se egen sak på siden, hvor du også kan lese mer om den nye organiseringen av hjemmetjenesten i Stavanger).
Fysioterapeuten tok kontakt med Stavanger kommune for å få bedre innsikt i hva som nå skal skje i kommunens nyorganiserte hjemmetjeneste, og fysioterapeutene spesielt.
– Skal arbeide sammen
I en epost skriver kommunen at deres mål først og fremst er å gi mer helhetlige tjenester, styrke brukernes egenmestring og sikre bedre bruk av samlet kompetanse på tvers av faggrupper. De skriver også at den nye modellen bestående av vurderingsteam, helseteam og ressursteam skal arbeide sammen rundt brukeren.
Dette er spørsmålene vi sendte til kommunen, og svarene vi fikk fra kommunalsjef helse og omsorg, Helge Dragsund.
– Fysioterapeutene med avgjørende kompetanse
– Hvordan skal kommunen sikre at fysioterapeutene i hjemmetjenesten faktisk får brukt sin fagkompetanse når det bare er én fysioterapeut og én ergoterapeut i hvert vurderingsteam?
– Fysioterapeuter og ergoterapeuter har en sentral rolle i vurderingsteamene, sier Dragsund til Fysioterapeuten.
Han forteller at teamenes hovedoppgave er å gjennomføre tverrfaglig kartlegging, vurdering og rehabilitering av nye pasienter.
Dragsund presiserer at fysioterapeutens kompetanse er avgjørende for å vurdere funksjon, aktivitetsnivå, rehabiliteringspotensial, behov for hjelpemidler og tiltak som kan bidra til økt egenmestring.
– Når flere profesjoner kartlegger sammen, får vi et mer helhetlig bilde av både hva brukeren trenger hjelp til, og hva brukeren kan mestre selv. Ulike faggrupper ser ulike sider av samme situasjon. Det gir et bedre grunnlag for å sette inn riktig tiltak tidlig og unngå mer omfattende tjenester enn nødvendig, sier han.
Dragsund sier også at hensikten med den tverrfaglige organiseringen er at faggruppene skal arbeide tettere sammen og lære av hverandre.
– Vi mener dette vil bidra til at fysioterapeutisk kompetanse kommer tidligere inn i pasientforløpet og brukes mer systematisk i vurderingen av nye pasienter enn i dag.
Skal rehabilitere og bistå med pleie
– Hovedtillitsvalgt frykter at den nye modellen kan få et større pleie- enn rehabiliteringsfokus. Hva er kommunens svar?
– Rehabilitering og hverdagsmestring er sentrale mål i den nye modellen. Vurderingsteamene er etablert nettopp for å sikre at nye brukere blir vurdert bredt og tverrfaglig før det eventuelt settes inn varige tjenester, sier Dragsund.
– Vi er samtidig opptatt av at rehabilitering ikke skal ses isolert fra de behovene brukeren har i hverdagen.
Han forteller at derfor skal vurderingsteamene både kartlegge, rehabilitere og bistå med nødvendige pleie- og omsorgstiltak i vurderingsperioden.
– Målet er at flere brukere skal klare seg selv eller med mindre omfattende tjenester enn de ellers ville hatt behov for.
– Ut fra behov
– Fysioterapeutene skal inngå i turnus og kan få oppgaver knyttet til pleie og medikamenthåndtering. Hvor stor del av arbeidstiden forventer kommunen at fysioterapeutene bruker på oppgaver som ikke er fysioterapi?
– Det er ikke satt et prosentmål for hvor stor andel av tiden fysioterapeuter skal bruke på bestemte oppgaver. Arbeidsinnholdet vil variere ut fra pasientenes behov, presiserer Dragsund.
Han sier at fysioterapeuter først og fremst skal bidra med sin fagkompetanse innen kartlegging, funksjonsvurdering, rehabilitering og veiledning.
– Samtidig bygger modellen på et tverrfaglig lagarbeid der alle ansatte i vurderingsteamet bidrar til å dekke pasientens behov i vurderingsperioden.
Dragsund legger til at enkelte pleie- og omsorgsoppgaver derfor vil inngå som en naturlig del av arbeidet, særlig når dette er relevant for vurdering av funksjon, opptrening og egenmestring i dagliglivet.
– Brukerne skal få det de har behov for
– Hva skjer dersom en fysioterapeut eller ergoterapeut blir syk?
Hvordan fravær håndteres vil avhenge av fraværets varighet, brukernes behov og den konkrete bemanningssituasjonen. Den nye organiseringen legger opp til samarbeid på tvers av team og virksomheter, og det vurderes løsninger som skal bidra til robusthet ved sykefravær, sier Dragsund.
Han forteller at målet er at brukere fortsatt skal få de faglige vurderingene og den oppfølgingen de har behov for.
Og legger til at det samme vil gjelde for fravær for sykepleier, vernepleier, helsefagarbeider og fagkonsulent.
Forventer resultater
– Kommunen viser til at rundt 70 prosent av nye brukere i tidligere prosjekt kunne avsluttes uten videre tjenester. Hvor mye av dette resultatet kan tilskrives fysioterapi og ergoterapi?
– Vi har ikke grunnlag for å knytte resultatet til én bestemt yrkesgruppe. Vi har tro på at det er den tverrfaglige effekten som vil gi resultatene gjennom tverrfaglig samarbeid hvor flere profesjoner har bidratt med ulike perspektiver og tiltak, sier han.
Dragsund legger vekt på en samlet innsats:
– Fysioterapeuter og ergoterapeuter har vært viktige bidragsytere i arbeidet med funksjonskartlegging, rehabilitering og hjelpemiddelformidling, men effekten må vurderes som et resultat av den samlede innsatsen fra teamet.
Noen konkrete mål, som kan justeres
– Hvilke konkrete mål skal brukes for å vurdere om den nye organiseringen lykkes?
– Kommunen vil evaluere både bruker-, tjeneste- og medarbeiderperspektivet, forteller han.
Dragsund lister opp 11 punkter (se innholdsboks).
Og legger til at justeringer vil foregå kontinuerlig, og at en større evaluering av den nye modellen er planlagt før påsken 2027.
– Skal sammen bidra til riktige tiltak
– Dersom målet er mer hverdagsmestring og rehabilitering, hvorfor er fysioterapeuter og ergoterapeuter i mindretall i teamene?
– Vurderingsteamene skal ivareta hele bredden i pasientenes behov. Brukerne som henvises til teamene vil ofte ha behov som strekker seg utover rehabilitering alene, og teamene er derfor satt sammen av flere faggrupper med komplementær kompetanse, forteller han.
Dragsund presiserer at målet ikke er at én profesjon skal være dominerende, men at de ulike faggruppene sammen skal bidra til helhetlige vurderinger og riktige tiltak.
– Fysioterapeuter og ergoterapeuter tilfører viktig kompetanse som skal komme hele teamets arbeid til gode gjennom tett samarbeid med øvrige yrkesgrupper.
– Vil legge til rette
I tillegg skriver kommunalsjefen for helse og omsorg i Stavanger at bakgrunnen for omstillingen er et tydelig behov for å utvikle tjenestene slik at kommunen også i fremtiden kan gi gode helse- og omsorgstjenester til innbyggerne.
– Vi ser på fysioterapeuter og ergoterapeuter som viktige fagpersoner i denne utviklingen, og vi mener den nye organiseringen vil legge til rette for tidligere innsats, mer tverrfaglig samarbeid og økt fokus på brukernes ressurser og muligheter for å mestre egen hverdag.
