Mer til sykehus og eldre i regjeringens budsjettforslag

Onsdag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027. For spesialisthelsetjenesten foreslås en samlet ramme på om lag 250 milliarder kroner.

– Det tar oss til en historisk høy ramme på 250 milliarder kroner, som blant annet skal bidra til lavere ventetider, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre til NRK onsdag morgen.

Les mer om forslaget til statsbudsjett på regjeringens nettsider. 

Øker aktivitetsfinansieringen

Et av de mest sentrale grepene i budsjettforslaget er at andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) økes fra 30 til 40 prosent.

Ordningen innebærer at deler av sykehusenes inntekter er knyttet til aktiviteten de utfører. Regjeringen mener endringen vil bidra til økt pasientbehandling og kortere ventetider.

Forslaget innebærer samtidig at regjeringen beveger seg bort fra linjen som de siste årene har lagt større vekt på rammefinansiering av sykehusene. Vestre har imidlertid tidligere understreket at han ikke ønsker å gå tilbake til nivået på 50 prosent innsatsstyrt finansiering som ble innført under Solberg-regjeringen.

Vil belønne sykehus som kutter ventetidene

Regjeringen foreslår også en ny nasjonal insentivordning på rundt 720 millioner kroner.

Pengene skal fordeles etter resultater, og sykehus som lykkes med å øke aktiviteten og redusere ventetidene vil kunne få ekstra uttelling.

Ifølge regjeringen skal ordningen finansieres innenfor sykehusrammen.

Viderefører samhandlingstilskudd

I budsjettforslaget videreføres rekrutterings- og samhandlingstilskudd på om lag 350 millioner kroner.

Midlene skal blant annet gå til utprøving av nye samhandlingstiltak mellom ulike deler av helsetjenesten, inkludert prosjekter som inngår i det såkalte Prosjekt X.

Regjeringen skriver at tiltakene skal bidra til en mer sammenhengende helsetjeneste for pasientene.

Fortsatt satsing i nord

Regjeringen vil videreføre særskilte tilskudd til Helse Nord på til sammen om lag 565 millioner kroner i 2027.

Midlene fordeles slik:

220 millioner kroner til rekruttering og stabilisering av personell.

100 millioner kroner til rekrutterings- og samhandlingstilskudd.

160 millioner kroner til å opprettholde akuttilbud.

45 millioner kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenesten i Alta.

40 millioner kroner til beredskap og akuttjenester i Kirkenes.

Eldreløftet

– Vi investerer i Eldreløftet for å skape trygghet for helsa for alle eldre i Norge, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Eldreløftet ble lansert i 2025 og er Arbeiderparti-regjeringens satsing på ulike deler av eldreomsorgen, blant annet sykehjemsplasser og mobilisering av frivilligheten.

– For å gi trygghet til eldre og pårørende prioriterer Arbeiderparti-regjeringen støtte til flere sykehjemsplasser, tilskudd til eldre som vil gjøre hjemmene sine aldersvennlige, midler som frivilligheten kan bruke for å ta i bruk eldrekrafta og ikke minst høreapparatgarantien, sier Vestre.

Det settes blant annet av 4.064 millioner kroner i tilsagnsramme for investeringstilskudd til omtrent 1750 heldøgns omsorgsplasser for 2027, der minst 30 prosent er satt av til heldøgns omsorgsplasser som skal gi netto tilvekst i kommunene som mottar tilskudd.

«Aktivitetstiltak for Eldrekrafta» blir styrket med 20 millioner kroner, til totalt 91,3 millioner kroner.

Dobbelt så mye til kvinnehelseforskning

Som tidligere varslet foreslår regjeringen å doble den øremerkede satsingen på kvinnehelseforskning.

Les også: Regjeringen vil bruke 40 millioner på kvinnehelse-forskning

Bevilgningen økes fra 20 til 40 millioner kroner i 2027.

Bedre beslutningsstøtte til sykmeldere

– Det må gjøres mer fra alle parter for at flere kan være i jobb, skriver regjeringen i en pressemelding.

For 2027 foreslår de derfor å øke bevilgningene med 78 millioner kroner gjennom:

- 20 millioner kroner for å hjelpe pasienter med psykiske eller muskel- og skjelettutfordringer raskere tilbake i jobb, gjennom bedre samarbeid mellom Nav og helsetjenesten.

- 30 millioner kroner til bedre beslutningstøtte for legene.

- 27,8 millioner kroner til utvikling av ny digital sykemelding, og bedre utveksling av informasjon mellom Nav og helsetjenesten.

Regjeringen foreslår å bruke 30 millioner kroner for bedre beslutningsstøtte til fastlegene og andre sykemeldere. Målet er å gi bedre tilgang til de faglige retningslinjene fra Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– Fastlegene har en sentral rolle i sykefraværsarbeidet, og vi må gi dem bedre støtte i dette arbeidet. Det er stor variasjon i sykmeldingspraksis. Mange fastleger ønsker flere verktøy i sitt sykmeldingsarbeid, som gir faglig støtte til å si nei til sykmelding når det ikke er riktig medisin og folk heller burde være helt eller delvis i jobb. Her vil vi bidra, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Midlene skal blant annet gå til å utvikle enklere visning av en nasjonal faglig retningslinje for sykmeldingsarbeid og for bedre funksjonsvurderinger i legenes elektroniske pasientjournalsystemer.

Regjeringen foreslår også å bruke 27,8 millioner kroner til å forbedre informasjonsutvekslingen mellom Nav og helsetjenesten. Det er ment å bidra til bedre kvalitet på opplysningene, redusere ressursbruk og øke rettssikkerheten.

Som en del av dette arbeidet utvikles i første omgang en ny sykmeldingsløsning. Det vil ifølge regjeringen gi bedre kvalitet på sykmeldingsopplysningene og mer effektiv saksbehandling.

300 millioner mer til psykisk helse

Regjeringen vil også øke bevilgningen til psykisk helse med 300 millioner kroner neste år. Pengene skal gå til en rekke tiltak, blant annet å styrke døgnkapasiteten i psykisk helsevern og til etablering av flere lavterskeltilbud i kommunene.

I forslaget til statsbudsjettet for foreslår regjeringen å styrke tilskuddsordningen til etablering og utvikling av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud med 60 millioner kroner. I tillegg begrunnes 80 millioner av økningen i kommunenes frie inntekter med psykisk helse. Totalt har regjeringen i planperioden trappet opp med 500 millioner kroner for å styrke tilbudet innen psykisk helse for innbyggerne ute i kommunene, ifølge en pressemelding.

Regjeringen foreslår å styrke tilskuddsordningen til etablering og utvikling av kunnskapsbaserte lavterskeltilbud med 60 millioner kroner. I tillegg begrunnes 80 millioner av økningen i kommunenes frie inntekter med psykisk helse. Totalt skriver regjeringen at de har i planperioden har trappet opp med 500 millioner kroner for å styrke tilbudet innen psykisk helse for innbyggerne ute i kommunene.

– Lavterskeltilbud i kommunene er viktig for å sikre at folk får tidlig og god hjelp. Jo tidligere vi klarer å gi hjelp, jo bedre er det for den enkelte og for samfunnet. Sammen med styrkingen av døgntilbudene for de mest alvorlig syke pasientene er dette en viktig prioritering i 2027, sier Vestre.

Regjeringen støtter også opp om Senter for psykisk helse i Trondheim. 

Senteret skal bidra til et bedre tilbud om psykisk helsehjelp i Midt-Norge. 

Trening som medisin

Regjeringen vil også bevilge 10 millioner kroner for å stimulere til utprøving i helseforetak innenfor området intensiv trening, eller trening som medisin.

Midlene stilles til disposisjon for de regionale helseforetakene som etter en prosess skal peke ut aktuelle helseforetak. 

KI-satsing

Regjeringen vil også gi innbyggerne en kvalitetssikret KI-tjeneste, som kan svare på spørsmål om symptomer, plager og prøvesvar. Tjenesten skal være tilpasset norsk helseteneste, og regjeringen foreslår 20 millioner kroner til etableringen.

– Mange googler ikke lengre symptomene sine, de spør KI. Det kan vi ikke stoppe, og vi bør heller ikke prøve. Vi må levere trygghet for helsa der folk er, og derfor vil vi ha en offentlig KI-tjeneste – en svartjeneste for helserelaterte spørsmål – som gir innbyggerne trygge og kvalitetssikrede svar tilpasset den norske helsetenesten, sier Vestre.

Overføringene til blant annet Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet foreslås redusert med til sammen 200 millioner kroner.