Derfor er de på verdenskongressen i Tokyo

TOKYO: Michael Suppanz fra Østerrike er programdirektør for fysioterapeututdanningen, og forsker ved Carinthia University i Østerrike. 

Suppanz skal presentere en poster på kongressen, der forskere har sett på om man kan skille mellom friske personer og de med muskel- og skjelettplager ved å benytte måleinstrumenter på smart-telefoner.  Forskerne har blant annet målt steglengde og tid brukt fra hæl til forfot ved gange, ved å måle trykk mot underlaget.

Det har også vært litt tid til sightseeing, forteller han. Gruppen kom nemlig for tre dager siden, og har rukket å se seg om i den japanske metropolen.  

Sør-Afrika

Monique Koopman, Heather Talberg og Natalie Benjamin-Damons kommer fra Sør-Afrika, nærmere bestemt fra Johannesburg og Cape Town.  De har jobbet som fysioterapeuter i henholdsvis 25, 14 og 30 år.

De representerer det sørafrikanske fysioterapiforbundet. Selv om de håper å lære mye om utviklingen innen fysioterapifaget generelt, er mingling også en viktig post på programmet.

- Vi gleder oss aller mest til å knytte kontakter over landegrensene.

- Vi ønsker å være i stand til å samarbeide raskere globalt. Ingen fysioterapeut i noe land skal drive siloarbeid. Vi må være samarbeidsorienterte i all innsats som vi legger ned, sier de samstemt.

- Hvorfor er det så viktig?

- For å fremme profesjonen, og hele tiden utvikle oss som fysioterapeuter, sier de.

Danmark 

Thorvaldur Skuli Palsson er PhD og forskningsleder ved Institutt for fysioterapi og ergoterapi, og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin ved Aalborg Universitet.

Sammen med Steffen Wittrup McPhee Christensen, PhD, og førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap og teknologi (HST) ved Aalborg Universitet (AAU), er de klare for kongress i Tokyo,

De holder til i Aalborg, Danmark, begge to.

- Vi skal presentere to postere om self management. Den ene handler om egenhåndtering av bevegelsesapparatet, nærmere bestemt ekstremitetene. Den andre handler om rygg og mage, sier  Thorvaldur Skuli Palsson.

- Jeg gleder meg mest til å se på de andre posterne, fordi det er der man ser hva som er nytt, og hva som kommer til å skje innen faget i de neste to, tre fire årene. I min verden er det mye mer interessant enn det som kommer frem i foredragene. Det er kjent stoff, vi har kunnet lese om det allerede, ser Christensen.

- Hvorfor er det bra for fysioterapeutene hjemme i Danmark at dere tar turen til verdenskongressen? 

- Igjen er det postere som er svaret. Vi tar med oss nyeste nytt innen faget hjem, samtidig som vi får et innblikk i hvordan andre land jobber. Selv om mange av landene som deltar er like Danmark med hensyn til oppbyggingen av helsevesenet, er det likevel forskjeller på hvordan vi driver fysioterapitjenesten, sier Christensen.