Forsker om samtidige kognitive og fysiske svekkelser etter hjerneslag: – Relativt vanlig og forbundet med en dårligere prognose

Einstad har siden 2017 forsket på sammenhengen mellom kognitiv og fysisk funksjon hos pasienter rammet av hjerneslag. Hun har nylig skrevet en doktorgradsavhandling på temaet. Forskningen hennes baserer seg på data fra den norske multisenterstudien Nor-COAST og har inkludert mellom 348 og 567 slagrammede pasienter.

– Jeg ønsket å identifisere risikoen for funksjonsfall hos disse pasientene. Tidligere studier, blant populasjoner uten hjerneslag, har vist at en samtidig svekkelse utgjør en større risiko, forteller hun.

Hun mener en kombinert kognitiv og fysisk kartlegging av pasientene kan ha klinisk verdi.

– Kognitive og fysiske svekkelser vurderes ofte separat i rehabiliteringssammenheng. Våre funn viser at en kombinasjon av testene kan gi tilgang på mer informasjon om skaden, sammenlignet med tradisjonelle slagverktøy, forteller Einstad.

Svekkelsene fulgte hverandre

I studien har Einstad undersøkt både forekomst og betydning for prognose ved samtidige svekkelser. Pasientene gjennomførte et testbatteri som blant andre inkluderte de validerte testene Montreal Cognitive Assessement (MoCA ) og Short Physical Performance Battery (SPPB). Testene ble utført ved slagtidspunktet og etter henholdsvis 3 og 18 måneder.

Einstad forteller at det ble funnet en høy forekomst av samtidige svekkelser hos de slagrammede pasientene.

– En av fem pasienter hadde en samtidig redusert score på kognitive og fysiske tester. Det virker som om svekkelsene følger hverandre, sier hun.

Og forklarer:

– Vi startet med å undersøke sammenhengen mellom score på tre kognitive og tre fysiske tester, og forekomsten av en kombinert svikt. Da fant vi at fysisk funksjon og gripestyrke var forbundet med global kognisjon, eksekutiv funksjon samt hukommelse.

Einstad kan fortelle at en kombinert lav score på fysiske og kognitive tester også var forbundet med en dårligere prognose.

– Vi tok utgangspunkt i en kombinasjon av to av testene i batteriet, SPPB og MoCA, for å se om det var mulig å forutse prognose basert på testresultater. Det viste seg at pasientene som hadde en redusert kombinert score, stabiliserte seg på et lavere funksjonsnivå, sammenlignet med pasientene som hadde redusert score på ingen eller kun en av testene, forklarer hun.

Og legger til:

- Vi trodde vi skulle finne et ytterligere funksjonsfall i tiden mellom 3 og 18 måneder, men det viste seg at alle som hadde kombinert svikt, stabiliserte seg på et lavere nivå allerede tre måneder etter slagtidspunktet.

Tok ikke hensyn til rehabiliteringsinnsats

Einstad forteller at pasientene som ble inkludert i studien, hadde mottatt forskjellig grad av rehabilitering ved oppfølingstidspunktet.

– Vi hadde informasjon om hvilke tjenester de hadde mottatt, men det er ikke inkludert i studien. Det fantes variasjon blant pasientene. Vi var ute etter å identifisere risiko og tenker derfor at funnene uansett har en viktig klinisk betydning for oppfølging av slagpasienter i fremtiden, forteller hun.

Kan fungere som en risikomarkør

Einstad mener funnene kan ha praktisk betydning for hvordan slagrammede pasienter testes og for hvordan funksjon vurderes.

– Det kan være utfordrende å kombinere fysiske og kognitive mål i en og samme test. Men den kognitive kapasiteten kommer gjerne til uttrykk i pasientens respons på det fysiske opplegget i rehabiliteringsplanene. Fysioterapeuten kan da være observant på pasientens evne til å utføre fysiske oppgaver eller ta instrukser og dermed danne seg et godt bilde av pasientens kognitive funksjon, sier hun.

Og legger til:

– Jeg tror det er kjempeviktig at fysioterapeuten legger merke til og tar hensyn til pasientens kognitive funksjon ved utarbeiding av en fysisk rehabiliteringsplan i samspill med pasienten.

Einstad mener at observasjoner av svekket kognitiv eller fysisk funksjon gir grunnlag for videre utredning av samtidige svekkelser og en vurdering av hjelpebehov.

– Oppdagelsen av samtidige svekkelser gir viktig informasjon om pasienten. Vi fant at en kombinert testing kunne fungere nærmest som en risikomarkør for funksjonsfall. Finner man utslag på enten en kognitiv eller fysisk test, bør man derfor vurdere pasienten videre med tanke på prognose og videre hjelpebehov, sier hun.

Hun mener en kartlegging av samtidige svekkelser er viktig for pasientens videre rehabiliteringsforløp.

– Hos eldre vil det å stabilisere seg på et lavt funksjonsnivå være uttrykk for en skrøpelighet, og disse pasientene krever mer oppfølging av kommunehelsetjenesten. Skrøpelighet er en kjent risikofaktor for sykdom og skade. Disse eldre har en mye høyere risiko for å bli utsatt for hoftebrudd, forklarer hun.

Ønsker seg en ambisiøs rehabiliteringsplan

Einstad mener funnene legger opp til at det bør satses på tidlige og ambisiøse rehabiliteringstiltak for pasienter med samtidige svekkelser.

– Funnene våre bekrefter tidligere forskning som foreslår et «gyllent vindu» for rehabilitering, som innebærer en periode i den subakutte fasen etter hjerneslaget hvor rehabiliteringspotensialet er størst. Det kan argumenteres for at man bør legge inn en god innsats i de tre første månedene. Her vil det tverrfaglige teamet rundt pasienten bli viktig for å identifisere og behandle både fysiske og kognitive svekkelser etter slaget, forklarer hun.

Hun tror at en ambisiøs tidlig innsats kunne få en spesielt stor betydning for pasientene med samtidige svekkelser.

– Dersom man lykkes med å redusere svekkelsene og fjerne den samtidige faktoren, kan det kanskje gå bedre med disse pasientene. Det har selvfølgelig stor betydning for pasienten, men det kan også ha en samfunnsøkonomisk gevinst. Det vi uansett kan si på dette tidspunktet, er at dersom pasienten går med en kombinert svikt i tre måneder, er dette forbundet med en dårligere prognose.

Einstad håper fremtidig forskning kan inkludere enda flere testpunkter over et større tidsperspektiv.

– Det finnes data i den store befolkningsstudien HUNT, som inkluderer både MoCA og SPPB. Det hadde vært veldig spennende å undersøke slagpasienters funksjonsfall sammenlignet med andre pasientgrupper, sier hun.