Kommunekommisjonen foreslår å avvikle kompetansekrav i norske kommuner: - Et svært dårlig forslag
Det er både dyrt og vanskelig å rekruttere en del helseprofesjoner inn i kommunene, er av argumentene fra kommisjonen, som mener kommunene selv er i stand til å vurdere sine behov.
Forslagene fra Kommunekommisjonen innebærer at kommunesektoren vil få økt handlingsrom til å organisere og innrette sine tjenester i tråd med lokale behov og prioriteringer.
– Den statlige styringen har blitt for sterk. At omfanget av styringen er stort, og at det har vært økende, det er meget godt dokumentert, sa Signy Irene Vabo under fremleggelsen av rapporten.
Kan gi ulike konsekvenser
Hvilke konsekvenser den økte lokale handlefriheten vil medføre for tjenestetilbudet, avhenger av hvordan kommunene selv prioriterer, dersom dette blir en realitet.
"I hvilken grad kommunene vil utnytte den økte handlefriheten til å gjøre endringer i tjenestetilbudet, vil også kunne avhenge av kapasitet og kompetanse lokalt. På noen områder vil trolig tjenestetilbudet bli redusert som følge av forslagene. På den andre siden vil tjenestetilbudet på andre områder som kommunen velger å prioritere opp, kunne bli bedre", skriver kommisjonen i rapporten.
Under fremleggelsen sa Vabo også dette:
– Det som er veldig viktig å understreke her, er at dette ikke betyr at leger, sykepleiere og fysioterapeuter forsvinner fra kommunene. I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven har kommunene ansvar for å tilby forsvarlige tjenester, og i det ligger det helt klart et krav om nødvendig kompetanse.
Rapporten er den første i en totrinnsprosess, og den sendes nå ut på offentlig høring. Kommunekommisjonen legger samtidig rammer for en andre delutredning, som skal være ferdig i løpet av 2026. Denne skal gå dypere inn i ytterligere forslag til endringer i statens styring av kommunesektoren.
Ergoterapeuter og psykologer
Ergoterapeuter og psykologer er av helseprofesjonene som blir nevnt spesifikt som eksempler i rapporten fra Kommunekommisjonen:
"En oppheving av kravet om å ha knyttet til seg psykolog og ergoterapeut vil være en reduksjon i de statlige kravene som stilles til kommunene, og vil dermed gi kommunene økt handlingsrom til å tilpasse tjenestene ut fra lokale behov og forutsetninger. Men opphevingen av kravet vil også kunne føre til at færre kommuner vil knytte til seg psykolog og ergoterapeut. Det kan ikke utelukkes at dette i noen tilfeller kan ha negative konsekvenser for tjenestetilbudet til enkelte grupper av innbyggere. Samtidig vil ressursene som frigjøres ved en slik omprioritering kunne benyttes på andre områder, der behovene lokalt vurderes som større. Det samlede tjenestetilbudet kan dermed bli bedre, når ulike tjenester ses i sammenheng."
I tillegg til ergoterapeuter og psykologer, skal alle norske kommuner knytte til seg lege, jordmor, fysioterapeut, sykepleier og helsesykepleier.
Mener hver kommune selv er i stand til å vurdere behov
Kommisjonens flertall mener at eventuelle negative konsekvenser vil være begrensede, ettersom kommunenes ansvar for å tilby forsvarlige helsetjenester vil ligge fast:
"Kommisjonen har tillit til at kommunene selv er i stand til å vurdere hvilken kompetanse som både er hensiktsmessig og praktisk mulig å rekruttere i den enkelte kommune", skriver de i rapporten.
Kommisjonen mener større lokal frihet kan styrke effektivitet og målretting, men kan også føre til mer variasjon i tilbudet på tvers av landets kommuner. Noen tjenester kan bli styrket, andre kan bli redusert – alt etter lokale prioriteringer og kapasitet.
Rapporten anslår at om lag 5,7 milliarder kroner som i dag gis som øremerkede tilskudd, kan fordeles etter ordinære inntektssystemkriterier.
Ikke enstemmig
Ikke alle kommisjonens medlemmer er enige om å skrote kompetansekravet. Både Utdanningsforbundets leder, Geir Røsvoll, og Eli Rudi, som er pasient- og eldreombud i Oslo kommune, mener kompetansekravet må beholdes.
- Svært dårlig forslag
- Det er et svært dårlig forslag som vil gi dårligere tjenester, øke forskjellen mellom kommunene og redusere pasientsikkerheten, sier forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, Stig Fløisand i en nyhetsmelding på fysio.no.
Han frykter at forslaget vil lede til et mer todelt helsevesen, hvor de som kan betale for seg får den beste helsehjelpen:
- I Norge skal alle ha krav på den samme helsehjelpen uansett hvor de bor. Vedtas forslaget til Kommunekommisjonen reduseres kvaliteten og tryggheten til pasientene, og kommunenes evne til å tilby likeverdige tjenester svekkes.
NFF skriver i den samme meldingen at kompetansekravene i sin tid ble innført for å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester etter overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. De er en garanti for at innbyggerne får helsehjelp fra kvalifisert personell, og bidrar til nødvendig kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap.
- Når politikerne nå skal ta stilling til forslagene, håper vi de vil sette pasientene først, og slå fast en gang for alle at vi fortsatt skal ha en trygg, faglig forsvarlig og sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste i Norge, sier Fløisand.
Unio vil heller se på kommunestrukturen
– Når flertallet i kommisjonen går inn for å fjerne kompetansekrav uten å konsekvensutrede, frykter vi at det vil gå ut over kvaliteten på velferden og tjenestene til innbyggerne dersom anbefalingene fra kommisjonen blir gjennomført. Det kan fort ramme de mest utsatte og svakeste gruppene og kan på sikt bli veldig kostbart for samfunnet, sier Unio-leder Steffen Handal til Unio.no, og viser til at Unios medlem i kommisjonen har tatt ut tre dissenser.
Han mener det er viktigere at befolkningen får et solid, faglig velferdstilbud enn at kommunegrensene forblir som de er:
- God og kompetent bemanning med sterke fagmiljøer og fagfellesskap er avgjørende for kvaliteten på tjenestene. Mye viktigere enn antall kommunedirektører og rådhus. Og sammen med lønn og arbeidsmiljø er de helt avgjørende, sier Handal.
84 prosent hadde psykologkompetanse
Ifølge rapporten hadde om lag 84 prosent av kommunene psykologkompetanse i 2024, gjennom ansettelse, samarbeid eller kjøp av tjenester.
Når det gjelder ergoterapikompetanse, var det ifølge rapporten registrert ergoterapeutårsverk i underkant av 90 prosent av norske kommuner.
"Over 40 kommuner er ikke registrert med ergoterapeutårsverk i KOSTRA i 2024, i all hovedsak små kommuner med under 3 000 innbyggere. Statistikken for ergoterapeutårsverk (i motsetning til tallene referert over om psykologkompetanse) tar imidlertid ikke hensyn til interkommunale samarbeid eller kjøp og salg av tjenester over kommunegrenser, så andelen kommuner med tilgang på ergoterapeutkompetanse er trolig høyere", heter det i rapporten.
Når det gjelder fysioterapikompetanse, viser KOSTRA-tall fra 2024 at alle norske kommuner har tilgang på fysioterapitjenester. Det vil si at ingen kommuner har 0 fysioterapeut-årsverk, og gjennomsnittlig antall fysioterapeuter (årsverk) i norske kommuner er om lag 15, ut fra et totalt antall på 5348.
Lærernormen foreslås skrotet
Et flertall i kommisjonen ønsker også å avvikle lærernormen. Den setter et tak på antall elever per lærer i grunnskolen.
