Gerty Lund mener det er tid for handling: - Det må ikke stå like dårlig til om 24 år, sier hun.
Foto: Bo Mathisen
Kvinnehelse: - Tid for handling!
- Kvinnehelseutvalget fant at det har skjedd svært lite mellom 1999 og 2023. Det må ikke stå like dårlig til om nye 24 år sier forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Gerty Lund.
«Til tross for at kvinnehelse er satt på dagsorden og har fått økt oppmerksomhet de siste årene, er det utvalgets klare oppfatning at kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status», konkluderes det i den 298 sider lange rapporten som ble lagt frem for helseminister Ingvild Kjerkol forrige uke.
Oversett kjønnsforskjellene
– Vi har oversett den store forskjellen mellom kvinner og menn, og det har fått konsekvenser for kvinners helse, sa utvalgsleder for Kvinnehelseutvalget - Christine Meyer - under presentasjonen.
– Vi vet at
kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av
sykdom. Dette perspektivet mener utvalget må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester
for alle, uavhengig av kjønn. Når vi overser den store forskjellen, lykkes vi
ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for alle, sa
Christine Meyer etter at rapporten ble fremlagt.
Hun la til:
– Det er et tankekors
at mange av funnene og anbefalingene fra forrige NOU om kvinners helse fra 1999
er minst like aktuelle i dag. Lite har blitt gjort for å følge opp de tiltakene
som ble foreslått sist gang. Det kan ikke være slik at kvinners helse utredes
hvert 20. år, og så legges rapportene i en skuff. Kvinnehelse kan ikke
kvitteres ut med småpenger til forskning, dette handler faktisk om
grunnleggende pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten.
Forbundsleder: – Trist
– Det er trist å se at lite har forandret seg siden
forrige NOU i 1999 med hensyn til kvinnehelse, men heller ikke veldig
overraskende. Kvinnehelseutvalget som la frem NOU'en torsdag, har den senere
tiden fått en god del oppmerksomhet – godt hjulpet av media. Så gjenstår det å
se om det gir noen endring innenfor forskningsområdene og utdanningene innen
f.eks. medisin og fysioterapi, sier Gerty Lund til Fysioterapeuten.
Ros til NFFs faggruppe
– Hvordan er utviklingen innen fysioterapi? Har kvinnehelse fått en større plass i faget de
senere år?
– Jeg synes NFFs
faggruppe for kvinnehelse gjør en utrolig flott jobb med å prøve å få løftet
fagfeltet. De har mye kunnskap og ønsker å bidra i enda større grad. Det er
ikke lett å nå frem hos myndighetene for at kvinner f.eks. etter fødsel skal ha
tilbud om en time med fysioterapeut for å få råd og veiledning om hvordan komme
i form igjen etter fødselen, og at dette er et tilbud som vil kunne plukke opp
kvinner som står i fare for å få varige problemer om de ikke får et tilbud om
hjelp, sier hun.
Videre gir hun andre eksempler:
– Fysioterapeuter
er generelt obs på kvinner og osteoporoseproblematikk. Vi vet at kvinner f.eks.
er mer disponert for lårhalsbrudd enn menn og at dette i mange tilfeller kunne
ha vært unngått ved trening og oppfølging på andre måter. Fallforebyggende
trening er et eksempel på forebyggende tiltak.
– Det er både interessant og trist at når det forskes på atrieflimmer hos deltakere i
Birkebeinerrennet, så har den vært utført på menn. Jeg spurte en av forskerne
som la frem studien for noen år siden om symptomene var like for kvinner og
menn. Da fikk jeg som svar at de ikke hadde sett på kvinner. Jeg tror muligens
at de har sett på dette senere, uten at jeg har fått det bekreftet. Vi vet for øvrig i dag at ulike hjertesykdommer arter seg til dels nokså forskjellig med
hensyn til symptomer hos menn og kvinner. Det tror jeg vi som fysioterapeuter
er oppmerksomme på, men vi kan sikkert også bli bedre på dette området, legger Lund til.
– Hvordan jobber NFF sentralt med å rette interessen mot
kvinnehelse?
– NFF sentralt svarer på høringer og
sier noe om kvinnehelse der hvor det er naturlig. Da kvinnehelseutvalget ble
nedsatt gjorde vi flere forsøk fra NFF for å få en plass i utvalget. Noe vi
dessverre ikke lyktes med.
– Ifølge NFFs
eget nettsted fysio.no var det per 27.februar 19 spesialister eller
spesialfysioterapeuter innen kvinnehelse i Norge. Hva tenker du om dette
tallet?
– 19 spesialister eller
spesialfysioterapeuter fordelt på 19 helseforetak og 356 kommuner sier seg vel
selv – det gjør det utfordrende å skulle få et likeverdig tilbud uansett hvor
du bor.
– Hvordan kan NFF påvirke politisk for å fremme kvinners
helsevilkår?
– Kvinners helsevilkår er et av flere temaer
vi tar opp i møte med ulike politikere enten vi snakker om stortingspolitikere,
regjeringsmedlemmer eller lokalpolitikere.
Flest mannlige spesialister innen manuellterapi - som tjener best
– Vet man noe om lønnsforskjeller mellom kvinnelige
og mannlige fysioterapeuter? Hva tror du ligger til grunn for
forskjellene (hvis de finnes)?
– Det vi vet er at andelen mannlige fysioterapeuter er større innenfor selvstendig næringsdrift enn blant
offentlig ansatte. Det er større mulighet for å tjene mer som selvstendig
næringsdrivende enn som offentlig ansatt fysioterapeut. Vi ser også en større
andel menn blant fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi. Det er
manuellterapeutene som har de høyeste takstene av avtalefysioterapeutene, avslutter forbundslederen.
Les også:
Utvalg vil sette av en milliard kroner til kvinnehelse
Vi setter pris på å høre fra deg!
Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.