Kvinnehelse: - Tid for handling!

«Til tross for at kvinnehelse er satt på dagsorden og har fått økt oppmerksomhet de siste årene, er det utvalgets klare oppfatning at kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status», konkluderes det i den 298 sider lange rapporten som ble lagt frem for helseminister Ingvild Kjerkol forrige uke.

Oversett kjønnsforskjellene

– Vi har oversett den store forskjellen mellom kvinner og menn, og det har fått konsekvenser for kvinners helse, sa utvalgsleder for Kvinnehelseutvalget - Christine Meyer - under presentasjonen.

– Vi vet at kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Dette perspektivet mener utvalget må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle, uavhengig av kjønn. Når vi overser den store forskjellen, lykkes vi ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god kvalitet for alle, sa Christine Meyer etter at rapporten ble fremlagt.

Hun la til:

– Det er et tankekors at mange av funnene og anbefalingene fra forrige NOU om kvinners helse fra 1999 er minst like aktuelle i dag. Lite har blitt gjort for å følge opp de tiltakene som ble foreslått sist gang. Det kan ikke være slik at kvinners helse utredes hvert 20. år, og så legges rapportene i en skuff. Kvinnehelse kan ikke kvitteres ut med småpenger til forskning, dette handler faktisk om grunnleggende pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten.

Forbundsleder: – Trist

– Det er trist å se at lite har forandret seg siden forrige NOU i 1999 med hensyn til kvinnehelse, men heller ikke veldig overraskende. Kvinnehelseutvalget som la frem NOU'en torsdag, har den senere tiden fått en god del oppmerksomhet – godt hjulpet av media. Så gjenstår det å se om det gir noen endring innenfor forskningsområdene og utdanningene innen f.eks. medisin og fysioterapi, sier Gerty Lund til Fysioterapeuten.

Ros til NFFs faggruppe

– Hvordan er utviklingen innen fysioterapi? Har kvinnehelse fått en større plass i faget de senere år?

– Jeg synes NFFs faggruppe for kvinnehelse gjør en utrolig flott jobb med å prøve å få løftet fagfeltet. De har mye kunnskap og ønsker å bidra i enda større grad. Det er ikke lett å nå frem hos myndighetene for at kvinner f.eks. etter fødsel skal ha tilbud om en time med fysioterapeut for å få råd og veiledning om hvordan komme i form igjen etter fødselen, og at dette er et tilbud som vil kunne plukke opp kvinner som står i fare for å få varige problemer om de ikke får et tilbud om hjelp, sier hun.

Videre gir hun andre eksempler:

– Fysioterapeuter er generelt obs på kvinner og osteoporoseproblematikk. Vi vet at kvinner f.eks. er mer disponert for lårhalsbrudd enn menn og at dette i mange tilfeller kunne ha vært unngått ved trening og oppfølging på andre måter. Fallforebyggende trening er et eksempel på forebyggende tiltak.

– Det er både interessant og trist at når det forskes på atrieflimmer hos deltakere i Birkebeinerrennet, så har den vært utført på menn. Jeg spurte en av forskerne som la frem studien for noen år siden om symptomene var like for kvinner og menn. Da fikk jeg som svar at de ikke hadde sett på kvinner. Jeg tror muligens at de har sett på dette senere, uten at jeg har fått det bekreftet. Vi vet for øvrig i dag at ulike hjertesykdommer arter seg til dels nokså forskjellig med hensyn til symptomer hos menn og kvinner. Det tror jeg vi som fysioterapeuter er oppmerksomme på, men vi kan sikkert også bli bedre på dette området, legger Lund til.

– Hvordan jobber NFF sentralt med å rette interessen mot kvinnehelse?

– NFF sentralt svarer på høringer og sier noe om kvinnehelse der hvor det er naturlig. Da kvinnehelseutvalget ble nedsatt gjorde vi flere forsøk fra NFF for å få en plass i utvalget. Noe vi dessverre ikke lyktes med.

– Ifølge NFFs eget nettsted fysio.no var det per 27.februar 19 spesialister eller spesialfysioterapeuter innen kvinnehelse i Norge. Hva tenker du om dette tallet?

– 19 spesialister eller spesialfysioterapeuter fordelt på 19 helseforetak og 356 kommuner sier seg vel selv – det gjør det utfordrende å skulle få et likeverdig tilbud uansett hvor du bor.

– Hvordan kan NFF påvirke politisk for å fremme kvinners helsevilkår?

– Kvinners helsevilkår er et av flere temaer vi tar opp i møte med ulike politikere enten vi snakker om stortingspolitikere, regjeringsmedlemmer eller lokalpolitikere.

Flest mannlige spesialister innen manuellterapi - som tjener best

– Vet man noe om lønnsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige fysioterapeuter? Hva tror du ligger til grunn for forskjellene (hvis de finnes)?

– Det vi vet er at andelen mannlige fysioterapeuter er større innenfor selvstendig næringsdrift enn blant offentlig ansatte. Det er større mulighet for å tjene mer som selvstendig næringsdrivende enn som offentlig ansatt fysioterapeut. Vi ser også en større andel menn blant fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi. Det er manuellterapeutene som har de høyeste takstene av avtalefysioterapeutene, avslutter forbundslederen.

Les også:

Utvalg vil sette av en milliard kroner til kvinnehelse

Vi setter pris på å høre fra deg!

Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.