Utvalg ber om en milliard til kvinnehelse

Utvalg vil sette av en milliard kroner til kvinnehelse

Dette fremkommer i Kvinnehelseutvalgets rapport, som ble presentert for helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol torsdag.

Publisert Sist oppdatert

Kvinnehelseutvalgets 75 tiltak

Tiltak 1: Etablere en nasjonal komité for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Tiltak 2: Prioritere arbeidet med å innføre ny finansieringsmodell for fødselsomsorgen

Tiltak 3: Gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at finanseringsystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse

Tiltak 4: Gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk

Tiltak 5: Innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning

Tiltak 6: Øke finansiering av forskning knyttet til kvinners helse

Tiltak 7: Styrke Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Tiltak 8: Lyse ut midler til etablering av flere nasjonale senter for forskning på kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Tiltak 9: Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene

Tiltak 10: Etablere en tverrdepartemental arbeidsgruppe for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Tiltak 11: Opprette en sentral fagenhet for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Tiltak 12: Sikre befolkningen tilgang til gode helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi

Tiltak 13: Utrede nye finansieringsordninger for samhandling

Tiltak 14: Etablere systemer for å ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet

Tiltak 15: Gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner

Tiltak 16: Innlemme kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling i forskrift om felles rammeplan for helseog sosialfagutdanninger

Tiltak 17: Sikre at oppdatert kunnskap om medisinsk forskning på kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse er et nasjonalt krav i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS)

Tiltak 18: Etablere et samarbeidsnettverk for kjønn, helse og teknologi

Tiltak 19: Tilrettelegge for bedre utnyttelse av helsedata i arbeidet med kvinnehelse og kjønnsperspektiver i helse

Tiltak 20: Etablere bedre systemer for kunnskapsbasert praksis i psykisk helsevern

Tiltak 21: Oppdatere nåværende og gi ny kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no

Tiltak 22: Etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse

Tiltak 23: Øke helsekompetansen til ulike befolkningsgrupper. Lytte til kvinners stemmer Utvalget foreslår følgende tiltak for å sikre at kvinners egne erfaringer tas med i beslutningsprosesser som gjelder kvinners helse:

Tiltak 24: Etablere et brukerutvalg for kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Tiltak 25: Iverksette forskning på hvordan kvinner med kvinnelidelser blir behandlet i tjenestene

Tiltak 26: Utrede muligheten for et nasjonalt kvalitetsregister for kvinnehelselidelser

Tiltak 27: Nasjonal brukerundersøkelse om kjønnsforskjeller i pasienters møte med helsetjenesten.

Tiltak 28: Prioritere arbeidet med å gjøre helseog omsorgstjenesten bedre i stand til å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep mot barn.

Tiltak 29: Styrke helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten

Tiltak 30: Innføre fritak for egenandel ved legebesøk for ungdom mellom 16 og 18 år

Tiltak 31: Gjøre prevensjon gratis for alle under 25 år

Tiltak 32: Styrke tilbudet til barn og unge med spiseforstyrrelser

Tiltak 33: Styrke seksualundervisningen på barne- og ungdomsskolen

Tiltak 34: Heve kompetansen om kjønn og helse blant lærere og barnehagelærere

Tiltak 35: Prioritere forskning på psykiske lidelser

Tiltak 36: Prioritere forskning på effektiv behandling av psykiske lidelser og sikre at kunnskap og forskning ligger til grunn for behandling

Tiltak 37: Sikre effektive tiltak mot seksuell trakassering i skolen

Tiltak 38: Prioritere arbeidet med å sikre gode helsetjenester til pasienter med endometriose og adenomyose

Tiltak 39: Styrke vulvapoliklinikker i alle helseregioner Kvinner i etableringsfasen

Tiltak 40: Sikre trygg og god svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølging uavhengig av bosted

Tiltak 41: Styrke lavterskeltilbudet for mødrehelse i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Tiltak 42: Sikre systematikk i arbeidet med å kartlegge og følge opp psykiske helseplager under graviditet og etter fødsel

Tiltak 43: Styrke tilbudet om flerkulturell doula for gravide

Tiltak 44: Sikre papirløse gravide rett til helsetjenester i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel

Tiltak 45: Bedre oppfølging etter provosert abort og spontanabort

Tiltak 46: Prioritere elektronisk helsekort for gravide

Tiltak 47: Etablere kjønnsspesifikke behandlingstilbud for kvinner og menn innen rusomsorg

Tiltak 48: Sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel

Tiltak 49: Øke forskning på helsekonsekvenser av vold mot kvinner i tilknytning til samlivsbrudd

Tiltak 50: Oppnevne et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse Kvinner midt i livet

Tiltak 51: Etablere et nasjonalt kompetansesenter for kroniske smerter

Tiltak 52: Utvide muligheten for blå resept eller individuell refusjon i forbindelse med hormonbehandling i overgangsalderen

Tiltak 53: Øke kunnskapen om overgangsalder og arbeidsliv

Tiltak 54: Prioritere forebyggende behandling av beinskjørhet Eldre kvinner

Tiltak 55: Sikre geriatrisk kompetanse i helse- og omsorgstjenesten

Tiltak 56: Innføre retningslinjer for helse- og omsorgspersonell som sikrer at alle eldre pasienter blir spurt om de har erfaring med vold eller overgrep

Tiltak 57: Opprette et forskningsprogram om eldre kvinners helse

Tiltak 58: Hyppig, rutinemessig og systematisk medikamentgjennomgang hos eldre

Tiltak 59: Nasjonale retningslinjer for å sikre riktig bolig og kosthold for eldre

Tiltak 60: Kvalitetsutviklingsprosjekt for å sikre verdighetsbevarende omsorg ved livets slutt

Tiltak 61: Stimulere til mer forskning om samiske kvinners helse og samisk helse i et kjønnsperspektiv

Tiltak 62: Sørge for systematikk i arbeidet med å sikre samisk språk- og kulturkompetanse i helse- og omsorgstjenestene

Tiltak 63: Styrke tilskuddsordningen for fagutvikling og kompetanseheving i helseog omsorgstjenestene til samiske brukere

Tiltak 64: Utarbeide en nasjonal handlingsplan mot samehets og styrke den nasjonale innsatsen mot samehets

Tiltak 65: Sikre et likeverdig og kultursensitivt behandlingstilbud for samiske pasienter som har vært utsatt for vold og overgrep

Tiltak 66: Styrke krisesentertilbudet i det samiske bosettingsområdet

Tiltak 67: Etablere fagnettverk for samordning av selvmordsforebygging i den samiske befolkningen

Tiltak 68: Sikre at seksualundervisning tilbys på samiske språk

Tiltak 69: Styrke kunnskapsgrunnlaget om pårørende og utarbeide ny pårørendestrategi og handlingsplan

Tiltak 70: Utrede behov for endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene for pårørende

Tiltak 71: Øke kompetanse om pårørendesamarbeid blant helsepersonell

Tiltak 72: Prioritere arbeidet med å implementere pårørendeavtaler i helse- og omsorgstjenesten

Tiltak 73: Styrke tilskuddsordningen om helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver

Tiltak 74: Styrke og videreutvikle informasjon til pårørende på helsenorge.no

Tiltak 75: Styrke frivillighetens rolle i pårørendearbeid.

Siden mars 2021 har det blitt jobbet med å få en oversikt over kvinners helse i Norge. Man har også sett på kjønnsforskjeller. Kvinnehelseutvalget ble oppnevnt av den forrige regjeringen, og har blitt ledet av Christine Meyer.

-Lav status

«Til tross for at kvinnehelse er satt på dagsorden og har fått økt oppmerksomhet de siste årene, er det utvalgets klare oppfatning at kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status», konkluderes det i den 298 sider lange rapporten.

– Vi har oversett den store forskjellen mellom kvinner og menn, og det har fått konsekvenser for kvinners helse, sa utvalgsleder Christine Meyer da utredningen ble presentert.

Fødsels- og barselomsorg

Ett av områdene innen kvinnehelse med utfordringer, er tilbudet innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Utvalget er svært bekymret for at det ikke er likt fødetilbud til alle kvinner i hele landet.

«Dette skaper usikkerhet og utrygghet hos gravide i hele landet», heter det i rapporten.

1 milliard

Utvalget mener det må brukes 1 milliard kroner for å styrke arbeidet med den generelle kvinnehelsen i Norge.

Innenfor svangerskap og barselomsorg vil utvalget at det settes av 150 millioner kroner.

– Det høres kanskje mye ut, men når vi ser på hva vi kan forebygge, blir det interessant, sa Meyer.

I rapporten legges det frem hele 75 konkrete prosjekter og prioriteringer (se faktaboks).

Rapporten kan leses her.




Powered by Labrador CMS