Trening og natur som lykke-medisin. Hva med forskningsgrunnlaget?
Colourbox.com
Lite vitenskapelig støtte for flere lykke-råd, ifølge forskere
Takknemlighet, trening, natur og sosial kontakt gjør oss lykkelige, skal vi tro hundrevis av studier – og mange eksperter. Men kan vi stole på forskningen?
Forskerne Dunigan Folk og Elizabeth
Dunn fra University of British Columbia i Canada har forsøkt å finne ut av om
ulike lykke-råd har godt vitenskapelig grunnlag. Dette skriver forskning.no.
De fant at mengden studier var
stor. Men kvaliteten på studiene var lav.
Hva skjer da?
Replikasjonskrise
For
omtrent ti år siden startet nemlig store diskusjoner rundt kvaliteten til
psykologiforskningen. Undersøkelser viste at mange av de kjente studiene innen faget ikke lot seg
reprodusere. Når andre forskere forsøkte å gjenta studiene, fikk de ikke
samme svar.
Det
ble klart at en del av forskningsmetodene innen psykologien ofte ga positive
funn, selv der det ikke var noe å finne.
Stormen
etter disse oppdagelsene fikk navnet replikasjonskrisen. Forskning ble trukket
i tvil.
Derfor
lurte Folk og Dunn: Hva med lykke-forskningen? Holder dokumentasjonen her mål?
Fem
råd
Det
første forskerne gjorde, var å finne ut hvilke råd som oftest blir gitt om
lykke. De fem vanligste rådene var:
- Å uttrykke takknemlighet
- Å søke sosial kontakt og samvær med andre
- Å trene
- Å praktisere mindfulness eller meditasjon
- Å være i naturen
Evidensgrunnlag
Deretter
gjorde forskerne søk i databaser, for å finne alle vitenskapelige studier som
er publisert om disse strategiene. Så vurderte de om studiene hadde pålitelig
kvalitet.
Resultatene
til Folk og Dunn viser at den vitenskapelige dokumentasjonen for lykke-rådene
er tynn, selv om man fant hundrevis av
studier.
Hvordan, tenker du kanskje?
Mange
dårlige studier forsterker skjevhetene
Jo, problemet
er at de aller fleste studiene er av såkalt lav kvalitet.
– Ironisk
nok kan den store mengden forskning sette en stopper for ny forskning. Mengden studier
gir nemlig inntrykk av at saken er grundig undersøkt, og det kan dempe
forskernes interesse for å gjøre nye studier av bedre kvalitet, skriver Folk og
Dunn.
De
mener også det har vært et problem at forskere automatisk har antatt at
forskningsoppsummeringer gir gode svar.
Altså:
Hvis du summerer opp en rekke små studier av lav kvalitet, utlignes
usikkerhetene slik at det samlede resultatet likevel blir pålitelig. Stemmer
dette?
–
Nei, i stedet kan skjevhetene faktisk forsterkes, argumenterer Folk og Dunn.
–
Antagelsen om at en sterk mur av evidens kan bygges av mange småstein har vist
seg å være feil, skriver de.
Saken
ble først omtalt av forskning.no.
Referanse:
D. Folk & E. Dunn, A systematic review of the
strength of evidence for the most commonly recommended happiness strategies in
mainstream media, Nature Human Behaviour, juli 2023. Sammendrag.
Har du hørt Fysioterapeutens podcast-episode om replikasjonskrisen?