Når kan du begynne å løpe igjen etter maraton?

En studie ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, og forskerne ønsket å finne ut nøyaktig hvor lang tid menisken bruker på å hente seg inn igjen. Målet er å kunne gi mer presise og praktiske råd om restitusjon og treningsstart etter store påkjenninger.

Undersøkte 200 knær med ultralyd

Forskerne fulgte 100 mosjonsløpere med en gjennomsnittsalder på 47 år gjennom fem ulike maratonløp. Ved hjelp av et bærbart ultralydapparat ble løpernes knær målt mens de sto oppreist med full vekt på strake bein.

Målingene ble gjort rett før start og umiddelbart etter målgang. Deretter ble 90 av løperne fulgt opp med daglige målinger de neste fem dagene for å se hvor raskt kneet restituerte seg. Totalt ble 200 knær undersøkt i prosjektet.

38 prosent etter målgang

Da løperne krysset mållinjen, hadde menisken i gjennomsnitt blitt presset 0,44 millimeter "ut av stilling" sammenlignet med før start. Det betyr en endring på 38 prosent fra utgangspunktet.

Ortoped og professor emeritus Lars Engebretsen ved Oslo universitetssykehus er ikke overrasket over funnene i et intervju med VG. Han peker på at menisken fungerer som kneets støtdemper, og at denne funksjonen reduseres midlertidig når menisken presses ut på denne måten.

Helt fin igjen etter fire dager

Det store spørsmålet for mange løpere er hvor lenge denne endringen varer.

Ultralydmålingene viste at menisken holdt seg betydelig forskjøvet i tre dager etter løpet. På den fjerde og femte dagen var den imidlertid tilbake på normalt nivå hos de aller fleste deltakerne.

Dette støtter de klassiske rådene om å ta det pent etter et langt løp. Engebretsen anbefaler i VG å gi knærne en ukes restitusjon med lett styrketrening og sykling, og gjerne unngå løping på asfalt den første uken.

Fire risikofaktorer peker seg ut

Forskerne lette også etter årsaker til at noen løpere opplevde større meniskforskyvning enn andre. De fant fire faktorer som spilte inn:

Størst utslag ga belastningsmønsteret under gange. Løpere som naturlig har en bevegelse som gir høyere rotasjonsbelastning på innsiden av kneet, fikk den største forskyvningen. I tillegg spilte høyere BMI og en stor månedlig treningsmengde i forkant en rolle. Forskerne så også en svak tendens til at høyere alder hang sammen med forandringene i forbindelse med menisken.

Ingen tegn til varig skade

Både forskerne bak studien og Engebretsen mener at studien ikke dokumenterer noen form for varige skader. Det er snakk om en helt naturlig og forbigående tilpasning etter en ekstrem belastning. Tidligere forskning har heller ikke vist at regelmessig løping øker risikoen for for eksempel kneartrose hos mosjonister.

Forskerne legger til et forbehold om at det er utfordrende å måle så små sub-millimeterendringer helt presist med ultralyd.