Fysioterapi i økonomiske nedgangstider

Vi leser daglig om framtidsutsiktene for den norske økonomien. Om oljejobbene som forsvinner i hopetall. Om enkelte familier der mor og far har vært ansatt i «oljen», og som nå må selge hus og hjem med tap. Dette skjer unntaksvis, enn så lenge. Men disse problemene kan tenkes å gjelde langt flere fremover. Kan dette også påvirke fysioterapeuter, eller er vi som helsepersonell skånet mot denne typen nedgangstider? 

Eller for å snu ting på hodet: Kan det tenkes at fysioterapeuter kommer styrket ut av denne krisen? 

Forbruk

Arbeidsledigheten øker, lønnsveksten vil være lav de neste årene, inflasjonen skyter fart på grunn av en svekket krone. De lave rentene er hyggelig for folk med høy gjeldsgrad, men et klart sykdomstegn for et lands økonomi. Dersom inflasjonen fortsetter å skyte fart, vil rentene tvinges opp tidligere enn mange idag tror.  

Vi kan starte med det private forbruksmønsteret. Hva er det første du som forbruker kan unnvære i dagliglivet? Ikke mat. Ikke bolig. Ikke bil. Ikke legebesøk. Ikke fysioterapi. Eller?

Faren er kanskje størst i det helprivate markedet, som styres av forbruksmønsteret. Nyutdannede fysioterapeuter har allerede i flere år hatt problemer med å få tak i relevant jobb, og dette blir nok ikke lettere i årene som kommer.

Treningssenterbransjen har blitt redningen for mange, en bransje som nå opplever tøffere tider.

Bedriftshelsetjenester kan få færre oppdrag som en direkte eller indirekte følge av oljebremsen.

Kutt i kommuner?

Fysioterapitjenester blir igjen lovpålagt som helsetjeneste i norske kommuner. Dette er selvsagt vel og bra, og et bevis på at fysioterapi står sterkt i Norge. Mye på grunn av at vi i stor grad driver kunnskapsbasert. Vi vet dessverre mindre om antallet innbyggere eller antallet pasienter per fysioterapeut i kommunene. Dermed blir det nærliggende å tenke seg at enhver kommune som står klar med sparekniven, tenker hvor få man trenger, istedenfor hvor mange. Hvor mye fysioterapi behøves eksempelvis i eldretjenesten? To timer per uke? Eller er ti minutter per uke nok? Ventelistene er allerede lange, og de kan nok bli lengre, enkelte steder. 

Dermed vil kvaliteten på helsetjenesten i langt større grad være avhengig av hvor i landet du bor. Vi ser allerede tendenser i dag. 

Som Haugesund-ordfører Arne-Christian Mohn nylig uttalte til nettstedet e24:

– Økende arbeidsledighet fører til økte utgifter til NAV, og for å ivareta dette må vi justere ned kvaliteten på andre offentlige tjenester. 

Hva som ligger i dette utsagnet, vet nok Mohn knapt selv. Vi kan jo tenke oss til et mulig krisescenario i Haugesunds skole- og helsetjeneste. Haugesund er bare en av mange.

Når sparekniven sitter løst i slira, kan vi heller ikke se bort fra at en nedadgående spiral for norsk økonomi også vil kunne påvirke fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten. Flere sykehus er under sterkt økonomisk press allerede. 

Nok dystre spådommer fra min side. Jeg tror nemlig vi kan komme styrket ut av denne krisen.

Kan spare enorme summer

Samfunns- og helseøkonomiske effekter av fysioterapi er interessant i denne sammenhengen. Et økt fokus på denne typen studier kan tvinge seg frem. Vi vet i dag en god del om behandlingseffekter av ulike fysioterapitiltak. Vi vet også mer og mer om hva samfunnet kan spare ved hjelp av riktig bruk av fysioterapitjenester. De effektive tiltakene må implementeres i klinikken. Dette vil være til alles beste. 

Fysioterapi har en minst like god behandlingseffekt som kirurgi når det gjelder enkelte diagnoser innen muskel- og skjelettområdet. Spørsmålet videre blir hvor mye AS Norge sparer på å sende disse pasientene til fysioterapeut istedenfor til operasjonssalen? Sannsynligvis enorme summer. I tillegg til å minske risikoen for hver enkelt, en risiko som i stor grad er tilstede når vi snakker om kirurgi. 

Fysioterapi, både som forebygging og behandling, er kostnadsbesparende for samfunnet. Enkle, effektive og relativt rimelige tiltak som gir positive bidrag til god og bedre helse. Studier viser at en direkte tilgang til fysioterapeut sparer samfunnet for store pengesummer. Det finnes også studier som viser at fysioterapi for kneartrosepasienter gir bedre behandlingsresultater, og er samtidig billigere for samfunnet, sammenlignet med kirurgi. Det samme har vist seg for hofteartrosepasienter, som kan utsette behovet for protese ved hjelp av fysioterapiveiledet trening. For skulderpasienter kommer også fysioterapi særdeles godt ut. I tillegg viser litteraturen at funksjonstilpasset kognitiv terapi er å foretrekke for pasienter med ulike typer ryggplager. Gravide kan ha stor nytte av fysioterapi for å forebygge og evt. behandle rygg- bekkenrelaterte plager. En god fysioterapeutisk undersøkelse kan i mange tilfeller både være mer treffsikker, og koster i tillegg langt mindre, sammenlignet med røntgen-/CT- eller MR-bilder. Eldre kan klare seg betydelig lengre på egenhånd dersom de får fysioterapiveiledet trening. Og sist, men ikke minst: Økt grad av tilrettelegging for fysisk aktivitet i befolkningen generelt, og skolen spesielt, vil føre til enda bedre folkehelse. Her bør fysioterapeuter spille en nøkkelrolle. 

For å nevne noe. 

Fysioterapi kan dermed spare det offentlige (og arbeidsgiver) for enorme utgifter til sykefraværsutbetalinger, medisiner og liggedøgn på sykehus og andre institusjoner. I sum er dette kunnskap som forhåpentligvis fører til en bedre og mer effektiv helsetjeneste. I dag tjener sykehusene i mange tilfeller på kirurgi fremfor enklere tiltak. Slik burde det ikke være i Norge anno 2015. 

Nå er bedre enn senere

Sakte men sikkert er den norske pengehaugen iferd med å minke, mye på grunn av nevnte oljepriser. Samtidig er andelen eldre i befolkningen sterkt økende. Derfor vil det nå være mer riktig enn noen gang å rette fokus mot de tiltakene som virker best - men ikke koster mest! Riktig og viktig kunnskap sammen med fornuftig implementering er, og vil alltid være, nøkkelen til suksess. For helsevesenet, for hele samfunnet og for hver enkelt pasient. 

God jul, og et godt og interessant 2016!

John Henry Strupstad, fagredaktør Tidsskriftet Fysioterapeuten