Geografiske uføreforskjeller

DinSide har sett på tall fra SSB og NAV for antall uføre i befolkningen i aldersgruppen 18-67 år i 2013. Andelen uføre er desidert høyest i Østfold, tett fulgt av Telemark, hvor henholdsvis 13,5 og 13 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen er ufør. Også fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Hedmark, Hedmark, Aust-Agder og Vest-Agder har en høy andel uføre. I andre enden av skalaen finner vi Oslo og Akershus, hvor bare 5,5 og 6,5 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er uføre. Tall fra 2010 viser dessuten at det er de samme fylkene som har toppet uførestatistikken i flere år. Det er mange teorier om hva som egentlig gir såpass store geografiske variasjoner. Én årsak, som blant annet NAV selv nevner i en tidligere analyse, er alderssammensetningen i det enkelte fylke.

Høy alder

Siden antallet uføre øker med alderen, vil en befolkning med høy gjennomsnittsalder ha en høyere uføreandel, påpeker NAV i en rapport fra 2008 om nettopp geografisk variasjon i uførepensjonering. Dette ser man tydelig i tall regjeringen viser til fra 2010. Den store hovedvekten av de uføre er i alderen 60 til 64 år, tett fulgt av 55- til 59-åringene. Men forskere innen feltet tror ikke alderssammensetningen er den eneste årsaken til dette. Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret understreker at det alltid vil være geografiske forskjeller. Samtidig tror han det er noen opplagte, mulige forklaringer på at Østfold og Telemark hevder seg øverst i statistikkene, ikke minst fylkenes næringsstruktur og historie.

- Begge disse fylkene er gamle industrifylker, hvor det har vært mange ansatte i store hjørnesteinsbedrifter. Teknologiske og markedsmessige endringer har medført mye omstilling og kan ha resultert i at mange aldri har kommet tilbake til arbeidslivet, sier Markussen DinSide.

Arbeidsledig = ufør senere?

I forbindelse med Virkes årlige arbeidslivsundersøkelse, som ble lagt fram tidligere i høst, uttalte administrerende direktør Vibeke Madsen at manglende flyttevilje kan være en av årsakene til at folk blir uføre. Ikke minst på mindre steder hvor større bedrifter blir nedlagt.  Men er det fullt så svart-hvitt, nemlig at tidligere arbeidsføre personer som mister jobben på hjemplassen, «velger» å bli uføre for å slippe å forlate hjemstedet? Det tror ikke professor Steinar Westin ved Institutt for Samfunnsmedisin på NTNU. I tillegg til å ha forsket mye på årsakene til at folk blir uføre, har Westin som distriktslege på 70-tallet opplevd effektene av at en hjørnesteinsbedrift forsvinner på et lite sted.

- Hjørnesteinsbedriften på Askøy ble lagt ned da jeg jobbet der, og nesten 100 ansatte mistet jobben sin. Blant 100 ansatte er det mye sykdom, og mange som har hverdagsplager som de gikk på jobb med. Ikke minst gjelder dette de som er litt opp i årene, sier Westin til DinSide.

Også professor ved Universitetet i Stavanger, Mari Rege, tror allerede eksisterende helseplager er en av grunnene til at mange blir uføre ved nedbemanning eller nedleggelse av en bedrift.

- Mange er allerede på marginen til å være trygdet, for eksempel på grunn av ryggplager, sier Rege.

Les mer på dinside.no.