Hjelp til krigsskadde fra Syria

Kari Lofthus og Ane Fadnes ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) jobber for å opprette en veiledningsklinikk for syriske fysioterapeuter og ufaglærte assistenter som jobber med rehabilitering av krigsskadde syrere. De kom nylig hjem fra sitt andre to uker lange opphold i Reyhanli i Tyrkia, rett ved grensen til Syria. Fysioterapeuten intervjuet dem på Skype fra Reyhanli den 22.februar. Prosjektet er et samarbeid mellom UNN, den norske hjelpeorganisasjonen NORWAC og den syriske hjelpeorganisasjonen WATAN.

Initiativet kom fra den syriske legen Nabil Karah, som har tatt sin doktorgrad ved UNN og nå har en post doc stilling i Umeå. Karah tok kontakt med fysioterapiavdelingen ved UNN og spurte om de kunne bidra til å bygge opp et tilbud for krigsskadde syrere. Prosjektet drives nå av Lofthus, Fadnes og Nabil Karah.

Krigsskadde uten tilbud

Reyhanli er en by med rundt 70.000 innbyggere. På grunn av den grusomme krigen i nabolandet har de så langt fått ca. 24.000 flyktninger over grensen. Omfanget av krigsskadde mennesker er enormt, og det øker stadig. Så langt har minst 60.000 syrere blitt drept i krigen, og for hver av de drepte er det kanskje fire skadde personer.

– De uskadde flyktningene bor enten i leire eller er innkvartert hos private i byen. I Reyhanli er det etablert fem såkalte Medical Care Centres med leger, sykepleiere, fysioterapeuter og fysioterapiassistenter. Det kommer mennesker hit med store skader som skjedde for flere måneder siden. Livreddende behandling blir selvfølgelig prioritert, deretter må de ut. Det er ikke noe system for å ta seg av disse menneskene etter at akuttbehovet er dekket, og hjelpemidler finnes nesten ikke, sier Kari Lofthus.

Spinalskader

– Hvilke hovedgrupper av skader er det snakk om?

– En tredel av pasientene har ryggmargskader. De andre hovedgruppene er hodeskader og ortopediske skader. Det siste dreier seg som regel om sønderskutte armer og bein, som ofte må amputeres. Det er selvsagt mye skudd og splintskader, både hos sivile og soldater. Veldig mange har ligget i flere måneder før de ble transportert ut av landet, og liggesårene er ofte svært omfattende, sier Lofthus.

Hun forteller om en fysioterapeut i Homs i Syria, som opplyste at han hadde 50-60 amputerte i sin klinikk – uten proteser. Det er stor mangel på hjelpemidler og proteser. Opprettelsen av proteseverksteder er derfor også viktig.

Ane Fadnes understreker at kapasiteten når det gjelder fysioterapi og rehabilitering i Syria var liten også før krigen startet.

– Her i Reyhanli er det kun tre utdannede syriske fysioterapeuter, og mange ufaglærte assistenter med svært forskjellig bakgrunn.  Dette er syrere som vil gjøre en innsats for sine krigsskadde landsmenn. Her er det så mye å gripe fatt i og så store lidelser at man vil trenge hjelp fra ufaglærte assistenter i årevis framover, sier hun.

Varig og bærekraftig

– Spørsmålet vi stilte oss etter det første oppholdet i november i fjor, var hva vi kunne bidra med som hadde varig effekt og var bærekraftig. Konklusjonen ble å fokusere på opplæring gjennom en veiledningsklinikk for fysioterapeuter og assistenter. Det er et stort behov for kunnskap om hvordan slike skader skal behandles, sier Fadnes.

Hun opplyser videre at det skal prioriteres strengt, og at opplæringen vil fokusere på funksjonell trening og tidlig intervensjon for de tre store skadegruppene.

– Hva slags behandling driver syriske fysioterapeuter i dag?

– Det er mye passiv behandling på benk og elektroterapi av ulike slag. De er i liten grad vant til tidlig mobilisering og funksjonell trening.

Telemedisin

På lengre sikt skal også Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø bidra i prosjektet med veiledning av fysioterapeuter og assistenter via internett. De har mye erfaring med e-læring i de palestinske områdene. Lofthus og Fadnes understreker at det er stort behov for denne kompetansen i arbeidet med de syriske krigsskadde.

De forteller videre at lokaler og utstyr snart er på plass, og at første kull med fysioterapeuter og assistenter trolig kan starte etter påske. Første modul på 3 + 3 dager tar for seg behandling av spinalskader og ortopediske skader. Det blir en kombinasjon av foredrag og pasienttilfeller. Når de ikke har undervisning skal de jobbe med pasienter under veileding på sine respektive arbeidsplasser. Modul 2 starter noen uker senere og skal fokusere på hodeskader, med den samme kombinasjonen av foredrag, case og pasientarbeid under veiledning.

En tapt generasjon
Ane Fadnes og Kari Lofthus mener det er sjokkerende lite fokus på rehabilitering og hjelpemidler for krigsskadde syrere, både i mediene og i de store hjelpeorganisasjonene.

– Livreddende behandling og akutte behov må selvsagt prioriteres. Men disse menneskene får ingen hjelp til å klare seg utover det. Syria har allerede en tapt generasjon, spesielt av unge menn, som har store funksjonshemninger på grunn av krigsskader. Derfor var det viktig for oss å satse på et prosjekt som kan ha en varig effekt.