Hjerneslag rammer hele familien

Et hjerneslag kan gi både språkvansker som afasi, personlighetsforandringer og andre kognitive problemer - blant annet konsentrasjonsvansker og hukommelsessvikt. Mange av disse følgene får konsekvenser for kommunikasjonen i familien, viser avhandlingen som Gabriele Kitzmüller har utført. Hun er stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Avhandlingen har tittelen “Å leve sammen i en familie som rammes av langvarige følger etter hjerneslag”. Kitzmüller har intervjuet 42 personer i seks fylker, både slagrammede, ektefeller og barn av slagrammede.

- Kommunikasjon står sentralt i et familieliv, og blir ofte en stor utfordring. I tillegg til språkvansker og kognitive problemer, blir mange som lever med hjerneslag rammet av utmattelse som påvirker familielivet. Den slagrammede kan mangle krefter til å snakke om vanskelige ting. De vil også skåne sine nærmeste for belastninger ved ikke å prate om problemene, forteller Kitzmüller til universitetets nettsider.

Informantene trekker også fram kommunikasjon som et problem i forhold til helsevesenet. Den slagrammede har nok med å ta en dag av gangen, men familiene deres uttrykker et savn etter mer informasjon om hvordan de skal leve sammen etterpå. De savner også oppfølging i rehabiliteringsperioden, som kan være ganske langvarig.

Kitzmüller peker spesielt på at samhandlingsreformen har ført til at familiene har fått et større ansvar enn før. Tidligere var slagrammede lengre på sykehuset og ble gjerne overført til en rehabiliteringsinstitusjon i etterkant. I dag rehabiliteres de fleste slagpasienter i hjemmet.

Ifølge avhandlingen er kunnskapsnivået i mange kommuner ikke godt nok til å møte slike utfordringer. Mange kommuner mangler spesialutdannede helsearbeidere, som logopeder, nevropsykologer og ergoterapeuter. Familien får et stort ansvar for å skaffe den hjelpen som trengs og skal orientere seg i et hav av tilbud som vedkommendekanskjekan benytte seg av, sier Kitzmüller.

Les mer på UiTs nettsider