Liten tro på samhandlingsreformen

Usikkerheten rundt behandlingstilbudet gjelder både pasienter generelt og pasienter med muskel- og skjelettlidelser. Dette kommer fram i en spørreundersøkelse Faggruppen for manuellterapi har gjennomført blant manuellterapeuter i Norge, både medlemmer og ikke-medlemmer. Undersøkelsen ble gjennomført av Ipsos MMI i november 2012, og 234 manuellterapeuter besvarte spørsmålene.

Pasienttilbudet
På spørsmål om samhandlingsreformen vil bedre tilbudet til pasientene svarte 30 prosent "vet ikke", 20 prosent svarte ”ikke i det hele tatt” og 30 prosent svarte ”i noen grad”. Seks prosent svarte at reformen ”i meget stor grad” vil bedre pasienttilbudet og 21 prosent ”i ganske stor grad”.

Når det gjelder behandlingen for muskel- og skjelettpasientene mente 26 prosent at samhandlingsreformen ikke bedrer tilbudet i det hele tatt, mens 28 prosent var usikre. 31 prosent hadde ”i noen grad” tro på bedring, mens til sammen 15 prosent mente at behandlingen for muskel- og skjelettpasienter i ganske stor grad eller i meget stor grad kunne bedres gjennom samhandlingsreformen.

Svarene viser også stor usikkerhet blant manuellterapeuter når det gjelder økt satsing på forebyggende tiltak, og om samhandlingsreformen vil klare å samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok.

Lite kunnskap

Men kunnskapen om samhandlingsreformen er mangelfull, skal vi tro resultatene av denne undersøkelsen. 51 prosent svarte at de i noen grad kjenner til samhandlingsreformen, mens fire prosent ikke kjenner til reformen i det hele tatt.

Kunnskapen om reformen er noe høyere blant manuellterapeuter som ikke er medlemmer i faggruppen. 61 prosent av de som ikke er medlemmer oppgir at de ”i meget stor grad” eller ”ganske stor grad” kjenner til reformen, mot bare 40 prosent av faggruppens medlemmer.

- Overrasket
Forbundsleder Eilin Ekeland sier til Fysioterapeuten at hun er overrasket over at kunnskapen om samhandlingsreformen er såpass liten.

- Jeg forstår ikke helt hvorfor. Kan hende de vurderer at de har lite detaljkunnskap om virkemidlene, for eksempel dette med økonomisk medfinansiering. Det er jo strengt tatt kunnskap som ikke er helt nødvendig i deres daglige virke.

- Hvilke konsekvenser kan dette få for manuellterapeutene?

- I  den daglige kontakten med pasientene, vet jeg ikke om det får så store konsekvenser. Men i samarbeidet i kommunen og i diskusjoner med samarbeidspartnere vil det være en stor fordel å kjenne til de overordnede grepene og utfordringene med samhandlingsreformen.

- Ventelistene øker

- Tror du at dette gjelder fysioterapeuter generelt?

- Jeg kan ikke tenke meg at det er forskjell på manuellterapeutene og fysioterapeutene her. Men de som har vært involvert i NFFs virksomhet som tillitsvalgte, tror jeg kjenner reformen bedre.

- Hvorfor tror du det er så stor skepsis til at målene for reformen vil nås?

- Kanskje fordi de merker at ventelistene øker og at pasientene kommer raskere ut fra sykehus, uten økte fysioterapiressurser til å behandle dem. Da er det naturlig å være skeptisk. Dette hører vi også fra andre medlemmer, og det er en skepsis jeg i stor grad deler. Vi har spilt dette inn til Stortinget, til statsråd og statssekretærer, og til KS. Budskapet er at det er viktig å nå målene i samhandlingsreformen, men at virkemidlene som er igangsatt ikke er tilstrekkelige, sier Eilin Ekeland.