Mindre fri lek i naturen

Seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Margrete Skår, legger over påske frem tallene fra en større spørreundersøkelse blant foreldre som en del av det treårige forskningsprosjektet Barn og natur, skriver Vårt Land på sine nettsider.

- Barna er mindre ute i naturen. Vi fant dessuten at barn mellom seks og ni år har mer naturkontakt enn ti til tolv­åringer. Det er foreldrene som drar barna med ut for å aktivisere dem, sier Skår.

Hemmer samspillet

Gjennom et feltarbeid med blant annet Barnas Turlag og ulike barnehager, fant forskerne at nærværet av voksne turledere eller foreldre kan hemme det sosiale samspillet barna imellom, og mellom barna og naturen.

- Jeg var på et arrangement der de voksne hadde gjort et stort forarbeid for å legge opp til ulike aktiviteter: Spikking, matlaging på bål, bygging av klatrestativ, aktivt samarbeid mellom foreldre og barn – you name it. Et stykke ut sier en syvåring: «Mamma, kan jeg vær så snill å få gå og leke nå?» Hun hadde
sett seg ut noen einebærbusker som hun mente passet som klubbhus, forteller Skår.

- Det er litt der vi er i dag. Veldig velment, men vi legger lokk på det genuint barnslige.

Underskudd på natur

Journalist og forfatter Richard Louv ga i 2005 ut bokaLast Child in the Woods: Saving our Children from Nature-Deficit Disorder.I bokaintroduserte han begrepet «naturunderskuddsforstyrrelse». Boka traff en nerve, og en bevegelse vokste fram i USA under banneret «No child left inside».

- Folk visste at dette var et problem, men behøvde noe å kalle det. Plutselig kunne foreldre, lærere, barneleger, ja sågar eiendomsutviklere, snakke om dette, sier han.

Begrepet satte fingeren på en uuttalt sammenheng. Mellom fravær av fri lek i naturomgivelser på den ene siden, og mental helse og utviklingspsykologi på den andre. Ifølge Louv er det fortsatt et stort forskningsetterslep på dette fraværets betydning for utviklingen av for eksempel selvstendighet, kreativitet, oppmerksomhet, stedssans og stressymptomer.