
Mindre utmattet med treningsbehandling
En nylig oppdatert Cochrane-oversikt viser at pasienter som lider av kronisk utmattelsessyndrom (CFS) kan oppleve bedring ved å delta i treningsbehandling. Men ikke alle vil la seg overbevise.
Den nye Cochrane-oversikten er en oppdatering av en oversikt fra 2004 som viste lovende resultater for treningsbehandling av voksne med CFS, skriver Kunnskapssenteret på sine nettsider.
Et sted mellom 0,2 og 1 prosent nordmenn anslås å ha kronisk utmattelsessyndrom (CFS), også kalt Myalgisk encefalomyelitt (ME) avhengig av diagnosekriterier.
- Treningsbehandling kan redusere utmattelse sammenliknet med standard oppfølging eller ingen behandling. Treningsbehandling kan også ha positiv effekt på fysisk funksjonsevne, søvn og selvrapportert helse, sier forsker og forfatter av Cochrane-oversikten, Lillebeth Larun.
Nesten dobbelt så mange pasienter rapporterte om bedring etter treningsbehandling (40 av 100) sammenlignet med standard oppfølging (22 av 100).
- Treningsbehandling forverrer ikke symptomene for pasienter med CFS/ME sett som en gruppe, og alvorlige bivirkninger var sjeldne i alle trenings- og sammenligningsgruppene, sier Larun til kunnskapssenteret.no.
Det er ikke godt nok dokumentert at treningsbehandling påvirker smerte, livskvalitet, angst eller depresjon.
- Selv om forskning viser at treningsbehandling kan ha positiv effekt, må opplegget tilpasses den enkelte pasient og hans eller hennes reaksjoner på behandlingsopplegget, sier Larun.
Railway spine
Det er steile fronter i ME-debatten. Striden står i hovedsak mellom de som mener CFS/ME er en psykisk lidelse, og de som mener sykdommen er nevroimmunologisk betinget.
I en kronikk i Dagens Medisin, skriver idéhistoriker og lege Georg Espolin Johnson at man «ved å avvise at komplekse psykologiske mekanismer kan vedlikeholde kronisk utmattelse, risikerer å sette en stopper for forskning og utvikling av behandlingstilbud som kan hjelpe mange pasienter.»
Espolin Johnson sammenligner CFS/ME med «Railway spine», en mystisk tilstand som oppsto i Europa rundt 1850, i jernbanens tidlige år. Et økende antall personer som var innblandet i togulykker, påsto i ettertid å ha kroppslige plager til tross for at man ikke kunne finne fysiske skader. Fenomenet døde ut i løpet av en 50-års periode, men har siden gjenoppstått i form av andre lidelser, som for eksempel nakkesleng-problematikk.
Den til dels aggressive motstanden til at komplekse psykologiske tilstander kan være årsaken til CFS/ME, mener Espolin Johnson kan forklares med «at psykologiske forklaringsmodeller har kommet i grov miskreditt i kulturen vår.»
Polarisert debatt
I en norsk studie som har undersøkt hvilke mekanismer som gjør at det etableres nettsamfunn, er nettforum for ME innenfor norske grenser brukt som case.
Førsteforfatter er Olaug S. Lian, professor i medisinsk sosiologi ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.
- ME-foraene ville vært tjent med å ha mer varierte stemmer med tanke på å endre helsevesenets oppfatning av ME. Her kommer de til kort med sin sterke konsensus. Men det er to parter her, de ME-syke og legene, og begge partene nekter å bevege seg, nekter å komme i møte med hverandre, sier hun i et intervju med Dagens Medisin.
Lian og medforfatter Sarah Nettleton har fulgt 14 ulike ME-nettforum for ME-syke og deres pårørende i over tre år og har sett på foraene individuelt og samlet.
Konklusjonen i studien er at den konsensus som kommer til uttrykk i nettsamfunnet bidrar til en samfunnsdannelse som kan fylle viktige funksjoner, men at den også kan gjøre det vanskeligere å få til meningsfulle dialoger mellom leger, pasienter og forskere fordi debatten polariseres. Resultatet kan bli redusert gjennomslagskraft i samfunnet generelt, skriver Dagens Medisin.