Om velting av glass og famling med taster

Det vanlige har vært å se på dette som en konsekvens av aldersrelatert utvikling når det gjelder kognitive evner, nedsatt syn eller andre fysiske forhold. Forskning ved Washington University i St. Louis tyder imidlertid på at en del av disse hverdagslige utfordringene også kan skyldes endringer i den mentale referanserammen. Det er snakk om en referanseramme man bruker for å visualisere gjenstander og omgivelser, og forholdet mellom dem. Studien er publisert i tidsskriftet Psychology & Psychiatry. Hovedforfatter av studien er Emily K. Bloesch, PhD, som nå er tilknyttet Central Michigan University.

- Gir oss oversikt

- En mental referanseramme hjelper oss til å få oversikt over hva vi må være oppmerksomme på, og har betydning for hvordan vi håndterer gjenstander og situasjoner, sier psykologiprofessor og medforfatter Richard Abrams.

Disse endringene i hjernen kan gi seg utslag som famling ved bruk av taster på fjernsynskontroll eller mobiltelefon, eller å strekke seg etter saltbøssen på bordet og velte et vinglass i samme slengen, ifølge forskerne.

Kropps- eller handlingssentrert

Studien viste også at eldre ikke bruker en ”handlingssentrert” referanseramme, men en  ”kroppssentrert”. Resultatet er at de blir mindre i stand til å tilpasse bevegelsene sine, blant for å unngå hindre som et glass på bordet. Derfor er det større sjanse for at de velter glasset mens de prøver å få tak i saltbøssen.

I gjennomføringen av studien ble unge og eldre deltakere testet i utføringen av slike enkle oppgaver. De unge hadde oppmerksomheten sentrert på hendene, mens de eldre i studien hadde oppmerksomheten sentrert på eller nær kroppen.

De unge var derfor mer oppmerksomme på hvilke konsekvenser håndens bevegelser kunne få for andre objekter. De eldre var mer fokusert på gjenstander nærmere kroppen, og dermed mindre oppmerksomme på oppgaven hendene skulle utføre.

Ferdighetstrening viktig

Ettersom befolkningen eldes, vil anslagsvis 60-70 prosent av den eldre delen av befolkningen få problemer med aktiviteter i dagliglivet (activities of daily living), som å spise, bade og å bruke hendene.

Kunnskap om denne utviklingen bør ifølge forskerne brukes til å utvikle bedre metoder for ferdighetstrening og ulike terapiformer. Ferdighetstrening kan etter deres mening kompensere en del for kognitiv svikt som påvirker koordineringen mellom øynene og hendene.