Skeptisk til dagens IA-avtale

Da IA-avtalen ble underskrevet av partene i arbeidslivet og myndighetene i 2010, var målet tredelt: Sykefraværet skulle ned, flere personer i yrkesaktiv alder skulle inn i arbeidslivet og man skulle sikre at flere står lengre i jobb.

På Dagsavisens spørsmål om avtalen har livets rett, svarer Eriksson slik:

- Jeg mener den har livets rett ut fra slik vi tenker i Norge. Det er en genuin interesse for å lykkes hos alle parter i arbeidslivet.

Deretter gikk ministeren til angrep på selve kjernen i avtalen:

- Vi ligger langt etter på delmål to og delmål tre. Men vi har også langt igjen å gå på delmål én, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson til Dagsavisen.

- Må avbyråkratisere ordninger

- En av de viktigste tingene vi skal gjøre, er å avbyråkratisere ordninger knyttet til sykefravær og sykelønnsordningen. Leger, arbeidsgivere og Nav - alle opplever de at IA-avtalen innebærer for mye byråkrati. Nå må vi sette oss ned og ta en diskusjon med partene om hva som kan gjøres på disse områdene, fastslår Robert Eriksson.

Forskningsleder ved SINTEF, Solveig Ose, har evaluert den siste IA-avtalen som gjelder fra 2010 og frem til årsskiftet.

- Generelt sett er arbeidslivet blitt mindre inkluderende de siste årene, sier hun.

Det positive med avtalen så langt er at flere seniorer inkluderes, legger Ose til.

Seniorforsker ved Frischsenteret, Knut Røed, mener at samfunnet må anstrenge seg ytterligere for å nå målene. Han nevner tilgang til relevante jobber, graderte ordninger og en reduksjon av 16-dagersperioden for arbeidsgiver som fornuftige tiltak for å redusere langtidsfraværet og for at flere skal kunne delta i arbeidslivet.