Trygdebruk smitter fra foreldre til barn

Sannsynligheten for at en person blir uføretrygdet, øker drastisk om foreldrene mottar uføretrygd, viser studie.

Publisert Sist oppdatert

Forskerne er førsteamanuensis Magne Mogstad ved University of Chicago, professor Gordon B. Dahl ved University of California San Diego og Andreas Kostøl i SSB. De har forsøkt å finne ut i hvilken grad uføretrygding skyldes arvelige helseproblemer, sosiale forskjeller som reproduseres, eller om det utvikles en kultur for uføretrygd hvor barna for eksempel lærer av foreldrene. Forskerne ser på 14.893 observasjoner i tidsperioden 1985–2005.

Uføretrygd i Norge

Ved utgangen av 2013 var 9,3 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år på uføretrygd. Tall fra OECD viser at Norge sammen med Ungarn og Sverige er landene som har flest uføretrygdede målt som andel av befolkningen.

Uføretrygd kan kun oppnås av personer mellom 18 og 67 år, og man må ha vært medlem av folketrygden i minst tre år før uføretidspunktet.

For å kunne motta uføretrygd må arbeidsevnen ha blitt varig nedsatt med 50 prosent, og hovedårsaken må være varig sykdom, skade eller lyte (medfødte tilstander som f.eks. psykisk utviklingshemning). Man må også ha gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak.

De fleste som blir uføre, går først gjennom en lengre prosess med sykepenger i ett år for deretter å gå over på arbeidsavklaringspenger mens de venter på at søknad om uføretrygd blir behandlet.

Kilder: Aftenposten, Nav, OECD, uføretrygd.com

Konklusjonen klar: Det at norske foreldre går på uføretrygd, er i seg selv en viktig årsak til at også barna ender på uføretrygd, skriver Aftenposten.

Klageordningen er utgangspunktet

For å beregne virkningen av foreldrenes uføretrygd på barnas uføreadferd har forskerne tatt utgangspunkt i dagens klageordning.

Mange som søker uføretrygd, får avslag på søknaden sin, og en god del av disse klager på vedtaket. Saken går da til trygderetten.

I trygderetten er noen dommere strengere enn andre. Dermed kan personer med helt like livssituasjoner og helt lik helse få ulike utfall. Forskerne bruker dette til å finne ut hvor stor effekt det å motta uføretrygd i seg selv har på barnas trygdeadferd.

Fem år etter at foreldrene begynte å motta uføretrygd etter å ha fått medhold i trygderetten, øker barnas sannsynlighet for å gjøre det samme med nesten seks prosentpoeng. Etter ti år har sannsynligheten økt med 11 prosentpoeng.

En viktig årsak

– Dette kan være med på å forklare en betydelig del av den kraftige veksten i uføretrygdede i Norge. Det er vanskelig å studere effekten av trygden isolert fra andre sammenfallende faktorer slik som helse, men vi har funnet en måte å gjøre dette på. Resultatene viser at trygd går i arv, og at foreldrenes uføretrygd kan forklare en betydelig del av etterkommernes trygdebruk, sier Magne Mogstad, forsker ved University of Chicago og Statistisk sentralbyrå (SSB) til Aftenposten.

Effekten er særlig sterk blant barn som er minst 18 år når foreldrene får uføretrygd. Her seksdobles sannsynligheten for å havne på uføretrygd

Siden 1960-tallet har andelen nordmenn i arbeidsfør alder på uføretrygd økt fra rundt 2 prosent til nesten 10 prosent.

Ved utgangen av 2013 var 305.886 nordmenn på uføretrygd, og i år vil staten bruke om lag 64 milliarder kroner på uførepensjoner – rundt 6 prosent av statsbudsjettet.

Artikkelen er under revisjon i tidsskriftet Quarterly Journal of Economics.

Les mer i Aftenposten

Powered by Labrador CMS