Uspesifikke ryggsmerter: Fysioterapiens største sovepute!?!
Hvis det er noe som fungerer som en rød klut for mitt faglige jeg, så må det være uttrykket USPESIFIKKE ryggsmerter. Hva i all verden mener vi med dette? Hvorfor har vi uspesifikke ryggsmerter, men ikke, for eksempel, uspesifikke skulder- eller knesmerter?
Betegnelsen er jo helt håpløs, for enhver smerte må da ha en konkret opprinnelse? Overalt ellers i kroppen ser vi i alle fall ut til å mene det. Men når det gjelder ryggen blir det for vanskelig for oss, og det er for så vidt en kurant sak. Klarer man ikke å finne ut av ting, så klarer man det ikke. UAVKLARTE ryggsmerter hadde da også vært en rimelig betegnelse.
Men ”uspesifikk” - bare smak på ordet: Jeg får fornemmelser som ”uinteressant”, ”uviktig” og ”useriøst”. Dette legger ansvaret for våre tilkortkommende diagnostiske evner på pasienten. Og det verste er - vi (be)handler deretter. Vi bryr oss ikke lenger, vi har gitt opp å finne ut av det.
Det er bare å se på våre nasjonale kliniske retningslinjer: Er det ingen tegn til opplagt nevrologi og/eller røde flagg, så putter vi pasienten i den store uspesifikke båsen og sender han/hun bokstavlig talt til skogs med det like uspesifikke rådet; dette er ufarlig, bare stå på, dette går over… Og ikke mas på oss om hva som feiler deg, for det er USPESIFIKT!! (les: for vanskelig)
Er dette virkelig det beste vi har å tilby? Hva med, i det minste, en litt grundigere funksjonsdiagnose og mer konkrete råd? Vi må komme oss videre, øke våre kunnskaper, fortsette å undersøke disse pasientene nøye og være så presis i våre tiltak som mulig.
Vi ønsker jo ikke å være en USPESIFIKK yrkesgruppe!? Heller ikke for ryggpasienter…
Jan Kattenberg
