Fysioterapeutens rolle på helsestasjonen: En kvalitativ studie om mødres opplevelser

Eline Kvåle Sakshaug,  BcS. fysioterapeut. Levanger sykehus og Innherred idrettsmedisin.  Elineks@hotmail.com. 

Thea Cecilie Norum, BcS. fysioterapeut, St.Olavs hospital, Trondheim. 

Nina Skjæret-Maroni, førsteamanuensis, PhD.  Institutt for nevromedisin og  bevegelsesvitenskap, NTNU, Trondheim. 

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 7.februar 2024. Skriftlig informert samtykke ble innhentet og signert av alle studiedeltakerne.  Ingen interessekonflikter oppgitt. 

Sammendrag

Hensikt: Hensikten med studien er å frembringe kunnskap om mødres opplevelse av fysioterapeutens rolle opp mot kvinner og barn på helsestasjonen. 

Design, materiale og metode: Artikkelen bygger på fem semi-strukturerte intervjuer med mødre med barn mellom 0-8 måneder tilknyttet samme helsestasjon. Datamaterialet ble analysert med systematisk tekstkondensering. 

Funn: Mødrene opplever at det er lite informasjon om hva fysioterapeuten kan tilby utover fastsatte helsekontroller for både deres barn og dem selv. Til tross for at mødrene ikke er kjent med fysioterapeutens ansvarsområde, har de klare forventninger til fysioterapeutens rolle både når det gjelder mor og barn. Mødrene uttrykker viktigheten av en god relasjon til fysioterapeuten på helsestasjonen, slik at deres ønsker om råd og veiledning oppfylles. Videre kommer det frem at mødrene er usikre på hvem de bør kontakte angående spørsmål om egen kropp og plager etter fødselen. 

Konklusjon: Mødrene ønsker at fysioterapeuten kan påta seg flere roller på helsestasjonen. De har klare forventninger til en fysioterapeut, på tross av manglende informasjon og usikkerhet knyttet til nettopp denne rollen på helsestasjonen. Dette belyser behovet for å gi tilstrekkelig informasjon om fysioterapeutens kompetanse, samt definere fysioterapeutens rolle i den tverrfaglige sammensetningen på helsestasjonen for å imøtekomme mødrenes ønsker.

Nøkkelord: helsestasjon, fysioterapitilbud, barn, mødre, mor og barn.

Abstract

The physiotherapist’s role at the health center: A qualitative study of mothers’ experiences

Purpose: The purpose of the study is to generate knowledge about mothers’ experience of the physiotherapist’s role in relation to women and children at the child-health clinic. 

Design, material, and method: The article is based on five semi-structured interviews with mothers with children between 0-8 months associated with the same child-health clinic. The material was analyzed with systematic text condensation. 

Findings: The mothers experience lack of information regarding what the physiotherapist can offer for both their children and themselves. Even though the mothers are not familiar with the physiotherapist’s area of responsibility, they have clear expectations of the physiotherapist’s role when it comes to both mother and child. The mothers express the importance of a good relationship with the physiotherapist at the health station, so that their wishes for advice and guidance are fulfilled. Furthermore, it emerges that the mothers are uncertain about who to contact regarding questions about their own body and ailments after childbirth.

Conclusion: The mothers want the physiotherapist to take on more roles at the child-health clinic. They have clear expectations of a physiotherapist, despite the lack of information and uncertainty associated with this role. This highlights the need to provide sufficient information about the physiotherapist’s competence, as well as to define the physiotherapist’s role in the interdisciplinary composition at the child-health clinic to meet the mothers’ expectations.

Keywords: child health clinic, physiotherapy practice, children, mothers.

Innledning

For mange er det å sette et nytt liv til verden et av livets absolutt største høydepunkter, og norske kvinner føder i gjennomsnitt 1,41 barn i løpet av livet (1). Norsk helsevesen har som mål å gi god og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg (2), men mange opplever likevel tjenesten som fragmentert og lite tilpasset deres behov (2).

I Norge har alle nybakte foreldre og barn krav på oppfølging etter fødselen, hvorav oppfølgingen hovedsakelig foregår på helsestasjonen (3). Alle kommuner er pålagt å ha helsestasjonstjeneste som skal ha et tverrfaglig team bestående av helsesykepleiere, jordmødre og leger. Når det kommer til fysioterapi, er dette en tjeneste som helsestasjonen bør inneholde (4). I tilknytning til helsestasjonen jobber fysioterapeuten helsefremmende og forebyggende overfor barn og deres foreldre. I Helsedirektoratets retningslinjer for helsestasjon anbefales det å ta inn fysioterapeuten når det handler om barnets motoriske utvikling, samt for avdekking og oppfølgning av barn med avvikende bevegelsesutvikling (5). Det står derimot ikke noe om oppfølging av mødre under og etter svangerskapet. Nasjonale anbefalinger (6) og tidligere forskning viser at fysisk aktivitet under og etter svangerskap har gode helsegevinster for både mor og barn etter fødselen (7, 8). På tross av dette har ikke fysioterapeuten, som har spesialkompetanse på kropp, bevegelse og funksjon, en fastsatt rolle inn i svangerskapsomsorgen.

Tiden etter fødsel er en spennende fase med mye glede, men også ofte en fase preget av økt følsomhet og sårbarhet hos mor. En fødsel er en stor påkjenning på både kropp og psyke, og kan utløse både fysiske- og psykiske plager (9). På helsestasjonen er det viktig å tilrettelegge for den gode samtalen, og relasjon mellom mødre og helsefagutøver er en viktig faktor (10). Fysioterapeutens mellommenneskelige kompetanse har vist seg å være en viktig faktor i slike krevende behandlingssituasjoner (11). Forskning viser at tusenvis av kvinner sliter med fysiske- og psykiske plager etter fødselen (12) og det etterlyses bedre informasjon rundt hva blant annet fysioterapeuter kan bidra med inn imot denne problematikken. På tross av dette fjernes fysioterapeuter fra helsestasjoner og andre kommunale tilbud til denne brukergruppen, noe som ofte leder til at gravide og småbarnsmødre søker hjelp på sosiale medier og blogger istedenfor å få evidensbasert behandling (13).

Ettersom fysioterapi er en hensiktsmessig yrkesgruppe å ha som del av kompetansen på helsestasjon, er det behov for å vite mer om hva mødre med små barn ønsker av en fysioterapeut her for å bedre kunne definere fysioterapeutens rolle inn i denne helsetjenesten. Hensikten med studien er derfor å belyse mødres opplevelse av fysioterapeutens rolle opp mot kvinner og barn på helsestasjonen. 

Metode

En kvalitativ tilnærming med semistrukturerte dybdeintervju ble benyttet som metode. For å belyse mødrenes forventninger og opplevelser om hva en fysioterapeuts rolle er på helsestasjonen ble det valgt en fenomenologisk tilnærming (14). Individuelle intervjuer ble gjennomført på en utvalgt helsestasjon i 2021 og varte i ca. 30min hver. En åpen intervjuguide ble benyttet for å styre samtalen mot forhåndsbestemte tema ut fra “tre-med-grener-modellen" (14) og omhandlet kvinnenes forventninger til fysioterapeuten, rollefordeling på helsestasjonen, tanker rundt kvinnehelse og relasjonsdannelse. Informantene ble oppfordret til å snakke fritt, og fikk beskjed om at det ikke var behov for taushetsbelagte opplysninger, da det var deres opplevelser og erfaringer som var av interesse for studien. Første- og andreforfatter utførte alle intervjuene og transkriberte materialet fortløpende. For å prøve å unngå misforståelser ble uttalelser koordinert med intervjuobjektene på slutten av intervjuet, for å sikre at det som ble sagt ble skrevet i riktig kontekst.

Deltakerne i studien ble rekruttert gjennom et tilgjengelighetsutvalg der mødre med barn mellom 0-8 måneder som var tilknyttet en helsestasjon ble rekruttert. Rekrutteringen foregikk i regi av helsestasjonen som bidro med å gi ut informasjonsskrivet og samtykkeskjema til aktuelle informanter som nylig hadde deltatt på kontroll på helsestasjonen. Totalt deltok fem mødre i denne studien. Deltakelsen i studien var frivillig og basert på underskrevet samtykke. Intervjuene ble anonymisert, og informantene er gitt fiktive navn.

Datamaterialet ble analysert med systematisk tekstkondensering (15). De fire trinnene i modellen ble benyttet: Få et helhetsinntrykk, identifisere meningsbærende enheter, kondensering og sammenfatning. Meningsbærende enheter fra intervjuene ble sortert under tre ulike kodegrupper. Videre ble subgrupper etablert og omformulert til et kondensat der analytiske tekster ble skrevet og kategorier valgt. Gjennom analysemøter etablerte forfatterne konsensus, og følgende kategorier ble valgt: Erfaringer og kunnskap til fysioterapeutens rolle på helsestasjonen, Opplevelser og forventninger knyttet til fysioterapeuten på helsestasjonen og Skape trygghet i relasjonen. Kategoriene ble sammenlignet med opprinnelig datamateriale og hovedkategoriene fikk subgrupper med overskrifter som beskrev innholdet i de ulike kategoriene. 

Funn

Erfaringer og kunnskap til fysioterapeutens rolle på helsestasjonen

Alle mødrene hadde tidligere erfaringer med fysioterapi gjennom jobb, tidligere svangerskapet eller relatert til plager tidligere i livet som f.eks. idrettsskader. De hadde dermed klare assosiasjoner til yrkesgruppen, med forventninger om at en fysioterapeut er en person som kan noe ekstra om kroppen som andre ikke kan. 

“Ord som funksjon, rehabilitering, oppfølging og kropp dukker opp når jeg tenker på ordet fysioterapeut. (…)” (Ellen).

Når det gjaldt fysioterapeutens rolle på helsestasjon var det derimot flere av informantene som ikke visste hva oppgavene til fysioterapeuten var, eller skulle være, før de hadde første møte med vedkommende på helsestasjon. Samtlige informanter påpekte at det finnes lite informasjon i forkant av fødsel om hva fysioterapeutens bidrag kan være under barseltiden for barnet, og ikke minst for mor, sammenlignet med en helsesykepleier eller lege. Mødrene påpekte blant annet at det hadde vært fint med en tydelig rolleavklaring før fødsel med tanke på hvem man skulle henvende seg til med de ulike problemstillingene som dukket opp knyttet opp mot både barnet og egen kropp. 

«Skulle ønsket meg et skriv om hva fysioterapeuter kan tilby til barn og mor allerede før fødsel, av jordmor for eksempel. (…) Som førstegangsmor kunne dette vært veldig fint, vite hvem man skal prate med og når. Litt rolleavklarende egentlig» (Kari).

Forventninger og opplevelser knyttet til fysioterapeuten på helsestasjonen

Mødrene hadde klare forventninger til at fysioterapeuten var den i helseteamet som skulle følge med på barnets motoriske utvikling. Toril sa i sitt intervju at i arbeid med barn tenker hun at fysioterapeuten skal oppdage eventuelle avvik fra normal utvikling da hun som mor ikke selv oppdager slikt. Kari utdypet følgende:

“Fysioterapeut skal være en veileder som kan hjelpe foreldrene til å forstå hvordan de fra fødselen kan trene med barna, for at de skal få de utfordringene de trenger til å utvikle seg normalt.” 

Flere av mødrene påpekte at de forventet at fysioterapeuten skulle gi råd og veilede andre fagfolk i arbeid med barn, men også være en støttespiller for foreldre, spesielt når det gjaldt fysiske påkjenninger man opplever. Ida fortalte at på denne helsestasjon møter fysioterapeuten mor og barn gjennom babymassasje allerede fra uke 6, og at dette er et godt tilbud. Hun forventet at fysioterapeuten under disse timene tok et blikk på alle barna, og oppdaget eventuelle avvik som måtte tas tak i selv om dette ikke var individuelle konsultasjoner.

Når forventninger til fysioterapeutens rolle knyttet til mor ble tatt opp, var forventningene store før fødselen hos samtlige informanter, men at disse forventningene ikke ble møtt etter fødselen. Ida sa: 

“(…) føler helsestasjonen svarer til forventningene med å følge opp barna, men ikke på kvinnehelsefronten. (…).» 

Mødrene påpekte at det ville vært mer naturlig å ta opp temaer rundt egen kropp og helse når man var på helsestasjon, men at det ikke er rom for det slik helsestasjon fungerer i dag. Kari sa hun føler at fysioterapeuten er der for barnet, men at kvinnen etter fødselen blir glemt. 

“Vi mødre har tross alt vært gjennom noen ganske tøft» (Kari). 

Astrid sa videre: 

“Min forventning var at rollen til fysioterapeuten burde også inngå i å sørge for at kvinnene har god nok kunnskap om hvordan en skal kunne trene opp kroppen etter fødsel. Og jeg føler det er på helsestasjonen denne hjelpen burde finnes.” 

Det var stor usikkerheten om de som mødre kunne bruke fysioterapeuten tilknyttet helsestasjonen. Ellen sa at hun ikke visste om det er mulig å ta opp individuelle spørsmål som mor på helsestasjonen etter fødselen, og at hun savnet et tilbud for oppfølging av mødre. Informantene påpekte at det er vanskelig å vite om det er legen, helsesykepleieren eller fysioterapeuten man skal kontakte for individuell oppfølging. Flere informanter påpekte at de ønsket all hjelpen de trenger samlet på ett sted, og at det ligger mye usikkerhet i hvilke tilbud som finnes for kvinnene i etterkant av en fødsel.

Skape trygghet i relasjonen

Informantene opplever at fysioterapeuten står på lik linje med de andre yrkesgruppene på helsestasjonen når det kommer til oppfølging av barna. Flere av informantene sa at de forventet at de som jobber på helsestasjonen bruker sin kompetanse sammen, slik at alle får best mulig oppfølging. Det å ha en fysioterapeut som har fast kontor på helsestasjon var en stor trygghet for mødrene. Dette ga de mulighet til å få et ansikt på fysioterapeuten tidlig, uten at de ble henvist til en annen plass. Astrid fortalte at hun har opplevd at helsesykepleieren hentet inn fysioterapeuten på sitt kontor under en kontroll, og påpeker at dette nok skjedde fordi de hadde kontor ved siden av hverandre. Også Ida opplever at det er lav terskel for at helsesykepleieren tar inn fysioterapeuten på helsestasjon underveis i konsultasjoner, og at dette opplevdes som trygt. Flere av mødrene følte seg heldig som hadde fysioterapeuten så tett på, så man slipper den ekstra ventetiden når behovet melder seg. 

“Kan forstå at noen som ikke har fysioterapeuten på helsestasjonen blir redd ved henvisninger. Redd for at en har gjort noe galt som mor (…). Derfor er det viktig å være tidlig inne, gi en introduksjon og senke terskel for å ta kontakt, slik som det gjøres her på helsestasjonen» (Toril).

Det å ha tidlige møtepunkter med fysioterapeuten var noe mødrene ga tilbakemeldinger på. Vanligvis er fysioterapeuten med på 4-månederskontroll på helsestasjon. Selv om mødrene ga uttrykk for at det er en fin tid for fysioterapeuten å komme inn, var det flere som ønsket at fysioterapeuten skulle vært inne før dette også. Ved denne helsestasjon hadde det vært betryggende å ha muligheter for møtepunkter tidligere gjennom babymassasje og bekkenbunnstrening. Toril uttrykte blant annet at disse uformelle møtepunktene ga åpning for å stille spørsmål som man kanskje ikke ville hatt mulighet til å stille uten.

Diskusjon

Denne studien undersøker hvordan mødre opplever fysioterapeutens rolle for kvinner og barn på helsestasjonen. Mødrene som deltok i denne studien, visste lite om hvilken rolle fysioterapeuten har for dem og deres barn under barseltiden. På tross av lite informasjon i forkant av fødselen, er forventningene klare med tanke på hvilken rolle de ønsker at fysioterapeuten skal ha på helsestasjon. Mødrene forteller at de opplever oppfølging av barnas motoriske utvikling som tilstrekkelig, men var usikre på hvordan de skulle få hjelp for egne plager.

På Helsedirektoratets sider finnes det informasjon om hvilke tilbud som finnes på en helsestasjon (5), men funnene i denne studien tyder på at denne informasjonen ikke er tilstrekkelig for å gi mødrene god nok oversikt. I stortingsmeldingen om å skape et helhetlig tilbud i oppfølgingen under og etter svangerskapet dras “tilgjengelighet” frem som et viktig punkt (2). På tross av dette er det fortsatt stor etterspørsel om informasjon før fødselen som kan være rolleavklarende når det gjelder hvem mødrene bør kontakte med de ulike spørsmålene som oppstår i barseltiden. Post-fødsel helseproblemer påvirker mer enn 90% av kvinner det første året etter fødsel (12). Likevel er det fortsatt stor kunnskapsmangel (16), noe som bidrar til at mange kvinner ikke oppsøker hjelp, men anser sine helseutfordringer etter fødsel som normale (17). Med mer forskning og bedre bakgrunnskunnskap om hva kvinner har behov for i etterkant av fødsel, er det betimelig å tenke at fysioterapeutens rolle på helsestasjonen også kunne vært mer tydelig. Samtidig kan det virke som informasjonen ikke formidles ut fordi fysioterapeutene selv ikke er flinke nok til å ta ansvar for å formidle sin kompetanse til omverdenen. Fysioterapeuter har kompetanse til å jobbe forbyggende før fødsel, og behandlende etter fødselen. Denne kompetansen må formidles tydeligere både til annet helsepersonell, og mulige pasienter. Informasjonen som ligger tilgjengelig er utfordrende for mange å finne, og det er ikke nødvendigvis slik at jordmor eller helsesykepleier formidler denne kompetansen. Her er det rimelig å anta at fysioterapeuten kan være litt mer frempå med å vise hva de kan tilby innenfor dette feltet. 

Samtlige mødre som deltok i denne studien, mente at helsestasjonen er en naturlig arena for fysioterapeuten å følge opp både barn og mødre. Det kan ut ifra denne studien virke som det er hensiktsmessig for den post-gravide kvinnen å få oppfølgingen på helsestasjonen for å minimere risikoen for at nybakte ikke søker hjelp når de trenger det. Tidligere studier har vist at kvinner ofte ignorerer og minimaliserer sine egne problemer etter fødsel (18), og prioriterer barnets behov foran sine egne (19). På bakgrunn av dette stilles det spørsmål til om helsevesenet kan kombinere helsestasjon og kvinnehelse i større grad enn det gjøres i dag. Ved en bedre utnyttelse av kompetansen på helsestasjon og den tilknytningen mødre har til denne arenaen kunne mødrenes forventninger til fysioterapeuten blitt imøtekommet også på kvinnehelse. 

Kvinnene i denne studien forventer at fysioterapeuten skal være en veileder for dem når det gjelder barnets utvikling og egen kropp etter fødsel. De tidligere erfaringene mødrene har med fysioterapi kan være en faktor som gir de grunn til å oppleve at fysioterapeuten har kunnskapen og kompetansen de ønsker for å få riktig oppfølging. Det kom frem under intervjuene at fysioterapeutens rolle i oppfølging av kvinnene nesten er viktigere enn oppfølgingen av barnet den første tiden etter fødselen. Mødrene uttalte at de må komme seg på bena for å kunne ta seg av barnet, og at fysioterapeutens oppfølging av barnet blir ubetydelig hvis mor selv ikke er i stand til å følge opp sitt eget barn. Også tidligere forskning har vist at på tross av barrierene som finnes for å ta tak i egne problemer etter fødsel er det viktig at helsevesenet også fokuserer på mødrenes helse og ikke kun på barnet etter fødsel (17). Selv om det i dag finnes masse informasjon om trening og fysisk aktivitet under graviditet (20), er tiden etter fødsel ofte oversett (21). I likhet med andre studier viser også vår studie at mødre ønsker å få oppfølging knyttet til fysisk aktivitet etter fødsel, men at helsepersonell som er nærmest tilknyttet mødrene i etterkant av fødsel ikke gir, eller har, denne informasjonen (22, 23). Ifølge Helsedirektoratet anbefales det å bruke fysioterapeuten i det helsefremmede og forebyggende arbeidet på helsestasjonen, for å styrke foreldrenes kompetanse på blant annet motorisk utvikling (5). Hva som ligger i dette kan diskuteres, og det bør vurderes om det er realistisk at fysioterapeuten også skal ha en rolle når det kommer til oppfølging av den post-gravide kvinnen. Basert på hva Norsk Fysioterapeutforbund uttaler om fysioterapeuters kompetanse rundt kvinnehelse (24) er det rimelig å tro at det kan være realistisk at fysioterapeutene tilknyttet helsestasjonene i Norge også bør kunne følge opp mødre som har behov for det. Kanskje det er på tide å vurdere om fysioterapeuten bør ha en mer aktiv rolle inn mot kvinnehelse og oppfølingen av den post-gravide kvinnen på helsestasjon i tillegg til å følge opp barnets motoriske utvikling?

Det er i dag ingen offisielle krav til fysioterapeutens rolle og oppfølging av den post-gravide kvinnen, men det er et uttalt mål om å oppnå mer helhet i barselomsorgen (2). Vi ser derimot at myndighetenes mål om, og informantenes opplevelser i denne studien av et helhetlig tilbud ikke samsvarer. Helsedirektoratet utpeker fysioterapeuten som en yrkesgruppe som har kompetansen til å jobbe forebyggende før fødselen, og behandlende etter fødselen. Likevel ble det i perioden 2015-2020 økning i antall årsverk for alle utdanningsgruppene på helsestasjon, med unntak av fysioterapeuter (25). Fysioterapeuter fjernes ofte fra helsestasjoner, og det er få organiserte spesialfysioterapeuter på kvinnehelse (24). Det er logisk å tenke at antallet fysioterapeuter på helsestasjon ikke samsvarer med antall fødende hvert år, som kan bidra til at kvinnene ikke får den hjelpen de ønsker og har behov for. På bakgrunn av uttalelser fra mødrene i denne studien kan det virke som det er et behov for fysioterapeuter med bedre kompetanse rundt kvinnehelse, og dermed kan ta større ansvar for den individuelle oppfølgingen av kvinnene på helsestasjonen.

Betydningen av en god relasjon var et tema som alle informantene snakket om. Det er tydelig at mødrene opplever at fysioterapeuten kan påta seg en rekke ulike roller i et tverrfaglig team på helsestasjonen. Våre funn viser at informantene verdsetter samarbeidet helsesykepleieren og fysioterapeuten har på deres helsestasjon. Det å ha fysioterapeuten lokalisert på helsestasjon virker ut ifra funn i denne studien som en bidragsyter til god oppfølging. Dersom denne relasjonen er trygg og stabil, vil partene ofte kunne være mer direkte, som gjør at en har lavere terskel for å ta kontakt (10). Dette står i tråd med forsvarlighetskravet om at helsepersonell skal kjenne egne kvalifikasjoner og begrensninger for sitt fag (26). Dersom fysioterapeuten ikke har kontor på helsestasjon, kan det tenkes at terskelen er høyere for å ta kontakt. Dette vil kunne påvirke oppfølgingen av både mor og barn, da fysioterapeutens kompetanse kanskje ikke kommer tydelig fram for de andre på helsestasjon. Så lenge det er opp til hver enkelt kommune hvordan organiseringen av yrkesgruppene på helsestasjonen foregår, kan dette føre til store variasjoner i helsetilbudene i Norge, som også vil svekke tanken bak et helhetlig tilbud (2). Basert på funn i denne studien kan det stilles spørsmål til hvorfor fysioterapeuten ikke inkluderes mer i det tverrfaglige temaet, da det her vektlegges at det å ha fysioterapeuten lett tilgjengelig er viktig for å etablere en god relasjon som kan hindre ubegrunnet bekymring hos mødrene. Fremtidig forskning bør undersøke hvorvidt oppfølging fra fysioterapeut bør finne sted på helsestasjonen, for å sikre at kvinner får den hjelpen de trenger etter fødsel.

Metoderefleksjon

Denne studien utforsket meningene og erfaringene til mødre gjennom semi-strukturerte intervju (15). Studien gir innsikt i hvordan mødre til småbarn opplever fysioterapeutens rolle på helsestasjonen. Funnene bygger på erfaringene til fem mødre fra samme helsestasjon, og har derfor begrenset generaliserbarhet. Uttalelsene fanger ikke nødvendigvis opp variasjonen blant mødre, og helsestasjoner er organisert ulikt i ulike kommuner. Samtidig viser funnene samstemte uttalelser, noe som tyder på at noen erfaringer kan være overførbare til andre mødre på andre helsestasjoner.. Intervjuene ble gjennomført av fysioterapistudenter uten tidligere intervjuerfaring, noe som kan ha påvirket datakvaliteten da funnene i stor grad avhenger av intervjuernes ferdigheter og metodebeherskelse. For å ivareta validitet, reliabilitet og kvalitet i intervjuene, var det en tydelig rollefordeling ved gjennomføring av intervjuene. Videre ble åpne spørsmål benyttet for å ikke lede samtalen i en spesifikk retning, men heller skape en dypere forståelse. For å sikre at funnene er gjengitt korrekt og at prosessen er transparent, ble analysen gjennomført av alle tre forfatterne. 

Konklusjon

Denne studien viser at fysioterapeuten har en viktig rolle knyttet til veiledning rundt barnas motoriske utvikling, og at det er stor usikkerhet om hvor den post-gravide kvinnen kan få oppfølging. Funn fra studien viser at mødrene ikke vet hva fysioterapeuten ansvarsområdet under barseltiden på helsestasjonen er, men de har likevel klare forventningene til oppfølgingen av både barnet og mor. Det ser ut til å være nødvendig å arbeide videre med å definere fysioterapeutens rolle i den tverrfaglige sammensetningen på helsestasjonen.

Referanseliste 

1. Krokedal L. Rekordlav fruktbarhet i 2022. Statistisk sentralbyrå;2023.

2. Helse- og omsorgsdepartementet. St. Meld. 12 (2008-2009). En gledelig begivenhet – Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsel- og barselomsorg. Tilgjengelig fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-12-2008-2009-/id545600/?ch=12009.

3. Kaiser S, Lillevik CC, Jakobsen K, Hansen MB, Martinussen M. Parent satisfaction with child health centres for children 0–5 years old in Norway: A cross-sectional study. Nordic Journal of Nursing Research. 2022;42(3):158-65. https://doi.org/10.1177/20571585211031133

4. Helse- og Omsorgstjenesteloven. Lov om kommunale helse-og omsorgstjenester mm. (LOV-2023-12-20-106). Oslo;2011. https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30

5. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Oslo: Helsedirektoratet;2017. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

6. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet; 2019. Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling

7. Mudd LM, Owe KM, Mottola MF, Pivarnik JM. Health benefits of physical activity during pregnancy: an international perspective. Med Sci Sports Exerc. 2013;45(2):268-77. https://www.doi.org/10.1249/MSS.0b013e31826cebcb

8. DiPietro L, Evenson KR, Bloodgood B, Sprow K, Troiano RP, Piercy KL, et al. Benefits of physical activity during pregnancy and postpartum: an umbrella review. Med Sci Sports Exerc. 2019;51(6):1292. https://www.doi.org/10.1249/MSS.0000000000001941

9. Vanderkruik RC, Tunçalp Ö, Chou D, Say L. Framing maternal morbidity: WHO scoping exercise. BMC Pregnancy Childbirth. 2013;13(1):1-7. DOI: https://doi.org/10.1186/1471-2393-13-213

10. Røkenes O, Hanssen P. Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker (3. utg.). Fagbokforl. 2012.

11. O'Keeffe M, Cullinane P, Hurley J, Leahy I, Bunzli S, O'Sullivan PB, et al. What influences patient-therapist interactions in musculoskeletal physical therapy? Qualitative systematic review and meta-synthesis. Phys Ther. 2016;96(5):609-22. https://doi.org/10.2522/ptj.20150240

12. Wilkie S, Crawley R, Button S, Thornton A, Ayers S. Assessing physical symptoms during the postpartum period: reliability and validity of the primary health questionnaire somatic symptom subscale (PHQ-15). Journal of Psychosomatic Obstetrics & Gynecology. 2018;39(1):56-63. https://doi.org/10.1080/0167482X.2017.1289167

13. Mårdalen I. Kommer fysioterapeuter i skyggen av mammatrenere og bloggere? Fysioterapeuten;2020.

14. Thagaard T. Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode: Fagbokforlaget Bergen;2009.

15. Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring: Universitetsforlaget;2011.

16. Beake S, Rose V, Bick D, Weavers A, Wray J. A qualitative study of the experiences and expectations of women receiving in-patient postnatal care in one English maternity unit. BMC Pregnancy Childbirth. 2010;10(1):1-9. https://doi.org/10.1186/1471-2393-10-70

17. Rouhi M, Stirling C, Ayton J, Crisp EP. Women's help-seeking behaviours within the first twelve months after childbirth: A systematic qualitative meta-aggregation review. Midwifery. 2019;72:39-49. https://doi.org/10.1016/j.midw.2019.02.005

18. Rouhi M, Stirling CM, Crisp EP. Mothers’ views of health problems in the 12 months after childbirth: A concept mapping study. J Adv Nurs. 2019;75(12):3702-14. https://www.doi.org/10.1111/jan.14187

19. Verbiest S, Tully K, Simpson M, Stuebe A. Elevating mothers’ voices: Recommendations for improved patient-centered postpartum. J Behav Med. 2018;41:577-90. https://doi.org/10.1007/s10865-018-9961-4

20. Helsedirektoratet. Trening når du er gravid og etter fødselen. Oslo: Direktoratet for e-helse; oppdatert fredag 25. mars 2022. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/nn/gravid/trening-graviditet-og-fodsel/

21. Evenson KR, Mottola MF, Owe KM, Rousham EK, Brown WJ. Summary of international guidelines for physical activity following pregnancy. Obstet Gynecol Surv. 2014;69(7):407. https://www.doi.org/10.1097/OGX.0000000000000077

22. Evenson KR, Aytur SA, Borodulin K. Physical activity beliefs, barriers, and enablers among postpartum women. J Womens Health. 2009;18(12):1925-34. DOI: 10.1089/jwh.2008.1309

23. Ferrari RM, Siega-Riz AM, Evenson KR, Moos M-K, Melvin CL, Herring AH. Provider advice about weight loss and physical activity in the postpartum period. J Womens Health. 2010;19(3):397-406. https://www.doi.org/10.1089/jwh.2008.1332

24. Norsk fysioterapeutforbund. Kvinnehelse;2023 Tilgjengelig fra: https://fysio.no/kvinnehelse.

25. Statistisk sentralbyrå. Tabell 11994 i statistikkbanken;2022.

26. Helsedirektoratet. Nytt liv og trygg barseltid for familien. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Tilgjengelig fra: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner2014.

© Author(s) (or their employer(s)) 2024. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.