Kvinnefotball: – Gode fysioterapeuter blir viktige for å redusere en høy skadeforekomst

– I fjor var det fjorten spillere som pådro seg korsbåndskade i løpet av sesongen. Det er flere spillere enn det som finnes på et komplett "11-er lag".

Gunnvor Halmøy er spesialist i idrettsfysioterapi og har lang fartstid innen elitefotball og som fysisk trener og fysioterapeut for flere kvinnelige topplag opp gjennom årene. I dag jobber hun som fysioterapeut og fysisk trener for kvinnelandslaget.

– Etter skade kan spillerne bli borte fra kampaktivitet opp til halvannet år. I denne perioden mister spilleren muligheten til å trene nok til å møte sine egne ambisjoner som topputøver.

Halmøy tror den høye skadeforekomsten blant spillerne kan ha en negativ innvirkning på utviklingen av kvaliteten i kvinnefotballen.

– En skade får betydning for hele laget fordi det mangler en eller flere spillere på trening. Laget kan ikke kan stille med sine beste spillere i kamper - og resultatene blir dårligere.

Høye fysiske krav

Halmøy har rehabilitert mange idrettsskader opp gjennom karrieren. Hos de kvinnelige proff-spillerne er det spesielt korsbåndsskadene som utmerker seg, og skadeforekomsten tiltar i takt med lagets nivå.

– Høyt tempo, hurtige nedbremsinger og kraftige, gjentatte retningsskift. Det krever gode knær. Kravet om hurtighet øker spesielt på internasjonalt nivå. Jo høyere opp i nivåene spilleren kommer, jo tøffere blir de fysiske kravene.

Overgangen fra subelite til topp-nivå kan bli brå. Og skadeforekomsten øker, på tross av at spilleren utvikler bedre fysikk.

– Det høres kanskje rart ut, men det er nesten som om elitespillerne blir litt for "sterke for seg selv". De som blir skada er ofte spillere som er gjennomtrente, og som har en spillermentalitet hvor de "kjører på uansett".

Halmøy forteller at elitelagene generelt sett planlegger treningsbelastningen og legger opp forebyggende rutiner, både for laget og for den enkelte spiller. Spillerne blir blant annet oppfordret til å rapportere opplevd belastning etter hver økt.

Likevel tror hun forholdet mellom belastning og restitusjon ender opp med å bli skjevt for en stor andel av spillerne.

– Fotball på toppnivå innebærer høy belastning over tid. Om spillerne har mangel på søvn - en mangelfull restitusjon, er det som om nervesystemet deres ikke klarer å tilpasse seg raskt nok - i tråd med tempoet i økningen av fysisk belastning.

Stort sett "One size fits all".

Forebyggende trening er internasjonalt ansett som et viktig tiltak for å redusere skadeforekomsten av korsbåndsskader i elitefotball. Lagledelsen forholder seg til standardiserte forebyggende program, som FIFA11+, et program som inkluderer løpsspesifikk trening, øvelser for nevromuskulær kontroll, balanserelaterte aktiviteter og styrketrening.

Halmøy beskriver hvordan treningen legges opp ut fra flere faktorer med betydning for skaderisiko.

– Å spille på liten bane stiller andre krav til bevegelse enn spill på stor bane. Bevegelsene blir mer intense med mindre plass for spillerne under dueller. Retningsskiftene øker, og tempoendring må skje raskere. Spillerne må reagere kjapt på utviklingen i spillet. Spill på stor bane krever løp i høyt tempo over lengre avstander. Med flere og større forflytninger for spillerne.

Kjønn synes imidlertid ikke å høre blant faktorene av betydning i de standardiserte programmene.

– Så vidt jeg vet, finnes det ingen forskjeller i program for skadeforebygging som er tilrettelagt for jenter eller kvinner spesielt, sier Halmøy.

Hun viser til forskning fra Senter for Idrettsskadeforskning og Universitet i Tromsø (UiT), som indikerer at det er forskjeller i arbeidskravet og skadeforekomsten mellom kvinnelige og mannlige spillere toppserien.

– Vi bør derfor tenke over hvilke øvelser som er ekstra viktig, og hvordan kvinner bør trene på andre måter enn menn, for å forebygge skader.

Halmøy forteller at forskning på håndballspillere viser at egne programmer for kvinner har positiv effekt på skadeforekomst. Hun spår endringer, også innenfor fotball.

- Inntrykket er at vi beveger oss mer fra "one size fits all"-program til mer skredderssying - spesielt i profesjonelle system.

"Trene kvinner som kvinner"

Halmøy er medisinsk koordinator på landslaget og fagansvarlig for prosjektet "train women as women" i Norsk Fotballforbund. Kjønnstilpasset trening er et område hun brenner ekstra for som fysisk trener for kvinnelige topp-spillere.

– Det er så store forskjeller i så mange av kroppens systemer mellom jenter og gutter.

Fysiologiske forskjeller blir tydelig blant spillerne allerede under puberteten, forklarer hun.

– Jenter opplever vesentlige endringer i kroppssammensetningen i denne perioden. Muskelmassen, som en del av den totale kroppsmassen, synker.

Hun mener endringene krever en annerledes tankegang i forebyggende trening.

- Vi burde kanskje ha lagt inn mer styrkerelatert trening allerede før jentene når til puberteten?

Halmøy synes det generelt tas for lite hensyn til kroppslige forskjeller mellom kvinner og menn, og tror en strategi basert på at "kvinner trenes som kvinner", ville hatt en positiv innvirkning på den høye skadeforekomsten i kvinnefotball.

- Hormonelle sykluser, vekst og modning henger sammen med restitusjonsbehov. Vi vet for eksempel at det finnes mer "kritiske perioder" gjennom menstruasjonssyklusen, hvor spillerne trenger mer søvn. Vi må prate med spillerne om disse tingene.

Hun vil ha kunnskapen ut til støtteapparatet - og til fysioterapeuter som skal bidra til å ivareta spillernes helse og funksjonsnivå.

- Sammenhenger mellom skaderisiko og fysiologiske forutsetninger relatert til kjønn bør være en naturlig del av både trener- og fysioterapeututdannelsen.

Få heltidsproffer

Halmøy beskriver generelt toppspillere som svært dedikerte til karrieren.

- De gjør alt det de kan, for å bli så gode som mulig.

En slik dedikasjon krever mye av spilleren. Men kanskje kreves det ekstra mye, om man også er kvinne?

Den siste tiden har NRK satt søkelyset på ulikheter mellom lønningene til kvinnelige og mannlige spillere. På herrelagene er spillerens lønn som regel god nok til å drive med fotball på heltid.

- Selv om det finnes noen kvinnelige heltidsproffer i Norge, har de fleste en annen jobb eller studier, ved siden av fotballkarrieren, forteller Halmøy.

Hun vet at toppidrett er krevende for enhver utøver, både kvinner og menn. Likevel er hun redd de mange forpliktelsene til kvinnelige spillere resulterer i en alt for høy totalbelastning.

- Det stjeler tid fra viktig restitusjon. Spilleren er nødt til å få på plass nok hvile om hun skal bli så god som mulig - og for å holde seg skadefri.

Selv om hennes erfaring samtidig tilsier at "ting er i ferd med å skje" innenfor likestilling i toppidrett, mener Halmøy det fremdeles finnes betydelige forskjeller mellom kvinnelige og mannlige fotballspillere - også i tilgangen på de beste fasilitetene og i kvaliteten på spillerens støtteapparat.

- Jeg skulle ønske jeg kunne si noe annet. Selv i England, hvor interessen for kvinnefotball har hatt en ekstrem økning, har de store utfordringer på dette området.

- Vi kunne ha brukt en mulighet, og vært et foregangsland her i Norge. Slik som vi har vært innenfor likestilling på flere andre områder.

Opplever høyere prestasjonspress

Halmøy opplever at mange kvinnelige spillere stiller svært høye krav til seg selv når de når elitenivå.

- Jeg tror de kjenner på et slags prestasjonspress, med mer tankestress rundt egne prestasjoner enn hva som er gunstig. Det er nok mer typisk for kvinner, generelt, sammenlignet med menn. I tillegg tror jeg de opplever at at andres forventinger øker i takt med at nivået blir mer profesjonelt.

Den emosjonelle belastningen kommer på toppen av svært tøffe fysiske krav som stilles i toppidretten. Totalen kan bli en utfordring for mange. Behandlere og trenere i topp-klubbene har som oppgave å sørge for at spillerne er velernærte og uthvilte.

Halmøy mener apparatet rundt spilleren kan få en viktig støttende funksjon, og at den emosjonelle støtten som gis herfra er helt avgjørende for hvordan spillerne har det.

-Det med å ha tid til å prate med spillerne er noe av det aller viktigste for å forstå hvordan de har det, og hvordan totalbelastningen påvirker dem.

Fysioterapeuten i god posisjon

- Hvordan kan fysioterapeuter, som en del av et tilgjengelig støtteapparat, bidra til å redusere totalbelastningen for den enkelte spiller? Og for å redusere forekomsten av skader i kvinnefotballen?

- Gjennom god dialog. Både på - og utenfor banen. Først og fremst med spillerne, men også med resten av trenerteamet. Finne gode øvelser. Planlegge trening og riktig belastning, med individuelle tilpasninger for spillerne.

Halmøy tror fysioterapeuter kommer til å bli enda mer tilgjengelig for kvinnelige proffspillere i fremtiden. Ifølge henne, har Idrettens Helsesenter i samarbeid med Norsk Fotballforbund, i år gått inn for å øke kunnskapen blant fysioterapeuter i Toppserien, blant annet gjennom jevnlige opplæringsmøter.

- Satsningen skal blant annet bidra til skadeforebygging blant kvinner i Toppserien, forklarer hun.

Ifølge Halmøy, står fysioterapeuten i en særegen posisjon til å støtte spillerne i den ekstra belastningen de står i rollen som kvinnelig proffspiller.

- Vi kommer mye nærmere spillerne, og får vite mer om hva som "rører seg" i gruppa. Det kan være et innblikk i hva som skjer i livet utenfor banen, som kan gi utfordringer for restitusjon, som tankestress. Som fysioterapeut danner man seg et godt inntrykk av hvordan spillerne egentlig har det.

Vi setter pris på å høre fra deg!

Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.