Lite vitenskapelig støtte for flere lykke-råd, ifølge forskere
Takknemlighet, trening, natur og sosial kontakt gjør oss lykkelige, skal vi tro hundrevis av studier – og mange eksperter. Men kan vi stole på forskningen?
Forskerne Dunigan Folk og Elizabeth Dunn fra University of British Columbia i Canada har forsøkt å finne ut av om ulike lykke-råd har godt vitenskapelig grunnlag. Dette skriver forskning.no.
De fant at mengden studier var stor. Men kvaliteten på studiene var lav.
Hva skjer da?
Replikasjonskrise
For omtrent ti år siden startet nemlig store diskusjoner rundt kvaliteten til psykologiforskningen. Undersøkelser viste at mange av de kjente studiene innen faget ikke lot seg reprodusere. Når andre forskere forsøkte å gjenta studiene, fikk de ikke samme svar.
Det ble klart at en del av forskningsmetodene innen psykologien ofte ga positive funn, selv der det ikke var noe å finne.
Stormen etter disse oppdagelsene fikk navnet replikasjonskrisen. Forskning ble trukket i tvil.
Derfor lurte Folk og Dunn: Hva med lykke-forskningen? Holder dokumentasjonen her mål?
Fem råd
Det første forskerne gjorde, var å finne ut hvilke råd som oftest blir gitt om lykke. De fem vanligste rådene var:
- Å uttrykke takknemlighet
- Å søke sosial kontakt og samvær med andre
- Å trene
- Å praktisere mindfulness eller meditasjon
- Å være i naturen
Evidensgrunnlag
Deretter gjorde forskerne søk i databaser, for å finne alle vitenskapelige studier som er publisert om disse strategiene. Så vurderte de om studiene hadde pålitelig kvalitet.
Resultatene til Folk og Dunn viser at den vitenskapelige dokumentasjonen for lykke-rådene er tynn, selv om man fant hundrevis av studier.
Hvordan, tenker du kanskje?
Mange dårlige studier forsterker skjevhetene
Jo, problemet er at de aller fleste studiene er av såkalt lav kvalitet.
– Ironisk nok kan den store mengden forskning sette en stopper for ny forskning. Mengden studier gir nemlig inntrykk av at saken er grundig undersøkt, og det kan dempe forskernes interesse for å gjøre nye studier av bedre kvalitet, skriver Folk og Dunn.
De mener også det har vært et problem at forskere automatisk har antatt at forskningsoppsummeringer gir gode svar.
Altså: Hvis du summerer opp en rekke små studier av lav kvalitet, utlignes usikkerhetene slik at det samlede resultatet likevel blir pålitelig. Stemmer dette?
– Nei, i stedet kan skjevhetene faktisk forsterkes, argumenterer Folk og Dunn.
– Antagelsen om at en sterk mur av evidens kan bygges av mange småstein har vist seg å være feil, skriver de.
Saken ble først omtalt av forskning.no.
Referanse:
D. Folk & E. Dunn, A systematic review of the strength of evidence for the most commonly recommended happiness strategies in mainstream media, Nature Human Behaviour, juli 2023. Sammendrag.
Har du hørt Fysioterapeutens podcast-episode om replikasjonskrisen?
