Pasient Rokye Fidan håper å komme seg tilbake i jobb ved hjelp av manuellterapeut Lars Skogvold ved Abildsø Fysio og Manuellterapi.

Føler seg på sidelinjen i arbeidet mot sykefravær

Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykefravær. Manuellterapeut Lars Skogvold opplever at han blir satt på sidelinjen i sykefraværsarbeidet, der han jobber for å få pasient Rokye Fidan tilbake som renholder.

Publisert

44 prosent av mennene og 34 prosent av kvinnene som var sykmeldt i fjerde kvartal 2017, hadde muskel- og skjelettplager, viser tall fra NAV.

– NAV spør i liten grad om jeg kan bli med på dialogmøter, og arbeidsgivere og -takere spør ikke om jeg kan se på konkret tilrettelegging. Vi fysioterapeuter blir ofte satt på sidelinjen i sykefraværsarbeidet, mener manuellterapeut Lars Skogvold ved Abildsø Fysio og Manuellterapi.

Ved klinikken i Oslo går manuellterapeuten gjennom øvelsene med pasient Rokye Fidan. Hun har vært sykemeldt i ett år etter en komplisert rotruptur i menisken. Som renholder gjennom 30 år blir det mye ned på huk, støvsuging og gåing i trapper, og kneet var allerede litt plaget av slitasje og artrose før rupturen, forteller hun.

– Jeg er blitt mye bedre, men når jeg er i aktivitet i en halvtime, hovner kneet opp og blir vondt, sier hun.

Færre alternative oppgaver

Lars Skogvold sier at de innimellom har snakket om mulighetene for å komme tilbake i jobb. Fidan opplever at det er færre muligheter enn før på arbeidsplassen til å bli omdisponert til andre oppgaver.

Skogvold reagerer også på at NAV i liten grad tar kontakt. Tilrettelegging på arbeidsplassen får han ytterst sjelden henvendelser om.

– Fastlege og NAV setter ofte et løp. Det føles påtrengende for meg å ringe og mase. Jeg kunne blant annet tenkt meg å være med på flere dialogmøter og tenker at dette burde NAV hatt ansvaret for å ta initiativ til, sier Skogvold.

Manuellterapeuten opplever også at han ofte kommer inn sent i prosessen.

– Blant de som sykemeldes av meg som manuellterapeut er de fleste tilbake i jobb før det er gått tre måneder. Da har jeg kommet tidlig inn, sier han.

På spørsmål om hvor ofte han tar opp mulighetene for å vende tilbake til jobb, sier Skogvold at han gjør dette med jevne mellomrom. Han legger vekt på at det skal være en motiverende samtale. I tillegg sender han epikrise med anbefalinger til fastlegen, og erklæring med vurdering av pasientens medisinske tilstand og arbeidsevne til NAV når de bestiller det.

Vil være helt frisk

Skogvolds erfaring er at arbeidsgivere pleier å være fleksible med tilrettelegging og muligheter for å komme gradvis tilbake.

Fidan har ennå ikke forsøkt seg, fordi ortopeden har sagt at hun ikke skal gjøre bevegelsene som renhold innebærer. Hun blir spurt om hva hun tenker om å komme tilbake i jobb.

– Jeg ønsker ikke å vende tilbake før jeg er helt frisk, det vil gå ut over kollegene mine om jeg er ustabil arbeidskraft. Vikarer er vanskelige å skaffe, forteller hun.

Skogvold opplever at flere pasienter tenker at de må være helt friske for å returnere, og at han må ta opp det temaet. Hans oppfatning er at de fleste pasienter ønsker å være til stede på jobb.

Powered by Labrador CMS