Er arbeid egentlig bra for helsen?

Professor dr. med. Stein Knardal er avdelingsdirektør ved Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt.
 
- Det er konvensjonell visdom at arbeid er bra for helsen. Dette er «noe alle vet», skriver Knardal i innlegget. Samtidig stiller han spørsmålet: Hvorfor er vi så sikre på at arbeid er helsefremmende?

Arbeid og sosialt samspill

- Arbeidsplassen er en arena hvor man møter utfordringer i arbeidsoppgaver og i sosiale samspill med andre. Samtidig gir arbeidsplassen muligheter for personlig utvikling og vennskap. For mange er jobben hovedkilden til feedback om hvordan vi opptrer og en viktig kilde for personlig identitet. Følgelig kan arbeidsinnhold og -miljø ha betydning for følelser, selvtillit og identitet, påpeker han.
 - Men enkelte jobber inneholder eksponeringer som kan være direkte helsefarlige. De fleste norske bedrifter har antakelig fjernet de farligste kjemiske eksponeringene med bedre produksjonsmetoder og verneutstyr. Med den raske teknologiske utviklingen dukker det stadig opp nye kjemiske eksponeringer, og for tiden er det stort fokus på virkninger av menneskeproduserte nanopartikler på produksjonsarbeidernes helse. Danmark har et «Dansk center for nanosikkerhed». Samtidig har man fremdeles bare begrenset kunnskap om virkninger av «klassiske eksponeringer» som skiftarbeid. Og vi vet nesten ingenting om hvilke eksponeringer ikke-norske gjestearbeidere er utsatt for.

Miste jobben

Ifølge Knardal kommer antakelsen om at arbeid er helsefremmende stort sett fra kunnskap om konsekvenser av å miste jobben, noe som vanligvis er forbundet med dårligere helse.

- Det underlige er at alle - inklusive forskere - trekker den konklusjon at man fra denne kunnskapen kan konkludere noe om at arbeid er sunt for helsen. De som mister jobben, kan være en selektert gruppe, og omstendighetene rundt oppsigelser kan ofte inneholde usikkerhet, opplevd urettferdighet og press. Det er slett ikke sikkert at arbeid er helsefremmende for alle, påpeker Knardal.

Fransk prospektiv studie

Han viser til en større prospektiv undersøkelse av det franske kraftselskapet Gazel som han mener belyser dette godt (Westerlund H og medarbeidere, The Lancet, 2009). Gazel var opptatt av å ha kunnskap om de ansattes arbeidsforhold, og utførte årlige spørreundersøkelser om blant annet arbeidsmiljø og helse. Disse årlige kartleggingene har muliggjort en rekke studier av arbeid og helse. En av studiene undersøkte subjektiv, selvrapportert generell helse.

Pensjonering ga bedre helse

- Nokså overraskende fant Gazel-studien at pensjonering hadde en markant positiv effekt på helse. Antallet personer med dårlig subjektiv helse (prevalensen) falt betydelig det året de pensjonerte seg og forble lavere, men med samme langsomme stigning som tidligere. Studien omfattet bare regulær pensjonering, ikke uførhet.

- Nærmere analyser viste at det var gruppen ansatte som rapporterte dårlig arbeidsmiljø, som hadde stor positiv effekt av pensjonering. For dem med godt arbeidsmiljø hadde pensjonering ingen effekt, skriver Knardal i Dagens Medisin.

Les hele innlegget her.