"Sterk og stødig" -modellens treningsgrupper er et lavterskeltilbud til hjemmeboende eldre i mange norske kommuner. Både fysioterapeuter og frivillige er sentrale i modellen.

"Sterk og stødig" med nye aktører og revidert kursmodell

Sterk og stødig- modellen, som ligger til grunn for etableringen av et forebyggende treningstilbud for hjemmeboende eldre i kommunen, er overtatt av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Overtakelsen innebærer enkelte endringer i kurstilbudet for fysioterapeuter.

Publisert Sist oppdatert

Sterk og stødig- modellen har tidligere vært drevet av et samarbeid mellom Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) v/ forskningsgruppen for Geriatri, Bevegelse og Hjerneslag (GeMS) og Trondheim kommune. Fysioterapeuter og frivillige i kommunen har hatt en sentral rolle i modellen. I 2022 overtok Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse rettighetene for treningsprogram og kursmateriell, og fra november vil kurstilbudet for fysioterapeuter følge en revidert modell.

De nye prosjektlederne er forsker Elisabeth Wiken Telenius og fysioterapeut Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrdalen ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Telenius bekrefter at modellen er revidert i forbindelse med overtakelsen.

– Den største forskjellen er at fysioterapeuten nå utelukkende kurses i en veilederrolle. Vi mener at fysioterapeuter kan nok om fallforebygging i kraft av sin profesjon, og at de derfor ikke trenger å ta noe instruktørkurs for å veilede de frivillige. Vi ser dette som en forenkling av modellen, forklarer hun.

Alltid vært avhengig av ekstern finansiering

«Sterk og Stødig» er en norsk modell basert på internasjonal forskning og anerkjente internasjonale fallforebyggende treningsprogram. Dagens tilbud med fallforebyggende treningsgrupper et resultat av mangeårig arbeid og flere samarbeidsprosjekter mellom NTNU v/ forskningsgruppen GeMS og Trondheim kommune.

– De første gruppene startet opp som et utviklingsprosjekt som pågikk i Trondheim kommune fra 2004 til -06, forteller Randi Granbo.

Granbo har i mange år vært aktiv i NTNUs forskergruppe hvor hun har fungert som leder for Sterk og stødig-prosjektene. Ifølge henne har prosjektene med sikte på å få i gang et fallforebyggende tilbud til hjemmeboende eldre, vært helt avhengig av ekstern finansiering.

Randi Granbo har vært aktiv i forskningsgruppa GeMS v/NTNU som i samarbeid med Trondheim kommune har drevet fallforebyggende prosjekter i en årrekke.
Randi Granbo har vært aktiv i forskningsgruppa GeMS v/NTNU som i samarbeid med Trondheim kommune har drevet fallforebyggende prosjekter i en årrekke.

– Det har vært flere eksterne bidragsytere. De to første årene mottok prosjektet midler fra Extrastiftelsen (Nå Stiftelsen DAM red anm.) gjennom samarbeid med Norges Sanitetskvinners Forening (NKS). I en periode fra 2011 til 2021 var NKS ved Orkdal Sanitetsforening den viktigste sponsoren, forteller hun.

En statlig finansiering har ifølge Granbo vært et mål i lang tid.

– Allerede i 2014 anså vi dette som et nasjonalt anliggende, og vi jobbet for statlig overtakelse av prosjektet, forklarer hun.

Og legger til:

– Vi ønsket i utgangspunktet å få etablere oss som et kompetansemiljø for forebygging av bevegelsesvansker og fall hos eldre. Helse- og omsorgsdepartementet mente imidlertid at kompetansen nasjonalt på dette området allerede var tilstrekkelig. I Trondheimsmiljøet opplevde man derimot å få flere henvendelser fra hele landet fra kommuner som etterspurte kunnskap og tiltak rettet mot fallrisiko hos eldre. Departementet mente det var behov for nytekning, noe vi også var enig i.

Granbo forteller at Helsedirektoratet støttet prosjektet "Aktive eldre gjennom Sterk og stødig" i perioden 2016- 2018, gjennom tilskuddsordningen aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet.

- Samarbeidsprosjektet mellom NTNU, Trondheim kommune og Pensjonistforbundet mottok prosjektstøtte i tre år. Det var i denne perioden at navnet «Sterk og stødig» kom til.

Positiv til overtakelsen

Henvendelsene fra norske kommuner som ønsket å lære fra Trondheim-miljøet økte på, og Sterk og Stødig-prosjektet vokste seg større.

– I ekspansjonen så vi behovet for å starte opp med kvalitetssikring av kommunenes opplæring, og vi anså fysioterapeuten som den fagpersonen med mest kompetanse til å lære opp frivillige. I perioden hvor vi mottok støtte av Helsedirektoratet til å bredde tilbudet, ble over 60 kommuner med på laget, forteller Granbo.

Hun ser tilbake på flere års iherdig innsats for prosjektet.

– Vi som har drevet med Sterk og stødig har vært idealister. Det har vært et tidkrevende prosjekt. Samtidig har vi hatt vanskelig for å slippe taket, for vi har hatt så tro på å skape et lavterskeltilbud for hjemmeboende eldre, forklarer hun.

Granbo er positiv til prosjektets fremtid i Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

– Vi var lykkelige den dagen det var klart for en overføring av prosjektet. Vi synes et slikt prosjekt, som tar sikte på å bevare helsen hos eldre, kan passe godt med kompetansesenterets utvidete mandat. Derfor er jeg trygg på at Sterk og stødig vil bli godt ivaretatt fremover, sier hun.

Fysioterapeuten som veileder og støttespiller

I den nye modellen har fysioterapeuten primært rollen som veileder for frivillige instruktører.

Elisabeth Wiken Telenius ved Nasjonalt senter for aldring og helse skal sammen med kollega og fysioterapeut Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrkdalen, lede prosjektet "Sterk og stødig" fremover.
Elisabeth Wiken Telenius ved Nasjonalt senter for aldring og helse skal sammen med kollega og fysioterapeut Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrkdalen, lede prosjektet "Sterk og stødig" fremover.

– Frem til nå har fysioterapeuter blitt kurset på to nivåer med valget mellom to kurs. I instruktørkurset, som fysioterapeuten kunne ta sammen med de frivillige, var målet å lære om modellen og bli kjent med øvelsene og organisasjonen. Alternativet var et kurslederkurs som sertifiserte fysioterapeutene til å kunne kurse frivillige. I den nye modellen vil det bare være ett veilederkurs som vil gjøre fysioterapeuter i stand til å kurse egne frivillige i kommunen, forklarer Telenius.

Hun beskriver modellen som forenklet, og viser samtidig til bærekraftighet.

– Den gitte kommunen står fritt til å organisere tilbudet, noe vi mener vil gi kommunene mer fleksibilitet i Sterk og stødig-arbeidet. Fysioterapeuter med godkjent veilederkurs kan dra tilbake til sine hjemkommuner og lære opp et større antall frivillige til instruktører. Vi ser dette som en forenkling av modellen, som også har blitt mer bærekraftig, sier hun.

Veileder frivillige: Frivillige Anne-Sofie Lauritsen og Tove Teien i samtale med fysioterapeut Renate Thormodsrud).
Veileder frivillige: Frivillige Anne-Sofie Lauritsen og Tove Teien i samtale med fysioterapeut Renate Thormodsrud).

Telenius påpeker at en kommunal forankring og fysioterapeutens veiledning er avgjørende for å sikre et godt tilbud.

– Ettersom øvelsene er basert på forskning, er det viktig at instruktøren er tro mot treningsprogrammet. Under oppvarming og avspenning er det større rom for å være kreativ og veksle på øvelsene. Dette er aspekter ved instruktørrollen til den frivillige, hvor fysioterapeutens veiledning kan bli sentralt, forklarer hun.

Og legger til:

– En annen viktig funksjon som hører til veilederrollen er å være en støtteperson. Vi vet at frafallet av frivillige er stort og at kommunene kan ha vanskelig for å rekruttere og holde på denne gruppen. Samarbeidet med fysioterapeuten kan bidra til å fremme trygghet- både i rollen som instruktør og generelt som frivillig.

Nytt kurstilbud i høst

Telenius beskriver endringene som i tråd med utviklingen til Sterk- og stødig opplegget.

- Vi har overtatt et meget sterkt opplegg som vi gleder oss til å videreføre. Endringene som har blitt gjort i modellen skjer på bakgrunn av at prosjektet har hatt så stor suksess, forklarer hun.

Ifølge Telenius vil ikke overgangen medføre betydelige endringer i kurskostnad. På nettsidene til Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse oppgis en kursavgift på kroner 2400.

– Det blir ingen betydelig prisendring på kurstilbudet. Profitt er ikke målet for oss, forklarer hun.

Veilederkursene, som starter opp i november, vil også fremover være tilgjengelig for fagpersoner med bachelor i idrettspedagogikk.

– Kommunene er fremdeles vår primære målgruppe for disse kursene og dermed også frisklivsentralene. Da er også denne faggruppen relevant, sier hun.

Det første Sterk- og stødig veilederkurset vil foregå i Stavanger 21. og 22. november.

Les tidligere artikler om Sterk- og stødig treningsprogrammet fra Fysioterapeuten her:

- Vil bruke frivillige til forebygging

- Trimmer de eldre på Teams

Powered by Labrador CMS