Fagkronikk
Fra fotfeilstilling til fotstilling
Fysioterapeutens rolle blir å formidle at barns føtter utvikler seg mye i løpet av de første leveårene. Det meste er normalt, og det er sjelden er behov for oppfølging, skriver forfatterne bak denne fagkronikken.
Gøril Eide, fysioterapeut. Enhet for fysioterapitjenester, avd. 6-18, Trondheim kommune.
Jukka Immonen, fysioterapeut, MSc. Enhet for fysioterapitjenester, avd. 0-5, Trondheim kommune.
Ingebrigt Meisingset, fysioterapeut og forsker. Enhet for fysioterapitjenester, Trondheim kommune.
Fagkronikker vurderes redaksjonelt
Mange foreldre er bekymret for barnas fotstilling. De oppsøker fysioterapeuter og har forventning om råd og behandling. Fysioterapitjenesten i Trondheim kommune har utarbeidet kunnskapsbaserte retningslinjer for primærhelsetjenesten, slik at ansatte står støtt i møte med denne problematikken. Fysioterapeutens rolle blir å formidle at barns føtter utvikler seg mye i løpet av de første leveårene, der det meste er normalt, og det sjelden er behov for oppfølging.
Fra tiltak til trygging
Forståelsen av barns fotstilling har endret seg over tid. Fysioterapeuters oppfølging har gått fra øvelser, trening og tøyning, til normalisering og trygging. Foreldre som selv har gjennomgått fysioterapioppfølging og fått såler som barn, har ofte forventning om at egne barn har samme behov. Vi erfarer også at samarbeidspartnere i helsestasjon og barnehager ønsker at barneføtter vurderes, og de etterspør tiltak og oppfølging.
Endringen i synet på barneføtter er forankret i nasjonale anbefalinger. I “Gjør kloke valg"-kampanjen kommer det anbefalinger både fra Norsk ortopedisk forening og NFFs faggruppe for barne- og ungdomsfysioterapi om å unngå bruk av spesialtilpassede skoinnlegg og behandling av problemfri plattfot (1). Høynes og Horn (2025) konkluderte i Tidsskrift for Den norske legeforening at plattfot hos barn sjelden krever behandling eller henvisning til barneortoped (2).
Gjennom forskningsprogrammet FYSIOPRIM, ble det i 2018 utarbeidet retningslinjer for vurdering og oppfølging av de mest vanlige fotstillingene barneplattfot, inntåing og tågange (3). Målet var kunnskapsbasert praksis for fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Retningslinjene er revidert i 2025, av fysioterapeuter i Trondheim kommune i samarbeid med forsker (4-6). Vi ønsker her å beskrive retningslinjene, og formidle viktige revideringer basert på den systematiske litteraturgjennomgangen som ble gjort i 2025.
Barneplattfot er en normaltilstand
Plattfot er en vanlig tilstand der foten har en lav lengdebue, det blir økt belastning på innsiden av foten, og hælen kan være skjevstilt i valgus (7). Man skiller mellom fleksibel plattfot, der fotens lengdebue forsvinner ved vektbæring, og rigid plattfot der lengdebuen mangler uavhengig av fotens stilling (7). Fleksibel plattfot er den mest vanlige fotstillingen hos barn, og er en normaltilstand. Forekomsten er størst i 5-års alder og faller frem mot 10-12- årsalderen, selv om ungdom og voksne også kan ha plattfot (7,8). Ved plattfot er det oftest nok med gode sko. Såler kan prøves, men har begrenset effekt på smerter og funksjon. Bruk av tilpassede såler har ikke bedre effekt enn vanlige såler, og er derfor ikke anbefalt (7). Den reviderte versjonen viser at det ikke er sammenheng mellom overvekt og plattfot (8). Det gis ikke lenger råd om hvile, massasje, og medikamenter som NSAIDS (7). Gjennom fysioterapiundersøkelsen vil rigide plattføtter bli fanget opp og henvist til spesialisthelsetjenesten, som er riktig plass for oppfølgingen de har behov for (4).
Inntåing korrigerer seg spontant
Inntåing er en fotstilling der føttene peker mot midtlinjen ved gange, og dette kan komme fra foten, leggen eller hoften. Inntåing er vanlig i småbarnsalder, det retter seg spontant, og ses sjelden hos ungdom. Soving i mageleie og sitting på føtter ses ikke lengre på som risiko for inntåing (9). De fleste barn har ingen plager, det er sjelden senfølger og inntåing gir ikke økt risiko for senere artrose (10). Spesialtilpassede sko, skinner og annet utstyr er heller ikke anbefalt (9). Det kan være aktuelt med henvisning til spesialisthelsetjenesten hvis det er en stor grad av skjevhet i forfoten (metatarsus adductus) eller store smerter og funksjonelle problemer etter 11 års alder (5).
Tågange blir som regel bra uten tiltak
Tågange er relativt vanlig når barnet lærer å gå. Hvis friske barn går på tå etter 2 års alder, kalles dette idiopatisk eller habituell tågange (11). Det er ca 5% av barn i 5-års alder som går på tå, og 80% av disse barna har normal gange ved 10-års alder, uten noen form for behandling (12). Det er ikke evidens for at idiopatisk tågange fører til redusert funksjon på lang sikt, men det kan i noen tilfeller føre til stramhet i akilles (11,12). Det er få studier med god kvalitet som viser effekt av konservative tiltak som tøyning og styrketrening (11). Tøyeregime er krevende for både barn og foreldre, og når det ikke er godt dokumentert i litteraturen, så bør vi være tilbakeholdne med det. Fysioterapeutens rolle blir å avdekke om det kan være nevrologisk årsak til tågangen eller om bevegeligheten i ankelen er redusert, og sørge for at de med reelle behov henvises til spesialisthelsetjenesten (6).
Unngå sykeliggjøring
Når fysioterapeuter skal gjøre kloke valg, må vi sørge for at vurderinger vi gjør er kunnskapsbaserte. “Gjør kloke valg” - kampanjen handler om å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av, og unngå overbehandling (1). Vi må derfor være oppmerksomme på at når fysioterapeuter tar imot barn for vurdering av fotstillinger, risikerer vi å sende et signal om at noe kan være “feil”. Behandling av tilstander vi på forhånd vet er normale og selvkorrigerende er unødvendige, og kan skape bekymring hos foreldre.
Ansatte på helsestasjonen og i barnehager er ofte de første som møter foreldrenes bekymring. Bekymringen kan forsterkes hvis foreldre blir møtt med usikkerhet og utdatert kunnskap. Fysioterapeuter har tett kontakt med disse arenaene, og kan bidra til kompetanseheving. Kompetanseheving kan skje via fagmøter, fagdager eller felles konsultasjoner og observasjoner. Når ansatte får forståelse for at barneføtter er ulike og sjelden trenger oppfølging, kan de i større grad trygge foreldre på dette. Hvis fotstillingen påvirker aktivitet, eller barnet har smerter, bør de henvise til fysioterapeut for vurdering.
Fysioterapeutens rolle i oppfølging av fotstillinger
Fysioterapeuten skal “Gjør kloke valg”, og starter med trygging og normalisering. Vi kan oppfordre foreldre til tålmodighet, da det meste går seg til med alderen. Vi kan tilrettelegge for aktivitet for barn som strever med det. Samtidig sitter vi på spisskompetanse til å vurdere hva som er normalt og hva som er patologi, slik at barna med reelt behov blir sendt videre til spesialisthelsetjenesten. For at fysioterapeuter skal gjøre riktige vurderinger er oppdatert kunnskapsbasert praksis veien å gå.
I dagens samfunn henter foreldre mye helseinformasjon fra kilder som ikke er kvalitetssikret. Det er mange kommersielle aktører som skal tjene penger på helse, og småbarnsforeldre er en ettertraktet målgruppe. Som en motvekt har fysioterapeuter i kommunen et samfunnsmandat forankret i folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Vårt hovedoppdrag er å fremme folkehelsen, forebygge sykdom og skader, samt behandle og rehabilitere innbyggerne. Ved å styrke foreldres helsekompetanse på barneføtter, kan en unngå overbehandling, noe som er et viktig bidrag fra fysioterapeuter i folkehelsearbeidet.
Kunnskapsbasert retningslinjer som faglig fundament
Vi har oppdatert retningslinjene på fotstillinger og gjort dem lett tilgjengelig. Kunnskapsbaserte retningslinjer er et godt utgangspunkt for faglig trygghet, lik praksis og for at fysioterapeuter skal møte barn og foreldre på en klok måte.
Referanser:
Den norske legeforening (2026). Gjør kloke valg. https://www.legeforeningen.no/kloke-valg/anbefalinger/legeforeningens-anbefalinger/norsk-ortopedisk-forening/
Høiness PR, Horn J (2025). Plattfothet hos barn og ungdom. Tidsskr Nor Legeforen 2025, 145 (15) doi: 10.4045/tidsskr.25.0196
Evensen KAI, Eide G, Immonen J (2018). Utvikling av retningslinjer for kunnskapsbasert barnefysioterapi i primærhelsetjenesten. Fysioterapeuten, 2018. 7: p. 24–29.
Immonen J, Eide G, Heggen B, Skjesol MO, Meisingset I (2025). Barneplattfot. Retningslinje for kunnskapsbasert oppfølging av barn henvist for plattfot. Revidert. Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune. 2025.
Eide G, Immonen J, Tjelle M, Meisingset I (2025). Inntåing. Retningslinje for kunnskapsbasert oppfølging av barn henvist for inntåing. Revidert. Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune, 2025.
Eide G, Immonen J, Aarli AR, Meisingset I (2025). Tågange. Retningslinje for kunnskapsbasert oppfølging av barn henvist for tågange. Revidert. Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune, 2025. https://www.trondheim.kommune.no/org/helse-og-omsorg/fysioterapitjeneste/#fysioterapitjenester_i_hjemmetpa_skolebarnehagehelsestasjon_og_kommunal_institusjon
Evans AM, Rome K, Carroll M, Hawke F (2022). Foot orthoses for treating paediatric flat feet. Cochrane Database Syst Rev. 2022;1(1):Cd006311.
Gijon-Nogueron G, Martinez-Nova A, Alfageme-Garcia P, Montes-Alguacil J, Evans AM (2019). International normative data for paediatric foot posture assessment: a cross-sectional investigation. BMJ Open. 2019;9(4):e023341.
Rosenfeld SB (2025). Approch to the child with in-toeing: UpToDate; 2025 https://www.uptodate.com/contents/approach-to-the-child-with-in-toeing.
Talley W, Goodemote P, Henry SL (2011). FPIN's clin inquiries: managing intoeing in children. Am Fam Physician. 2011;84(8):937-44.
Caserta AJ, Pacey V, Fahey M, Gray K, Engelbert RH, Williams CM (2019). Interventions for idiopathic toe walking. Cochrane Database Syst Rev. 2019;10(10):Cd012363.
Engström P, Tedroff K (2018). Idiopathic Toe-Walking: Prevalence and Natural History from Birth to Ten Years of Age. J Bone Joint Surg Am. 2018;100(8):640-7.
