Palpasjon og massasje av muskulatur: Et håndverk i behandling

Skrevet av Einar Hafsahl, fysioterapeut, spesialist i psykomotorisk fysioterapi (MNFF).

Palpasjon og massasje er et håndverk som krever opplæring og jevnlig øvelse.

Jeg har selv brukt massasje i behandling helt siden jeg ble utdannet i 1980, og frem til jeg ble pensjonist i desember 2025. I 1986 fullførte jeg videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi (PMF), hvor massasje alltid har vært en viktig del av både undersøkelse og behandling.

Når jeg masserer, palperer jeg samtidig. Jeg kjenner på muskulaturens konsistens. Det er viktig å bruke lite kraft – følsomheten sitter i fingertuppene, det som på tysk kalles Fingerspitzengefühl. Samtidig må jeg være mentalt til stede, oppmerksom på det som skjer her og nå. Jeg må også huske endringer i muskulaturen fra time til time og underveis i behandlingen.

Det relasjonelle

Den første fysiske kontakten med pasienten skjer ofte gjennom håndtrykket. Det gir en følelse av nærhet, samtidig som vi holder en viss avstand. Under pandemien forsvant håndtrykket, men nå er det heldigvis tilbake.

I et håndtrykk kan vi registrere mye: hvor stor kontakt det er i håndflaten, samt kraft, temperatur og fuktighet.

Behandler må også være oppmerksom på hvordan pasienten reagerer når hen legger seg på benken, og når klær tas av. Utrygghet kan føre til økt spenning og at pasienten holder pusten. Noen blir tydelig mer anspente i slike situasjoner. Dette må terapeuten observere og ta hensyn til i videre behandling. I noen tilfeller bør behandling på benk utsettes.

Når pasienten føler seg trygg på nærhet og berøring, kan det oppleves positivt å bli både sett, hørt og tatt på som del av undersøkelsen. Dette kan skape tillit og en god relasjon mellom terapeut og pasient.

Vanligvis foregår massasje med pasienten liggende, mens behandleren står eller sitter. Behandleren er da fysisk over pasienten og har kontroll over situasjonen. Derfor er det helt avgjørende at relasjonen oppleves som trygg.

Utførelsen

Massasje skal utføres varsomt, slik at den ikke gjør vondt eller oppleves ubehagelig. Harde grep kan føre til smerte, at pasienten holder pusten, og at ubehagelige minner vekkes.

Pasienten oppfordres til å kjenne etter hva som skjer i kroppen under behandlingen. Slik blir hen bedre kjent med egne reaksjoner. Samtalen bør knytte seg til det som skjer i kroppen her og nå. Hvis praten handler om helt andre ting, blir det vanskeligere for pasienten å være oppmerksom på kroppens signaler.

Barn søker naturlig fysisk kontakt med foreldre, både når de er trygge og utrygge. Hvis man ikke har fått nok god fysisk kontakt som barn, kan berøring senere i livet vekke reaksjoner. Det kan vise seg som spenning, tilbakeholdt pust eller spontan gråt. Når dette skjer, stopper jeg massasjen og lar pasienten få reagere. Å gråte og sette ord på opplevelsen kan virke forløsende og bidra til avspenning. Pusten blir ofte roligere, og muskelspenningen avtar.

Pasienter som har opplevd vold eller overgrep kan ha vansker med å skille mellom profesjonell berøring og tidligere erfaringer. Massasje kan da vekke utrygghet. Terapeuten må være oppmerksom på slike reaksjoner og avbryte behandlingen ved behov. Det kan hjelpe å trekke seg litt tilbake fysisk, samtidig som man er mentalt til stede. Ofte kan det også hjelpe at pasienten setter seg opp eller står, noe som gir en større følelse av kontroll og trygghet.

Psykiske belastninger og kroppslige reaksjoner

Psykiske belastninger i hverdagen påvirker både muskulatur og pust. Hvis terapeuten merker økt spenning og mer begrenset pust sammenlignet med forrige time, kan det være naturlig å spørre hva pasienten har opplevd. Ofte ligger det en hendelse bak endringene, og behandlingen kan gi rom for samtale om dette.

Det finnes også rene fysiske belastninger som skaper muskelspenning, ofte knyttet til ensidig eller statisk arbeid. Dette temaet er ikke nærmere utdypet her.

Et spørsmål til avslutning

Flere av mine pasienter som tidligere har gått til annen fysioterapi, har fortalt at massasje brukes mindre enn før.

Er dette en ønsket utvikling?

————————

1) Palpasjon:
Fra latin palpare, som betyr å berøre forsiktig. Palpasjon er en medisinsk undersøkelse der behandleren bruker følesansen i fingertuppene. (Kilde: snl.no)