Treningstilbud for hjemmeboende personer med demens – fysioterapeutens rolle er sentral

Kristin Taraldsen, fysioterapeut og forsker, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs hospital og Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU, Trondheim. Kristin.taraldsen@ntnu.no.

Gro Gujord Tangen, fysioterapeut og forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Geriatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Oslo.

Linda Johnsen, fysioterapeut, Nordre Follo kommune.

Nina Waldenstrøm, fysioterapeut, Trondheim Kommune.

Siv-Tonje Jendem, fysioterapeut, Molde kommune.

Arnhild Jenssen Nygård, fysioterapeut og ph.d.-stipendiat, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU, Trondheim.

Eline Sannes Riiser, rådgiver og prosjektleder, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Oslo.

Randi Granbo, fysioterapeut og forsker, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU, Trondheim.

Denne fagkronikken ble akseptert 29.januar 2021. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.

Vi har god evidens for at styrke- og balansetrening forebygger fall hos hjemmeboende eldre. Helseprosjektet «Fortsatt aktiv» er et samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, Institutt for Nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, samt kommunene Trondheim, Molde og Nordre Follo. I prosjektet, som startet i januar 2020, skal vi utvikle og igangsette et treningstilbud for hjemmeboende personer med demens og/eller kognitiv svikt. Vi håper at vi ved å tenke nytt og tørre å satse på nye treningstilbud med nye samarbeidspartnere kan bidra til opprettelse av gode og tilpassede treningstilbud for personer med demens.

Mange kommuner har flere gode treningstilbud for eldre, men ikke alle eldre kan nyttiggjøre seg av dagens eksisterende tilbud. Personer med kognitiv svikt og/eller demens er en særlig utsatt gruppe, hvor deltakelse på organiserte aktiviteter kan oppleves vanskelig eller umulig selv tidlig i sykdomsforløpet. Nye tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (1) viser at det er 101 000 personer med demens i Norge i dag, noe som er et langt høyere tall enn tidligere antatt. Antallet forventes å øke i årene framover, slik at det i 2050 trolig vil være 235 000 personer med demens eller kognitiv svikt, de fleste over 65 år. En slik utvikling krever nytenkning. Kommunene ble allerede med Samhandlingsreformen for snart 15 år siden oppfordret til nytenkning, som en forberedelse på utfordringene som ville komme med en økt eldrebefolkning. Spesielt kom oppfordringen om å utvikle flere forebyggende tiltak (2). Kommunene har ikke kommet like langt i dette arbeidet, og fysioterapeutenes involvering i planarbeid og utvikling av nye tilbud varierer. Når vi i den siste tiden har lest i Fysioterapeuten at mange kommuner vurderer å redusere fysioterapitilbudet på grunn av dårlig økonomi, lurer vi på om dette kan fortolkes slik at fysioterapeutene ikke i tilstrekkelig grad har synliggjort sin kompetanse for å møte kommunens utfordringer på eldreområdet fremover? For å utsette behov for mer omfattende pleie- og omsorgstjenester, er kunnskapsbaserte forebyggende tiltak helt nødvendig. Gode forebyggende tilbud for hjemmeboende personer med demens kan trolig bidra til opprettholdelse av funksjon og selvstendighet, og dermed utsette behovet for mer omfattende helsehjelp. Fortsatt aktiv er et slikt tilbud som nå utvikles og skal prøves ut i tre av landets kommuner. Fysioterapeuter i kommunene Trondheim, Molde, og Nordre Follo deltar i prosjektet, og kan hende vil et slikt samarbeid på tvers av kommuner kunne bidra til nyttig erfaringsutveksling også for framtidig utviklingsarbeid.

Kognitiv svikt og demens tidlig i forløpet

Tidlig i sykdomsforløpet står den enkelte som opplever endringer med kognitiv funksjon og deres pårørende ofte alene, og det er pårørende som er den eller de som bidrar ved behov for støtte og hjelp i hverdagen. Denne perioden preges kanskje av at det blir gradvis vanskeligere å opprettholde deltakelse og aktivitetsnivå, og kanskje blir mange aktiviteter utenfor hjemmet avviklet. Personer med demens får også svekket balanse, og faller oftere enn andre eldre. Et av de sentrale tiltakene som foreslås i Demensplan 2025 er fallforebygging (3). Erfaringer fra flere kommuner viser at henvendelse til fysioterapeut kommer sent i et sykdomsforløp, og gjerne når funksjonsnivået er redusert. Verken bruker eller pårørende greier å ta hånd om de daglige aktivitetene lenger. Som fysioterapeuter vet vi at det er tidlig i et sykdomsforløp at forebyggende tiltak vil kunne ha best effekt for å vedlikeholde fysisk funksjon og aktivitetsnivå. En kartlegging fra Helsedirektoratet i 2018 viste at hver tredje kommune hadde lavterskeltilbud på dagtid for personer med demens (4). Selv om mange av disse tilbudene trolig inkluderer noe fysisk aktivitet, mener vi at det er behov for flere gode tilbud om fysisk aktivitet og trening tidlig i sykdomsforløpet for denne gruppen. Dette gjelder særlig for de som ikke allerede benytter seg av dagens tilbud. Fysioterapeutene bør med sin kompetanse bidra i planlegging, organisering, tilrettelegging og innhold av både eksisterende tilbud, og etablering av nye tilbud for i større grad å møte hjemmeboende personer med kognitiv svikt og demens sine behov. Det vil kunne føre til at flere med kognitiv svikt og demens kan delta.

Aktiv aldring

Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært dette tiåret (2021-2030) som «Decade of Healthy Ageing». Personer med kognitiv svikt og demens har de samme behovene for fysisk aktivitet og trening som alle andre. Å vedlikeholde funksjon og opprettholde helse i eldre år forutsetter at det finnes tilbud i kommunene og at tilbudene er tilpasset denne målgruppen. Nasjonale føringer innen helse- og omsorgsfeltet har de siste 15-20 årene satt søkelyset på betydningen av forebyggende helsearbeid, hverdagsrehabilitering, aktiv omsorg, mangfold og ikke minst større faglig bredde (5). Fysioterapeuter har viktig kompetanse som kan bidra til at kommunene når målene om mer forebygging og aktiv tilnærming i omsorgsarbeidet. Vi mener derfor det er behov for å tenke nytt for å kunne promotere aktiv aldring også for eldre med kognitiv svikt og demens, og fysioterapeuter bør bidra i dette utviklingsarbeidet. Treningsinnholdet i slike tilbud kan være det samme som for andre grupper, og målet bør være å starte tidlig i sykdomsforløpet for å kunne vedlikeholde funksjon så lenge som mulig også for denne gruppen. Hvordan tilbudene organiseres er imidlertid spesielt viktig, hvor ekstra tilrettelegging vil kreves for å gjøre det enkelt og mulig å delta.

Erfaringer fra en tidligere pilot

Vi gjennomførte en pilot i Trondheim for noen år siden, og har dermed noen erfaringer fra de som deltok på dette treningstilbudet (6). Personer med kognitiv svikt eller demens deltok sammen med frivillige aktivitetsvenner på trening en gang i uken over 12 uker. Resultatene viste at et slikt tilbud opplevdes svært meningsfullt for deltakerne, både for de med demens - men også aktivitetsvennene. I dette pilotprosjektet trakk deltakerne fram det sosiale, tilhørigheten, opplevelsen av å være del av en gruppe, som noe av det viktigste. Kanskje bør vi tenke mer på tilrettelegging og det sosiale aspektet, for å kunne lykkes med trenings-/aktivitetstilbud spesielt for deltakere som ikke kan nyttiggjøre seg av eksisterende tilbud som er utviklet for å oppnå treningseffekt?

Lavterskeltilbud

Å vedlikeholde funksjon er hovedhensikten med forebyggende trening for eldre som står i fare for gradvis tap av funksjon. Selv om innholdet i mange gode treningstilbud er spesielt tilrettelagt for å oppnå dette, hjelper det ikke hvis personer ikke kan nyttiggjøre seg tilbudene. Selv om mange, for eksempel ektefeller, gode venner og naboer, kanskje bistår personer for at de skal fortsette på enkelte tilbud, er det mange som når et punkt hvor deltakelse ikke lenger er mulig på grunn av kognitive utfordringer. Kanskje må vi tenke nytt om hvordan vi organiserer tilbud, dersom eldre med kognitiv svikt og demens skal kunne delta. Det at mange ikke oppsøker kommunale tilbud før senere i forløpet kan også være et argument for at vi trenger lavterskeltilbud, som ikke krever vedtak fra kommunen, men som hvem som helst kan prøve ut, uten at dette skal være vanskelig eller forpliktende. Personer med kognitive utfordringer er en gruppe som opplever mange «tap» i hverdagen, blant annet når de ikke mestrer aktiviteter som de tidligere deltok på. Det å mestre og oppleve bevegelsesglede er også viktige forutsetninger for deltakelse på trening. Kanskje bør vi som fysioterapeuter ha større fokus på dette og være pådrivere for flere lavterskeltilbud med trening, da det trolig for mange vil oppleves meningsfullt å delta på noe på egenhånd (utenfor hjemmet), uten involvering fra pårørende.

Implementering av nye tilbud gjennom samarbeid

I prosjektet "Fortsatt aktiv" samarbeider forskere, klinikere og frivillige aktivitetsvenner og instruktører om å utvikle og prøve ut nye treningstilbud i tre norske kommuner. Helseprosjekter som dette, hvor forskere, med teoretisk og metodisk kunnskap, og klinikere, som har den nødvendige lokale og kliniske kompetansen, jobber sammen for å utvikle og implementere nye tilbud, kan gi viktig kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til at en lykkes med slike tilbud. Kommunene skal naturligvis kunne bygge på det de har av tilbud og erfaringer lokalt, men det å delta i et prosjekt hvor en også deler kunnskap og erfaringer på tvers av kommuner, kan bidra positivt for implementeringsarbeid i alle kommunene. Prosjektet startet i 2020, og i 2021 er det planlagt å sette i gang med treningsgrupper for personer med kognitiv svikt og demens. Målet er å nå personer som bor hjemme og som er i en tidlig fase i sykdomsforløpet, men hvor det allerede oppleves vanskeligere å delta på ordinære trenings- og aktivitetstilbud.

Trening med frivillige aktivitetsvenner

"Fortsatt aktiv" bygger på to eksisterende tilbud som finnes i Trondheim, Molde og Nordre Follo, nemlig treningskonseptet "Sterk og stødig" og "Aktivitetsvenn". Begge tilbudene skjer i et samarbeid med frivillige. "Sterk og stødig" er et lavterskeltilbud hvor frivillige instruktører med oppfølging fra fysioterapeuter gjennomfører gruppetreninger for hjemmeboende eldre. "Aktivitetsvenn" er et tilbud hvor frivillige aktivitetsvenner blir koblet med personer med demens for å gjøre aktiviteter sammen. Samarbeid mellom frivilligheten og det offentlige har vært et satsningsområde og en ønsket utvikling, og med "Fortsatt aktiv" vil vi prøve ut nettopp dette. Vi ønsker å bruke erfaringene fra begge disse tilbudene, og utvikle og starte opp nye treningstilbud. Personer med kognitiv svikt eller demens vil få tilbud om å delta i dette gruppetreningstilbudet sammen med aktivitetsvenner. Treningen vil bli ledet av frivillige instruktører som vil få opplæring basert på instruktørkurset i "Sterk og stødig". Det er et lavterskeltilbud som foregår en gang i uken, hvor målet er bevegelsesglede og fysisk trening for å vedlikeholde fysisk funksjon og opprettholde aktivitetsnivå. Prosjektet vil forhåpentligvis gi viktig kunnskap som kan deles med flere kommuner framover, slik at det på sikt kan startes slike treningsgrupper i flere kommuner.

Sårbarhet i en pandemi

I november 2020 la regjeringen fram en tiltakspakke rettet mot sårbare grupper og mennesker som er rammet av ensomhet og isolasjon. Eldre personer med kognitiv svikt og demens er spesielt utsatt nå i pandemien hvor mange tilbud er stengt ned og de fleste møtepunkter ikke er aktive. Mange kommuner har ønsket en større satsning på dette området, og har vært positive til ulike initiativ. Trondheim kommune har fått midler fra tiltakspakken, og planlegger å utvide satsingen rettet mot eldre med kognitiv svikt og demens i kommunen. Det planlegges også å dele kunnskap og erfaringer fra fysioterapeuter som arbeider med denne målgruppen til daglig, for å løfte kunnskapen særlig om kommunikasjon og tilpasninger som kan være viktig i arbeid med personer med demens. I Nordre Follo har et lavterskel-treningstilbud for personer med kognitiv svikt eller demens allerede blitt utviklet og etablert. Tilbudet har vært drevet i samarbeid mellom fysioterapeut, ergoterapeut og demenskoordinator. Ved å trekke inn aktivitetsvenner og frivillige instruktører gjennom "Fortsatt aktiv" blir det nå mulig å frigjøre ressurser, slik at tilbudet kan breddes og omfavne flere i målgruppen. Molde har også fått midler fra tiltakspakken, og i tillegg til deltakelse i "Fortsatt aktiv", er det planlagt å gjennomføre instruktørkurs rettet mot ansatte ved dagsenter og bofellesskap for personer med demens, der målet er kompetanseheving og inspirasjon til trening og aktivitet som kan fremme fysisk funksjon og bevegelsesglede for personer med demens. Til sammen har de tre kommunene som deltar i "Fortsatt aktiv" et godt utgangspunkt, og ved å samle erfaringene og dele disse håper vi å kunne tilby målgruppen tilpasset trening og aktivitet på varig basis og at dette spres til flere kommuner i Norge.

Fysioterapeuter utfordres til å tenke nytt

Vi mener fysioterapeuter bør engasjere seg i arbeidet med å starte tilrettelagte, lavterskel treningstilbud for personer med demens, gjerne i samarbeid med frivillig sektor. I en framtid med demografiske endringer, økning i demensforekomst, samt en strammere økonomisk ramme for kommunene, blir samarbeid med frivillig sektor en nøkkeloppgave for å sikre gode tjenester til personer med demens. Kanskje kan vi benytte kunnskapen vår som yrkesgruppe på en annen måte, for eksempel ved å lære opp instruktører og aktivitetsvenner som kan være viktige bidragsytere i tilbud for denne målgruppen. Har vi fysioterapeuter behov for et kunnskapsløft, eller er det behov for å synliggjøre vår kompetanse? -Hva kan vi bidra med overfor denne gruppen?

Referanser

1. Gjora, L., Heine Strand, B., Bergh, S., Borza, T., Braekhus, A., Engedal, K., . . . Selbaek, G. (2021). Current and Future Prevalence Estimates of Mild Cognitive Impairment, Dementia, and Its Subtypes in a Population-Based Sample of People 70 Years and Older in Norway: The HUNT Study. Journal of Alzheimer's Disease. doi:10.3233/JAD-201275

2. Helse- og omsorgsdepartementet (2009). St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid.

3. Helse- og omsorgsdepartementet (2020). Demensplan 2025. Handlingsplan.

4. Helsedirektoratet (2019). Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens 2018 [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. mai 2019, lest 25. januar 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/nasjonal-kartlegging-av-tilbudet-til-personer-med-demens

5. Helse- og omsorgsdepartementet (2015). Omsorg 2020. Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020.

6. Taraldsen K, Boulton E, Helbostad JL, Saltvedt I, Granbo R. Client, caregiver, volunteer, and therapist views on a voluntary supported group exercise programme for older adults with dementia. BMC Geriatr. 2020 Jul 8;20(1):235. doi: 10.1186/s12877-020-01632-6.BMC Geriatr. 2020. PMID: 32641000 Free PMC article.