Effekt av trening: Hvor mye er nok?

Fysisk aktivitet og trening ved revmatisk sykdom er Camilla Fongens forskningsområde. Hun holdt en presentasjon på Faggruppe NORs seminar med tittelen «Hvor mye er nok?»

– Når det gjelder artrose, har vi kommet enda lenger enn for Bekhterevs sykdom i å dokumentere effekten av trening. I løpet av de siste årene kan vi snakke om et paradigmeskifte – fra passiv til aktiv behandling. For ikke så mange år siden var «state of the art» behandling for revmatikere å ligge i sengen. Man var redd for at trening ville gi økt sykdomsaktivitet og leddskader, sa Fongen.

Lavere sykdomsaktivitet

Hun pekte også på studier som viser at høyt kondisjonsnivå hos pasienter med revmatiske sykdommer er assosiert med lavere sykdomsaktivitet og lavere inflammasjonsmarkører (CRP og senkning) (Halvorsen et al 2012). For pasienter med revmatoid artritt (RA) er det også vist at trening kan bidra til at sykdommen går i remisjon (det vil si ikke aktiv sykdom) (Sokka 2008).

Det har vært stor framgang i utviklingen av medikamentell behandling av inflammatoriske leddsykdommer. Likevel er det slik at rundt 20-40 prosent av de revmatiske pasientene ikke vil kunne dra nytte av de nye biologiske medikamentene (Rubbert-Roth 2009). Medisinering erstatter derfor ikke fysioterapi, sa Fongen. 

Hjerte- karsykdommer

Camilla Fongen opplyste at pasienter med revmatiske sykdommer har økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er også en viss risikoøkning ved artrose. Den systemiske inflammasjonen ved revmatisme kan være en selvstendig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, ved siden av risikofaktorer knyttet til metabolsk syndrom – som er vekt og livsstil. Dette gjør det særlig viktig med riktig trening.

Fongen la vekt på følgende når det gjelder forholdet mellom intensitet og mengde:

• Høy intensitet på fysisk aktivitet har stor betydning når det gjelder hjerte- og karsykdommer.
• Intensitet på trening er viktigere enn varighet.
• Fysisk form  har større betydning enn total mengde fysisk aktivitet for å bedre helse.

(Sassen et al 2009, Schnor et al 2011, Sabia et al 2012, Lee et al 2010, Thoresen Aspesen et al 2012.)

Dose-respons

Camilla Fongen understreket at den fysiologiske responsen på trening er avhengig av frekvens, intensitet og varighet. Dette er spesielt viktig når det er foreskrevet som en del av et behandlingsprogram. Det er en dose-respons relasjon for trening akkurat som for medikamenter. Effekt av trening er derfor avhengig av at den faktisk er gjennomført og hvordan den er gjennomført.

Men ifølge Fongen viser studier at de fleste pasienter trener med lav intensitet, som tøyningsøvelser og gange. Dette er viktige aktiviteter, men ikke tilstrekkelig for å oppnå optimal helseeffekt.

– Man kan også tenke seg at store mengder trening med lav intensitet gir stor belastning på ledd og muskler, sa Fongen. Hun understreket spesielt betydningen av kondisjonstrening. Trening av kondisjon kan legges opp slik at man får økt bevegelighet som tilleggseffekt. Bevegelighetstrening, derimot, gir ingen tilleggseffekt i form av bedret kondisjon.