Lukker gapet mellom teori og praksis

Anmeldelsen er skrevet av  Ingebjørg Strand, tidligere førstelektor som nå har tilknytning til OsloMet sitt fagsenter for seniorer.

Teksten i boka gjorde inntrykk på meg, og fanget min interesse. Forfatteren, Marian van der Meijde, tydeliggjør her sine faglige ståsteder og brukte behandlingsmetoder. Forfatteren står støtt med sin mangesidige kompetanse innen helsevesenet. Bokas styrke er at forfatteren i stor grad evner å lukke gapet mellom teori og praksis, og at følelsenes verdi verdsettes, brukes terapeutisk og tydeliggjøres. For meg framstår forfatteren som en ekspert som også inkluderer taus kunnskap, en type kunnskap som fullt ut ikke er lett og formuleres med ord. Forfatteren klarer likevel å vise denne kunnskapen gjennom caser og eksemplene i boka. De viser ulike situasjonene som tydeliggjøres, blant annet verdien av å kommunisere og reflektere over ulike handlinger, for å få ny og nyttig erfaringskunnskap.

Forfatteren høster fra sine mange år i helsevesenet som spesialfysioterapeut, kognitiv terapeut, og samtale- og psykodramaterapeut. I boka tydeliggjøres trygge og stødige veksling mellem teori og praksis. Slik kan leseren få ny innsikt, fordi forfatteren tydeliggjør sin forståelse og innsikt i hvordan kropper, følelser, tanker og handlinger, sam- eller motspiller, framkommer eller hjelpes i spill eller motspill og samhandlinger med kollegaer og pasienter. Bokas styrke er å se ting i sammenhenger. 

Tankeprosessene hos pasienter er viktig å respondere på, fortolke og vurdere. Eksempelvis hvordan det er å ta i mot hjelp, iverksette eller bli evaluert. Spørsmålene er; har oppleggene og strukturen hatt effekt, gitt læring og eller egenomsorg for den eller de som var i fokus? Min mening er at observasjoner, imitasjoner, speiling og modellering med mer er hva en ser, eller hører bør få oppmerksomhet.

Boka tydeliggjør kognitiv teori. Selv kjenner jeg igjen sosiokulturelle læringsteorier hvor det å lære av og med hverandre er en kjerneverdi. Dette tydeliggjør at læringsprosessene foregår i et samspill som krever bevissthet på tanker, sam- og motspill, ens "væren og "gjøren". Her vises det at endringene i atferd eller læringsutbyttet ikke kommer som en rettlinjet prosess, men via flere prosesser og til ulike tider.

Forfatterens målgruppe for boka er leger, psykologer, fysioterapeuter, sykepleiere, sosionomer og annet helepersonell. For fagpersoner innen psykisk helse vil boka kunne fungere som en lærebok. Arbeider du i en somatisk avdeling og vil oppdatere deg, kan boka også være egnet. Det samme gjelder om du er pasient eller pårørende. Boka har stor nytteverdi ikke bare i forhold til ens atferd eller handlinger, men også i hvordan skape relasjoner og trygghet, eller skape helsefremmende rom med og gode og trygge miljøer.

Personlig savner jeg en ordliste, i tillegg til innholdsfortegnelser, slik at de som ikke er inne i alle fagområdene lettere kan finne sine aktuelle søkeord. Boka inviterer til lesing og læring fordi boka har gode eksempler på både individuell terapi og gruppeterapi. 

Som tidligere sykepleierlærer mener jeg boka passer for både studenter i faget og sykepleiere.