Han er ny leder i Fysiofondet
Vegard Pihl Moen er valgt som ny styreleder av Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. I sin andre periode i fondsstyret, tar han over ledervervet etter Marianne Aars.
Moen er til daglig leder for Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest, og har i tillegg en stilling som førsteamanuensis II ved Institutt for helse og funksjon ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).
– Få verv gir en så direkte innflytelse på fagutvikling og forskning. Det er givende å ha en slik rolle i et fond som har vært så godt forvaltet opp gjennom årene, sier han.
Han ser frem til å lede arbeidet med å styrke fysioterapifaget gjennom målrettet bruk av fondets midler i henhold til vedtektene.
– Midlene skal ikke bare forvaltes forsvarlig, de skal også nyttiggjøres etter hensikten. Det er grunnen til at vi i forrige styreperiode, da fondet var 50 år, satte av 50 millioner kroner ekstra som det kunne søkes på til ulike fagutviklings- og forskningsprosjekter, sier Moen.
Klok og forsvarlig forvaltning
– Dere rår over en stor pengesekk som skal løfte fagmiljøene innen fysioterapi på en helt konkret måte. Hva er din visjon for lederrollen?
– Rammene ligger fast gjennom vedtektene og den strategiske planen. Innenfor dem vil jeg sørge for en fortsatt klok og ansvarlig forvaltning av fondet, og for at midlene brukes målrettet slik at vi kan vise til praktisk nytteverdi og at de kommer flest mulig fysioterapeuter til gode. Faget vårt spenner vidt, og det er en styrke. Samtidig må vi erkjenne at spørsmål om utvikling av faget og prioriteringer i tjenestene også engasjerer andre enn fysioterapeuter – blant annet andre profesjoner som ønsker å bidra i tjenestene, og beslutningstakere som i større grad vurderer hva de får igjen for ressursene som brukes. I dette landskapet har fondet en viktig rolle: Ved å støtte gode tiltak og etter- og videreutdanning, kan vi dokumentere effekt og bidra til høy faglig kvalitet, sier Moen.
Styrets rolle i et helsepolitisk landskap
Han understreker at medlemmene av styret ikke nødvendigvis har den samme faginnsikten som fagmiljøene og fagorganisasjonene. Samtidig er det viktig å huske på vurderingene fagkomiteene gjør i forkant av tildelingene.
– Når vi går inn i styremøter, tar vi av oss fagorganisasjonshatten og legger Fysiofondets vedtekter til grunn. Samtidig blåser det helsepolitiske vinder som vi ikke kan ignorere. Ved jubileumstildelingen var for eksempel oppgavedeling og helsekompetanse begreper vi la oss opp mot. Førstnevnte er nettopp hvordan arbeidsoppgaver fordeles mellom ulike profesjoner, slik at tjenestene blir mer effektive, bærekraftige og bedre utnytter kompetansen som finnes. En ting er hva fysioterapeuter kan bidra med inn i arbeidsoppgaver, en annen ting er hvilke arbeidsoppgaver andre kan ta seg av.
Prioriteringer i en tid med knappe ressurser
– Hva blir viktig for fysioterapifaget i fremtiden?
– Fysiofondet er ikke et fagpolitisk organ, men gjennom tildelinger til etter- og videreutdanning påvirker vi likevel en utvikling av faget. Derfor må vi være bevisste på hva vi støtter, samtidig som vi holder oss strengt innenfor vedtektene og den strategiske planen. Som fagperson og som leder, tror jeg vi må bli enda mer bevisste på vår profesjon og hvilke områder vi faktisk har størst nytteverdi. Jeg tenker ikke kun nytte i et økonomisk perspektiv, men i et bredere samfunns- og pasientperspektiv. Å utforske effekt kan gjøres på mange måter, og det er jo i seg selv både spennende og faglig stimulerende. Men i en større sammenheng må vi også vurdere om dette er det vi – og tjenestetilbudet – skal bruke de stadig knappere ressursene på. Det blir ikke flere ressurser å dele ut, verken i helseforetakene eller i kommunehelsetjenesten, og da blir det enda viktigere å diskutere hva som faktisk gir reell verdi for pasientene og helsetjenesten. Samtidig må vi sørge for at gode tiltak faktisk implementeres i praksis, slik at de ikke blir stående igjen som papirpraksis, sier Moen.
Kunstig intelligens og nye søknadsmønstre
– Og skulle man være usikker på hvilken effekt et tiltak faktisk har, så kan man søke fondet om midler til forskning?
– Det er helt riktig, sier Moen, som apropos søknader er spent på utviklingen rundt inntreden av kunstig intelligens.
– Hvis KI gjør det enklere å skrive gode søknader, kan det gi et større mangfold med flere søkere og et bredere faglig spekter. Det er positivt. Samtidig kan det også bety en økning i antall søknader som må behandles, og det må vi være forberedt på.
