Kan vi vokse oss større uten å knekke?

Skrevet av Ruth Cecilie Gundersen, fysioterapeut, NFF-hovedtillitsvalgt i Oslo kommune. 

Jeg vil takke Joakim Moestue Halvorsen og Martin Moum Hellevik for en viktig og interessant meningsytring, innledet med en treffende metafor om treet som ble for stort for seg selv. Hvilken rolle bør fysioterapien ha innen forebygging? Skal helsevesenet ha ansvar for å holde friske mennesker friske? Må fysioterapien slik vi kjenner den i dag endres for å overleve, og i så fall hvordan?

Noen må tørre å stille de store fagpolitiske spørsmålene, noe duoen stadig gjør i sine meningsinnlegg og i podkasten Lateralt og medialt. Det er forfriskende og tilforlatelig med stemmer som peker på helsevesenets utfordringer fra et fysioterapeutisk perspektiv, uten å promotere fysioterapeuters uunnværlighet for enhver pris.

Kan vi sammenligne oss med en annen type plante?

Det finnes også planter som vokser seg store uten å bli for tunge for seg selv. Jeg ser for meg en praktfull klatreplante, med lange grener som brer seg i mange retninger. Den vokser smart og smidig. Med sitt robuste rotsystem og tilpasning til omgivelsene, overlever den vind og uvær.

Helsevesenets rolle i primærforebygging

Primærforebygging kan ikke være helsevesenets ansvar alene, og fysioterapikompetanse er neppe nødvendig i alle ledd. Men effektiv forebygging forutsetter kunnskap på området. Individet tar valg knyttet til egen helse, mens myndighetene skal legge til rette for helsefremmende valg. Gjennom lovgivningen har helsetjenesten et ansvar for dette. Informasjon og veiledning er en sentral del av oppgaven, og forutsetter kompetanse.

Fysioterapeuter som kunnskapsformidlere

Å bevilge midler til å motvirke fysisk inaktivitet er én ting. Å sikre at midlene brukes på en måte som gir best mulig effekt, er noe annet. Fysioterapeuter er gode til å formidle kunnskap. Og vi kan tross alt mye om fysisk aktivitet og hvordan den bør tilpasses og doseres for å få god effekt og lav skaderisiko. Kanskje kan vi gjennom dette finne vår plass innen forebygging, uten å miste kontakten med stammen og røttene våre? Ved å bidra med struktur, opplæring og kvalitetssikring, samtidig som ansvaret for de primærforebyggende tiltakene ligger på lavest mulig nivå.

Jeg tror det er viktig at vi har grener som strekker seg inn i nettopp skoler, barnehager, idrettslag og arbeidsplasser, samt til enkeltpersoner med risiko for skade og sykdom (selv om de er friske). Det trenger ikke å være en fysioterapeut som går inn i hvert tilfelle, men jeg er sikker på at det vil øke kvaliteten på forebyggingen dersom fysioterapeuter er involvert.

Med fysioterapeuter på laget, kan man kanskje også lettere fange opp de som trenger mer enn bare forebygging; de med tilstander som ellers ikke ville blitt oppdaget før de ble vanskeligere å behandle.

Antall fysioterapeuter øker

Behovet for fysioterapi er langt fra mettet innen habilitering og rehabilitering/behandling etter skade og sykdom. Vi skal ikke slutte å kjempe for nok stillinger og driftsavtaler for å bedre disse tilbudene. Men det er ikke sikkert det blir en lett kamp. “Helsepersonellkommisjonens viktigste anbefaling innebærer at samlet helse- og omsorgspersonell ikke skal øke vesentlig utover dagens nivå”. Når midlene skal fordeles, vil våre tjenester måtte veies opp mot andre yrkesgrupper. Blant annet mot de med ansvar for medisinsk oppfølging og grunnleggende pleie. Da kan det å ha tatt en tydelig rolle innenfor forebygging, kanskje sikre at kompetansen vår kommer til nytte, fremfor at et økende antall fysioterapeuter skal knive om de samme jobbene innenfor de etablerte kjerneområdene. Det er en viss risiko for sistnevnte, all den tid vi uansett vokser ved at det blir flere fysioterapeuter per innbygger.

Vi må verne om kjernekompetansen

Det finnes ingen fasit på hvordan profesjonen vår bør endre seg, dersom det er endring som skal til for å overleve. Så lenge vi øker i størrelse, tror jeg vi bør se til klatreplanten: fordele vekten og strategisk tilpasse oss omgivelsene vi vokser i. Jeg tror det innebærer å ha grener inn i forebyggingens verden. 

Det er absolutt viktig å verne om kjernekompetansen vår i denne prosessen.