Stor pågang til videreutdanning i vestibulære sykdommer

Videreutdanningen gir 7,5 studiepoeng og går over ti uker, fra mars til mai. Kurset er komprimert, men strukturert slik at det lar seg kombinere med full jobb.

Knapstad sier at nettopp dette har vært avgjørende for den store interessen.

– Vi måtte tilby noe som var gjennomførbart for klinikere som er i full jobb. Derfor har vi laget et hybridkurs som kombinerer nettbasert læring du gjør på egen hånd med økter der deltakerne møtes på Teams, i tillegg til en fysisk samling, forklarer hun.

Den fysiske samlingen går fra lunsj til lunsj over tre dager, og resten av undervisningen foregår digitalt gjennom forelesninger, spørretimer, podkaster og diskusjonsforum. Kurset avsluttes med en skriftlig eksamen.

– Du kan sitte hvor som helst og følge forelesninger digitalt.

Behov for mer kunnskap

Kurset er et introduksjonskurs med fokus på grunnleggende utredning og behandling av pasienter med svimmelhet.

Til nå har mer enn150 studenter fullført videreutdanningen. Hvert kull har hatt rundt 30 deltakere, maks av hva HVL har kapasitet til med tilgjengelige lærerressurser.

– Det er tydelig behov for oppdatert kunnskap. Pasientene begynner også å forstå at de kan få hjelp for svimmelhet, og tar kontakt med fysioterapeuter.

Hun peker på at svimmelhet ofte kan utvikle seg til mer langvarige og sammensatte plager dersom den ikke håndteres riktig.

– Mange unngår bevegelser fordi de utløser svimmelhet og ubehag. Denne unngåelsen kan bidra til at hjernen lærer å tolke bevegelse som farlig, og dermed opprettholde funksjonelle symptomer og sekundære plager, forklarer hun.

Lite utbredt i Norge

Videreutdanningen er et samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet og fagmiljøet ved Balanselaboratoriet på Haukeland universitetssjukehus, noe som gir studentene tilgang til både akademisk og klinisk kompetanse.

– Her i Bergen har vi et sterkt fagmiljø, men denne kunnskapen er ikke like utbredt ellers i Norge. I distriktene er det fortsatt for få som kan ta imot denne pasientgruppen, sier Knapstad.

Deltakerne kommer fra hele landet og representerer flere profesjoner. De fleste er fysioterapeuter, men også kiropraktorer, sykepleiere og leger har deltatt.

– Tanken er at deltakerne tar med seg kunnskapen tilbake til arbeidsplassen og bidrar til bedre tverrfaglig behandling, sier Knapstad.

Bygger lokale tilbud

Erfaringene fra tidligere kull viser at dette faktisk skjer. Knapstad omtaler det som et «drømmescenario» når studenter bruker kompetansen aktivt og bidrar til å bygge opp nye tilbud lokalt.

Videreutdanningen tilbys nå årlig, etter først å ha vært planlagt annet hvert år.

– Vi var spente i starten, men interessen har vært enorm. Jeg vil gjerne invitere andre universiteter og høyskoler til å plukke opp dette. Jo flere, jo bedre, sier Knapstad.

Ville styrke tilbudet

En tidligere student som aktivt tok i bruk sin nye kompetanse lokalt, er fysioterapeut Anette Røsdal. Hun jobber på medisinsk avdeling ved Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen, og tok videreutdanning i vestibulære sykdommer ved HVL i 2021.

– Målet var å styrke tilbudet til pasientene som blir innlagt med akutt svimmelhet. Primært har fysioterapeutene, med meg litt i spissen, hatt ansvar for å undersøke disse pasientene, sier hun.

Pasienter med akutt svimmelhet som kan være krevende å utrede raskt og riktig.

– Jeg hadde behov for å bli tryggere og få bedre kompetanse både på vurdering og behandling av denne pasientgruppen. Da det dukket opp et studietilbud, var det en fin mulighet til å kunne forbedre det vi allerede gjorde og å gjøre det i større omfang.

Tett på klinisk praksis

Videreutdanningen lot seg kombinere med full jobb. Arbeidsgiver la til rette med studiedager, og mye av undervisningen foregikk digitalt.

– I tillegg var det en styrke at studiet var så tett på klinisk praksis. Jeg kunne ta med meg kunnskapen rett inn i arbeidshverdagen, forteller Røsdal.

Etter endt videreutdannelse, opplevde hun at henvisende lege trakk henne tidligere inn i vurderingen av pasienter som kom inn med akutt svimmelhet.

– Med mer kompetanse i bagasjen kunne jeg bidra enda mer, og behovet for vurdering fra fysioterapeut økte, sier Røsdal.

Underviser legene

Samtidig var det en praktisk utfordring at Røsdal ikke alltid var til stede i akuttmottaket.

– Da ble det tydelig at vi måtte øke kompetansen hos dem som faktisk tar imot pasientene, nemlig legene, sier hun.

Løsningen ble et kvalitetsforbedringsprosjekt, støttet med midler fra Helse Vest, der legene lærte å undersøke pasienter der det var mistanke om vestibulær årsak til akutt svimmelhet.

– Poenget er å stille riktig diagnose allerede ved innleggelse. På sikt kan det redusere liggetid og unødige undersøkelser, sier Røsdal.

Prosjektet har pågått i rundt to år. I denne perioden har Røsdal undervist over hundre LIS-leger og overleger, og undersøkelsene hun selv lærte gjennom studiet, er nå en fast del av opplæringen.

– Alle LIS-legene får undervisning med meg når de begynner. Vi har en fast opplæringsplan, og vi har også laget en behandlingsretningslinje sammen med overlegene, sier hun.

Forankret i opplæringsplanen

I praksis har tiltaket ført til en tydelig kulturendring. I starten vegret mange leger seg og trakk seg unna, særlig i akuttmottak, fordi de opplevde dette som vanskelig. Men etter hvert snudde det: Legene ble nysgjerrige, og gjør nå undersøkelsene selv.

Effekten av de nye opplæringsrutinene er delvis målt. Interne tall viser at andelen pasienter som blir undersøkt av lege innen 24 timer, i perioder har ligget på rundt 80 prosent. I perioder med mindre oppfølging falt andelen til 50–35 prosent.

– Det er ferskvare som krever kontinuerlig innsats. Når fokuset er oppe og engasjementet er der, går tallene opp. Så faller det litt når det er utskiftninger i legegruppen. Derfor er det så viktig at dette er forankret i faste opplæringsplaner.

Jobbglidning til beste for pasienten

For Røsdal er prosjektet også et eksempel på god jobbglidning til beste for pasientene. Tiltaket er lagt inn i undervisningsplanene for LIS 1–3, i opplæring ved ansettelse, og i faste prosedyrekurs. Det har gitt et helt annet fokus enn tidligere og bidratt til varig kompetanseheving.

– Poenget er ikke hvem som gjør hva, men at pasientene får riktig undersøkelse og riktig behandling så tidlig som mulig. Det har vært hele drivkraften bak dette arbeidet, sier hun.