Bekymringsmelding til barnevernet fra sykepleier: Kommune må utlevere navn på varsler etter fersk dom i Høyesterett
Foreldre får navnet på sykepleier som sendte bekymringsmelding til barnevernet. - Det er viktig at regelverket ikke skaper usikkerhet som kan gjøre terskelen for å varsle høyere, mener Legeforeningen.
Høyesterett fastslo i en dom 13. februar 2026 at foreldre hadde krav på innsyn i identiteten til en sykepleier som førte journal ved en kommunal legevakt i 2018. Dommen innebærer at kommunen plikter å utlevere helsepersonellets navn, og klargjør innsynsretten i pasientjournaler.
Begrunnelse: Psykosisialt arbeidsmiljø
Saken startet etter en konsultasjon ved en legevakt i september 2018, der et barn ble undersøkt av en sykepleier. Journalnotatet fra konsultasjonen var signert med initialer, ikke fullt navn.
Kort tid senere sendte legevakten en bekymringsmelding til barnevernet, en sak som ble henlagt. Imidlertid ba foreldrene om å få vite sykepleierens navn, stilling og kompetanse for å vurdere saksbehandlingen.
Kommunen avslo forespørselen og begrunnet det med hensynet til de ansattes psykososiale arbeidsmiljø.
Enstemmig Høyesterett
Statsforvalteren opphevet avslaget og vedtok i 2020 at foreldrene hadde rett til innsyn. Kommunen etterkom ikke vedtaket, og saken ble deretter brakt inn for domstolene etter råd fra Sivilombudet.
Tingretten ga foreldrene medhold, men ikke lagmannsretten. Dermed ble saken anket til Høyesterett, som var enstemmig i at foreldrene hadde rett til innsyn.
Retten viste til helsepersonelloven, som krever at journalen skal inneholde opplysninger som gjør det mulig å identifisere hvem som har dokumentert behandlingen.
Må ikke skape usikkerhet
– Helsepersonell må kunne melde bekymring til barnevernet når det er nødvendig av hensyn til barnets beste. Det er viktig at regelverket ikke skaper usikkerhet som kan gjøre terskelen for å varsle høyere, skriver Legeforeningen i en epost til Dagens Medisin.
Legeforeningen har fra tidligere tatt til orde for at det bør vurderes endringer i pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 5-1, slik at helsepersonell i særlige tilfeller kan få et bedre vern dersom innsyn kan innebære en reell risiko for liv eller helseskade for en tredjeperson.