Endres aktivitetsmønster etter fysioterapi i primærhelsetjenesten?

Muskelskjelettplager er vanlig i den norske befolkningen, og en stor andel av pasientene oppsøker fysioterapeut  for behandling. Pasientgruppen er heterogen mht. varighet av plager og grad av arbeidsuførhet. Studier har vist sammenhenger mellom muskelskjelettsmerter og lavt aktivitetsnivå, samt at fysisk aktivitet har effekt på smerter. Fysioterapi har ofte som mål å gjenopprette funksjon og fokus på aktiv tilnærming er ønskelig hos pasienter med muskelskjelettsmerter. Det finnes lite systematisk kunnskap om pasientenes treningsvaner og evt. hvordan disse påvirkes gjennom behandling. Med bakgrunn i dette ønsket en gruppe forskere fra FYSIOPRIM (UiO) å undersøke hvem som går til fysioterapibehandling, hvilke tiltak det fokuseres på, samt hvordan fysisk aktivitet rapporteres av pasientene. I tillegg ville forskerne undersøke om selvrapportert fysisk aktivitet (frekvens, intensitet) endret seg etter behandling.

222 pasienter som startet behandling hos 39 fysioterapeuter fra syv institutter tilknyttet FYSIOPRIM deltok. Instituttene var fordelt over seks fylker. Selvrapporterte data som demografi, funksjonsproblemer, smerte, fysisk aktivitet og «frykt for bevegelse» ble samlet inn elektronisk ved behandlingsstart og -slutt. I tillegg rapporterte fysioterapeut og pasient i fellesskap mål og tiltak for behandling.

Pasientene var mellom 18 og 81 år, (gjennomsnitt 48 år), 68% kvinner. Vanligste problemområde var nakke/skuldre (34%) og hofte/underekstremiteter (23%). Hos 80% av pasientene var bedring av funksjon og/eller smertereduksjon hovedmål for behandlingen, mens 6% hadde som mål å komme tilbake i jobb. 5% av pasientene var aldri fysisk aktive, 45% og 23% var fysisk aktive henholdsvis 2 - 3 ganger per uke og «omtrent hver dag». 40% trente «rolig uten å svette», kun 8% «tok seg nesten helt ut». Studien viste ingen sammenheng mellom selvrapportert fysisk aktivitet (frekvens/ intensitet) og frykt for bevegelse. For majoriteten (80%) var øvelser og trening planlagte tiltak. Ved avslutning var det ingen endring i selvrapportert treningsintensitet (p=0.70), mens treningsfrekvensen var høyere (p=0.001). Andelen pasienter som rapporterte å være fysisk aktive var, ifølge forskerne, overraskende høy, men de fleste rapporterte et lavt intensitetsnivå.

En lav andel fikk kun passive behandlingstiltak. 

FYSIOPRIM kommer tilbake med en større studie på temaet senere.

Studien ble presentert av Hilde Stendal Robinson fra Avdeling for Helsefag, Institutt for Helse og Samfunn, Universitetet i Oslo.