Martin Moum Hellevik er fysioterapeut ved CatoSenteret og har en master i klinisk nevrologisk fysioterapi.
Martin Moum Hellevik er fysioterapeut ved CatoSenteret og har en master i klinisk nevrologisk fysioterapi.

Fra Tidsskriftet

Er behandlingen fysioterapeuter gir god nok og er den evidensbasert?

Hvert år behandler norske fysioterapeuter flere tusen pasienter. Men er behandlingen de gir god nok? Tar den utgangspunkt i evidensbasert kunnskap, eller bæres den i for stor grad av hva den enkelte terapeut selv anser som best behandling?

Publisert Sist oppdatert

Fysioterapeut Joakim Halvorsen jobber ved forsterket rehabiliteringsenhet på Aker sykehus. Han har en master i muskel- og skjelettlidelser, og er en forkjemper for å benytte forskningsresultater som utgangspunkt for best mulig behandling.

Martin Moum Hellevik er fysioterapeut ved CatoSenteret, og har en master i klinisk nevrologisk fysioterapi. Han snakker lenge og varmt om det han betegner som optimal fysioterapi, og at forskning må lede vei.

Sammen med Jennifer L. Moore fra USA har de skrevet artikkelen «Den gylne middelvei». En artikkel som tar opp dilemmaet: Gir fysioterapeuter optimal og god nok behandling?

-Vi ser at det er uhensiktsmessig stor variasjon mellom behandlerne, og at ulike tradisjoner og tanker legges til grunn for behandling av samme type utfordring. Vi ser det i fysioterapi generelt og innen behandling av nevrologiske pasienter spesielt, sier Halvorsen.

Ønsker debatt

Verken han eller Hellevik vil dømme noen, eller snakke negativt om kolleger. Deres håp er å skape debatt om hva fysioterapeuter skal legge til grunn – ta utgangspunkt i - for å gjennomføre en optimal behandling. En debatt om hvorfor fysioterapeuter skal velge som de gjør?

-Skal vi bevege oss videre, må vi redusere uhensiktsmessige variasjoner i praksis. Vi må følge med i timen, ta inn nye funn fra forskning samt våge å endre praksis selv om vi helst ønsker å gjøre som vi alltid har gjort. Vi må ha øynene åpne, stille spørsmål når det er nødvendig og ville hverandre vel. Vi må hjelpe hverandre til å bli bedre.

Halvorsen og Hellevik snakker nærmest på innpust og utpust. De er vant til å ha diskusjoner seg imellom. Denne vårdagen i hagen til CatoSenteret tar de diskusjonen med Fysioterapeuten til stede. Også det mener de er nødvendig. Det er ikke nok at noen få fysioterapeuter sitter på hver sin klinikk og diskuterer fag. Det må ut til de brede lag. Selv om det er betente temaer. Ja, kanskje spesielt når det er betente temaer.

-Ved å følge med på forskning som for eksempel viser hvilke aktive ingredienser som påvirker funksjonsforbedringene best, kan vi gi et mer optimalt behandlingstilbud. Klarer vi det, sørger vi for at pasienten har grunnlag for raskere og bedre utvikling. Vi kan bremse negativ utvikling og vi kan blant annet sørge for at pasientene kan bo hjemme lenger. Det er samfunnsøkonomisk og ofte det pasienten selv ønsker.

De snakker raskt begge to. Likevel er det overveid.

- Vi er helsepersonell og må basere vår behandling på vitenskap. På evidensbasert kunnskap. I tillegg er det selvsagt uhyre viktig at vi tar individuelle hensyn og vurderer hvert enkelt tilfelle spesielt. Det er vår spisskompetanse, og den skal vi selvsagt bruke.

Må bevege oss

De advarer samtidig mot å stå stille. At fysioterapeuter fortsetter i det samme gamle sporet. At de stoler for mye på gamle erfaringer og tradisjoner, og at de i for liten grad våger å teste noe nytt. Noe som er forsket på. Noe som beviselig har effekt.

De mener det er viktig å våge, blant annet for å sikre et godt pasientforløp. Hindre at fysioterapeuter sinker utviklingen og forbedringen til en pasient. Sørge for at hvert minutt, hvert kvarter, hver time og et helt behandlingsløp er fylt med kvalitet som gir progresjon, eller eventuelt bremser negativ utvikling.

-Vi vet det er vanskelig å vurdere din egen praksis samt å være kritisk til din egen behandling av pasientene. Samtidig vet vi at fysioterapeuter i for stor grad underdoserer – at vi rett og slett gjør for lite. Kanskje er vi for redde til å pushe en pasient, selv om vi vet at det ofte er det som skal til.

Forskningsresultater – kilde til kunnskap

Både Halvorsen og Hellevik jobber med pasienter med nevrologiske skader. Pasienter i rullestol som er lamme fra livet og ned. Pasienter som må lære seg å gå, som har problemer med koordinasjon. Mange unge og de fleste med et ønske om å bli bedre raskt.

Fysioterapeuter som jobber med fagfeltet, bør ha fersk kunnskap om nevroplastisitet. Det vil si: hjernens evne til å tilpasse seg ved å endre koblingene mellom nerver og hjerneceller som følge av adferd, miljø og opplevelser.

-Ved å ha god kunnskap om nevroplastisitet, kan du som fysioterapeut lettere hjelpe pasientene til å stimulere deler av hjernen som ikke er skadet. Pasienten får raskere effekt. I tillegg er det samfunnsøkonomisk gunstig, sier Hellevik.

Gjør som han predikerer

Han erfarer det selv. Nærmest daglig på CatoSenteret. Grunnen til at han har tatt det i bruk, er kontakten med Halvorsen og resten av teamet på Aker. De kan blant annet vise til formidable resultater med høyintensiv gangtrening. Etter 3-4 ukers opphold økte funksjonsnivået med 40-60 prosent målt i Barthel index. I tillegg var det gjennomgående signifikant forbedring på Bergs balanseskala og tester for ganghastighet og distanse.

-Jeg har hospitert på Forsterket rehabilitering Aker, og dermed fått inngående kunnskap og kjennskap til hvordan de jobber. Jeg har sett hva som gir forbedringer, og har kunnet dra nytte av kompetansen. Det anbefales, sier Hellevik.

Han viser blant annet til at de – fysioterapeutene på Aker - benytter seg av kunnskapsbasert behandling. De følger treningsprinsippene og bruker aktive ingredienser. Samtidig sørger de for at treningen oppleves meningsfull for pasientene.

Redd for at fysioterapeuter parkeres

Hellevik og Halvorsen frykter også at fysioterapeuter som yrkesgruppe vil seile akterut, hvis de ikke tar «rev i seilene». Følger med i timen. Tilegner seg ny kunnskap basert på forskning.

De viser blant annet til at andre yrkesgrupper står klare som perler på en snor til å overta. Naprapater og osteopater får snart autorisasjon som helsepersonell. Kiropraktorene jobber også med muskel- og skjelettpasienter.

-Det er derfor uhyre viktig at vi tar vår plass. Vi har en unik mulighet, fordi vi allerede er autorisert helsepersonell og har en godt forankret plass i norsk helsevesen. Men plassen er ikke urokkelig. Vi må selv ta vare på den, sier de to. Nærmest i kor.

Men hvordan skal norske fysioterapeuter få det til? Hverdagen er travel. Pasientene ramler inn. Listene er fulle og enkelte pasientløp tar lang tid.

- Vi må stå sammen, skal vi klare dette. Vi må ta diskusjonene høyt. I det offentlige rom. Ofte, lenge og gjentatte ganger. Vi må ha tillitt til hverandre som yrkesgruppe. Ønske hverandre vel. Tørre å gjøre feil. Løfte hverandre opp. Våge å være uenige.

Det er deres resept. De mener norske fysioterapeuter ikke har noen tid å miste. De må ta ansvar på vegne av pasientene. På vegne av samfunnet og samfunnsøkonomien. På vegne av faget fysioterapi.

Powered by Labrador CMS