NevroNet-prosjektet holder kurs for å trygge og heve kompetanse hos fagfolk - og fremme nettverksbygging innen feltet. Bildet er tatt under sist kurs-runde og viser fysioterapeut Lovise Aasen fra bydel Østensjø og Marius Pande fra bydel Sagene.

Ønsker å skape en nevro-"storfamilie"

– Det finnes utrolig mange flinke fagfolk som dessverre har følt seg ensomme i sin kliniske hverdag, og som har savnet noen å sparre med, sier spesialfysioterapeut Gry Cecilie Dalby, leder av samhandlingsprosjektet NevroNet.

Publisert Sist oppdatert

Dalby er spesialfysioterapeut ved Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander (EMAN) ved nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus (OUS). Hun leder pilot- og samhandlingsprosjektet NevroNet.

"Storfamilien" hun ønsker seg skal være en støtte for fagpersoner og pasienter.

- Mangelen på et faglig nettverk, rammer både pasient og behandler.

Danner et nevro-nettverk

Dalby forteller at målet med Nevronet er å utvikle en samhandlingsmodell som skal heve kompetansen og bedre samhandlingen om pasienter med sjeldne arvelige nevrologiske tilstander, multippel sklerose (MS) og dystoni - mellom og på tvers av helsetjenestene. Målgruppen er pasienter og fagpersoner i bydel Sagene, bydel Østensjø og Nevrologisk avdeling ved OUS.

Spesialfysioterapeut Gry Cecilie Dalby er prosjektleder for samhandlingsprosjektet NevroNet.

- For å heve kompetansen og bedre samhandlingen arrangeres det tverrfaglige kurs for fagpersoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten, det dannes et nevro-nettverk, etableres et fagpersonregister, utvikles en felles nettside for både pasienter og fagpersoner samt legger til rette for økt bruk av digitale samhandlingsverktøy.

Mangelen på et faglig nettverk innenfor nevrologiske tilstander er, ifølge Dalby, ikke ensbetydende med mangel på kompetanse innenfor feltet. Tvert imot er hun helt sikker på at det finnes mange dyktige fagfolk "der ute".

NevroNet

-NevroNet er et samhandlingsprosjekt på initiativ fra Nevrologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, i samarbeid med MS-forbundet.

-Prosjektet har som mål å heve kompetansen og bedre samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten i bydel Sagene, bydel Østensjø og Nevrologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

-Prosjektet har fått innvilget midler fra Stiftelsen Dam og samhandlingsmidler fra Oslo Kommune.

Kilde:

oslo-universitetssykehus.no og dam.no

- Men vi blir sittende litt på hver vår tue.

Hun har erfart at mange behandlere føler seg usikre på nevrologiske problemstillinger. Hun mener derfor at fagpersoner trenger hverandre – for faglig støtte, og for å kunne møte pasientens behov på en bedre og mer effektiv måte.

- Et faglig nettverk kan også være til hjelp i tilfeller hvor man avdekker behov hos pasienten som man ikke selv kan dekke, men hvor kompetansen og interessen som trengs finnes hos en annen faggruppe.

Får meldinger med spørsmål

I prosjektgruppen sitter også fysioterapeut og daglig leder av Oppsalklinikken Morten Eriksen-Hagenes. Eriksen-Hagenes er spesialist i nevrologisk fysioterapi (MNFF), og behandler hovedsakelig pasienter med nevrologiske problemstillinger. På klinikken møter han flere med MS, pasienter med sjeldnere nevrologiske tilstander og dystoni. Erfaringen fra feltet har gitt ham både kompetanse og trygghet. En kompetanse som ikke er alle fysioterapeuter utenfor spesialisthelsetjenesten for unt, tror han.

Morten Eriksen-Hagenes er spesialist i nevrologisk fysioterapi MNFF. Han tror fysioterapeuter som jobber i klinikk har behov for et faglig nettverk.

- I kommunen eller i privat praksis jobber man veldig alene.

Eriksen-Hagenes har fått inntrykk av at mange fysioterapeuter med klinikk som arbeidssted kan bli usikre i møte med "den nevrologiske pasienten".

- Jeg får stadig meldinger fra behandlere jeg ikke kjenner som spør meg om hvem de kan kontakte for å få hjelp med nevrologiske problemstillinger, forteller han.

Behandlerne som skriver har hørt om hans erfaring med pasientgruppen, og de lurer på hvem de kan ringe til og hvordan de skal gå frem for å få hjelp med kliniske problemstillinger.

Eriksen-Hagenes forstår godt hvordan behovet for veiledning kan oppstå, og han tror et faglig nettverk er svært kjærkomment for fysioterapeuter utenfor spesialisthelsetjenesten.

- Her mener jeg nettverket virkelig kan tilby noe som har vært veldig etterlengtet blant mange.

Blir avvist eller opplever manglende fremgang

Spesialfysioterapeut Dalby forteller at noen av pasientene hun møter på sykehuset har opplevd å bli avvist hos klinikker, fordi fysioterapeuter de møter ikke mener de har den kompetansen som kreves innenfor den spesifikke tilstanden. Dalby synes dette er synd, og hun tror mange undervurderer sin egen kompetanse.

- Selv om man ikke sitter inne med "tung" fagkunnskap, har man likevel mye å bidra med til pasienten. Men, mange trenger å trygges.

Hun tror nevro-nettverket kan ha en viktig funksjon i denne sammenhengen.

- Et nettverk bestående av fagpersoner fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten kan gi faglig støtte for fysioterapeuten som føler seg usikker.

Dalby anbefaler også pasienter å se etter fysioterapeuter som viser interessere og som er villige til å lære, når de leter etter en behandler utenfor spesialisthelsetjenesten.

- Diagnosekunnskap kan man finne i litteraturen, men kunnskap om den enkelte pasient er unik. Derfor pleier vi alltid å si til pasienten at det viktigste de møter er en interessert fysioterapeut. En fysioterapeut som ønsker å hjelpe akkurat deg, forteller hun.

Økt kompetanse gjennom kursing

Samhandlingsprosjektet NevroNet tar sikte på heve kompetansenivået på tvers av relevante faggrupper, og prosjektgruppen inviterer derfor til tverrfaglige kurs. Målgruppen er fysioterapeuter, sykepleiere, ortopediingeniører, sosionomer, ergoterapeuter, ernæringsfysiologier, nevrologer og fastleger.

- Deltakergruppen gjenspeiler pasientenes hjelpebehov, som er tverrfaglig og varierende i størrelse, forteller Dalby.

På kursene gis blant annet grunnleggende kunnskap om nevrologi, gjennom teoretisk undervisning. Men vel så viktig, mener Dalby og Eriksen-Hagenes, er den tverrfaglige nettverksbyggingen som kursene legger opp til.

- Bare det å ha sett hverandre og pratet, kan bidra til å senke terskelen for å ta den telefonen, på tvers av fag og tjeneste, i forbindelse med en klinisk problemstilling. Vi ønsker å gjøre "tjenesteveien" litt kortere, forteller de.

Har opprettet fagpersonregister

NevroNet-prosjektet har fått sin egen nettside. Den er en del av OUS sin hjemmeside og er felles for både pasienter og fagpersoner.

- Her er det samlet nyttig og relevant informasjon og kunnskap for hver enkelt diagnosegruppe, forteller Dalby.

På nettsiden finnes også et eget fagpersonregister. Registeret skal gi en oversikt over hvor helsetjenester og kompetanse finnes innenfor prosjektets geografiske område, og skal være til hjelp både for pasienter, pårørende og fagpersoner som forsøker å finne frem til kompetanse og rett tjeneste.

- Hva "kvalifiserer" fagpersoner for dette registeret?

- Den opprinnelige tanken var at det kun skulle være fagpersoner som har gjennomgått kurset, som skulle stå i registeret. Samtidig er det veldig verdifullt om man kan finne fagpersoner med en spesiell interesse for feltet her, forteller Dalby og Eriksen-Hagenes.

- Derfor stenger vi ikke dørene for noen. Det er jo ikke alle som har tid til å komme på kursene, men allikevel ønsker å være en del av et nettverk.

God, trygg og effektiv kommunikasjon

Nettverksbygging utgjør en viktig del av prosjektet, forteller Dalby og Eriksen-Hagenes, og kursene skal gi rom for å komme i prat med andre fagfolk innen nevrologi-feltet. Håpet er at praten skal fortsette inn i den kliniske hverdagen.

- Det er behov for en måte å kommunisere godt, trygt og effektivt på om disse pasientene, forteller Eriksen-Hagenes.

For å fremme kommunikasjonen i arbeidshverdagen, har de i prosjektet valgt å blåse liv i en eksisterende digital meldingstjeneste: Elektronisk meldingsutveksling.

- Vi har avdekket at elektronisk meldingsutveksling mellom og på tvers av tjenestene , av ulike grunner, har vært mindre brukt og til og med vært fraværende, forteller Dalby.

Bruken av digitale verktøy for kommunikasjon mener de er viktig for å fremme gode behandlingsforløp.

- Det bidrar til mer effektiv igangsetting av tiltak og effektiviserer arbeidshverdagen vår, men det krever en bevisstgjøring og et samarbeid mellom og på tvers av tjenestene.

En nettside for fagfolk og pasienten

Nevronet sin nettside er delt inn i to seksjoner; en for fagfolk - og en for pasienter. At pasienten selv har en trygg kilde til kunnskap om blant annet behandling, rettigheter og tjenester, tror Dalby kan bidra til økt forståelse av organiseringen av helsetjenestene samt at det kan bli enklere å orientere seg i tjenestene.

- Dette vil kunne gi en forventningsavklaring med tanke på ansvarsfordeling mellom fagpersoner og pasient, sier hun, og mener at pasientenes tilgang til kunnskap også kan få stor betydning for deres opplevelse og mestring av egen helse.

- Muligheten til å ta ansvar for egen helse vil kunne bidra til økt livskvalitet, avslutter hun.

Vi setter pris på å høre fra deg!

Har du tanker om saken du nettopp har lest? Vi i Tidsskriftet Fysioterapeuten setter pris på din tilbakemelding på våre saker. Er det andre temaer du ønsker å lese mer om? Har du forslag og gode tips? Du er velkommen til å ta kontakt med oss ved å sende en epost til Fysioterapeuten@fysio.no.

Powered by Labrador CMS