Japansk og norsk kvinnehelse i skjønn forening
NFFs faggruppe for kvinnehelse møtte lørdag sitt japanske motstykke til utveksling og diskusjon om kvinnehelse i Japan og Norge.
TOKYO: Den japanske kvinnehelsegruppa ble startet som en egen avdeling innen det japanske fysioterapiforbundet (JPTA) i 2015. Opprinnelig var gruppas arbeidsfelt kun kvinners helse, men dette ble senere utvidet til også å inkludere menns bekkenhelse.
Fra 2025 er gruppa en uavhengig akademisk forening under navnet «Den japanske fysioterapiforeningens seksjon for kvinners og menns bekkenhelse». Gruppa hadde i år mer enn 600 deltakere på sitt årlige kvinnehelseseminar.
Kulturelt betinget
- Vi adresserer forskjellene mellom biologisk kjønn i fysioterapi, sa Yuka Yokoi da hun holdt sin presentasjon for den norske delagasjonen.
På spørsmål fra Fysioterapeuten om hva hun syntes om at det som i utgangspunktet ble etablert som en faggruppe for kvinnehelse nå også inkludere menns bekkenhelse, svarte hun at man i dette spørsmålet hadde lagt vekt på å behandle menn og kvinner likt.
- At det ble slik, er først og fremst kulturelt betinget, sa Yokoi.
Antallet aktive fysioterapeuter i Japan er om lag 200.000, av disse er ca. 70 prosent kvinner. Av de ca. 15.000 utøvende fysioterapeutene i Norge, ligger andelen kvinner på 75 prosent.
Japan ble tatt opp som medlemsland i den internasjonale organisasjonen for bekken- og kvinnehelse (en av undergruppene i World Physiotherapy) så sent som i 2020.
Autonomi, den store forskjellen
En av de største forskjellene mellom japansk og norsk fysioterapi generelt, er autonomi. Der norske fysioterapeuter jobber selvstendig og i stadig større omfang blir tildelt utvidede oppgaver, blant annet i sykehus, er fysioterapeuter i Japan i mye større grad underlagt legene.
Og: Inntil japanske myndigheter mener det bevist ved studier på japanske personer at slik behandling er fordelaktig også for japanske kvinner, får ikke japanske fysioterapeuter lov til å utføre verken intern vaginal-/anal undersøkelse eller behandling.
Mange doktorgrader, mangler kurs og praksis
- Japanske fysioterapeuter er en del av et system hvor alt er veldig offentlig. Flere av dem er svært kunnskapsrike, og det finnes mange doktorgrader på kvinnehelsefeltet. Men siden de ikke får lov til å utføre intern undersøkelse, mangler de kliniske ferdigheter innen dette feltet, sier medlem av NFFs faggruppe for kvinnehelse, Ingeborg Hoff Brækken.
Hun mener likevel at japansk fysioterapi med fokus på kvinnehelse er på god vei fremover.
- Teorigrunnlaget er godt, og de søker stadig utover egne grenser for å tilegne seg ny kunnskap. Å kunne ha internasjonale møter mellom faggrupper slik vi hadde i dag, er veldig viktig for å kunne utvikle fysioterapifaget globalt, sier Brækken.
Presenterte doktorgradsarbeid
Etter at møtet mellom de to faggruppene var over, dro de sammen videre for å få med seg sesjonen "Women's health".
Her la blant andre stipendiat ved Akershus Universitetssykehus, Rakel Gabrielsen, frem resultatene fra hovedartikkelen i sitt doktorgradsarbeid, RCTen: «Effectiveness of Supervised Exercise and Pelvic floor Muscle Training in Alleviating Pelvic/Genital Pain in Women with Endometriosis».
Forskningsartikkelen er sendt til fagfellevurdering hos et internasjonalt tidsskrift.
