Dette mener spesialfysioterapeuten er god forskning og diskutabel praksis
– Vi har god kvalitet på mye av forskningen i fysioterapifaget, men vi har fortsatt mye å gjøre innenfor flere felt.
Hvilke utfordringer finnes ved den forskningsbaserte kunnskapen som genereres? Spørsmålet ble nylig reist i en episode av Fysioterapeutens podkast «Lateralt og medialt». Er veksten i forskning ene og alene bra, og hvor høy kvalitet har forskningen som produseres?
Fysioterapeuten har spurt Katrine Rolid, spesialfysioterapeut og forsker ved Oslo universitetssykehus, om utviklingen innen forskning generelt og fysioterapi spesielt.
– Stadig bedre kvalitet
– At det forskes mer, er absolutt positivt. Så lenge det er god kvalitet på forskningen, må det mer enn gjerne være vekst. Fysioterapifaget trenger absolutt mer forskning. Likevel: Hvis veksten i forskning går utover kvaliteten på forskningen, er det selvfølgelig ikke bare positivt, sier hun.
– Hvor høy kvalitet er det på dagens forskning?
– Med større forskningsgrupper som jobber på tvers av ulike sentre, sektorer og faggrupper, er dagens forskning av stadig bedre kvalitet. Forskningsmetoder og forskningsverktøy blir dessuten mer og mer avanserte, som i seg selv bidrar til et større presisjonsnivå i forskningen. Vi har god kvalitet på mye av forskningen i fysioterapifaget, men vi har fortsatt mye å gjøre innenfor flere felt.
Rolid vil ikke peke på særskilte områder innen fysioterapi som hun mener det er forsket for lite på.
– Det er vel ingen områder innenfor fysioterapifaget vi ikke trenger mer forskning. Det vi trenger, er mer forskning av bedre kvalitet.
– Hva er den største trusselen mot kvalitetsforskning i dag?
– Den største trusselen tror jeg er de korte tidsrammene og finansieringen som følger forskningen. Det tar tid å utvikle og gjennomføre større forskningsprosjekter av god kvalitet. Dårlig tilrettelagt infrastruktur til forskning og få faste forskerstillinger bidrar dessuten til å svekke forskningen.
– Viktig med avtaler og avklaringer
I forbindelse med RINO-prosjektet i 2019 oppga nesten 4 av 10 spurte forskere at de har utført en diskutabel praksis i løpet av de fire siste årene, skrev Khrono den gang. RINO står for Research Integrity in Norway.
Rolid mener hun selv ikke har gjort noe diskutabelt i forbindelse med egen forskning. Hun kjenner heller ikke til andre som har gjort det. Men hva er egentlig diskutabel forskningspraksis?
– Jeg mener det for eksempel er å gi noen et medforfatterskap selv om vedkommende ikke har bidratt inn i forskningen, eller unnlate noen et medforfatterskap de etter Vancouver-anbefalingene har krav på. Jeg tror uklarheter i eierskap og rettigheter i forskningen fort kan føre til diskutabel forskningspraksis. Derfor er det viktig med avtaler og avklaringer i forkant av forskningen og ved eventuell deling av datamaterialet. Diskutabel forskningspraksis kan også være knyttet til publisering av resultater ved at man ikke oppgir usikkerhet i datamaterialet.
Hva som derimot er bra forskning, mener Rolid er et bredt spørsmål.
– Slik jeg ser det, karakteriseres god forskning av solide metoder som kan etterprøves, og grunnforskningen er like essensiell som den utprøvende forskningen, sier spesialfysioterapeuten.
