Forbundsleder Gerty Lund vil ha egen rehabiliteringsreform.

Krever rehabiliteringsreform

Gevinstene av rehabilitering er godt nok dokumenter og eldrebølgen vil gi oss mer behov for rehabiliteringstjenester, mener NFF og en rekke andre organisasjoner. Nå krever de egen reform.

Publisert

Noen fakta

  • Gevinstene av rehabilitering begynner å bli godt dokumentert
  • En stor del av befolkningen sliter med muskel-og skjelettplager og flere av dem er langtidssykemeldte
  • Norske kommuner har ansvaret for rehabiliteringstjenestene
  • Ansatte fysioterapeuter og fysioterapeuter med driftstilskudd er en del av den kommunale helsetjenesten

Norsk Fysioterapeutforbund - og en rekke andre samarbeidende organisasjoner – mener det er for lite ressurser og kompetanse i kommune- og spesialisthelsetjenesten. De mener rehabiliteringsløpet starter for sent, og krever at politikerne får på plass en rehabiliteringsreform.

- Vi er allerede på etterskudd. Vi trenger flere og bedre tjenester i store deler av kommune-Norge. Det er på høy tid politikerne tar dette på alvor, og setter i gang tiltak som gjør at vi kan møte eldrebølgen og andre utfordringer, sier forbundsleder Gerty Lund i NFF.

Hun har – ved en rekke anledninger – løftet temaet til norske stortingspolitikere og også de som nå sitter i regjering. Foreløpig har det stoppet der.

- Det at vi – sammen med flere andre organisasjoner – tar tak sammen, gir grunn til håp. Vi gjør dette primært for at norske pasienter skal få en best mulig og verdig alderdom. Når vi i tillegg vet at vi sparer penger på gode rehabiliteringsløp, er det liten grunn til ikke å gjøre noe.

Lund mener fysioterapeuter skal ha en sentral rolle i hele rehabiliteringsløpet. Samtidig er hun varsom med å utelukkende rope på flere stillinger. Hun mener vi også må se på organisering av tjenesten og fordeling mellom tjenestenivåene.

- Vi vet, fra våre beregninger, at vi mangler cirka 500 fysioterapeuter i skolehelsetjenesten og på helsestasjoner. Samtidig er det viktig å påpeke at fysioterapeuter med driftstilskudd også er en del av kommunehelsetjenesten. Jeg tror flere av dem ønsker å ta del i dette arbeidet, sier Lund.

Dette viser evaluering av opptrappingsplanen

Bakgrunnen for organisasjonenes krav om egen reform er blant annet en evaluering av den såkalte Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Den viser at kommunene er langt fra å tilby sømløs rehabilitering. Evalueringen er gjort av konsulentselskapet KPMG på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Det var Helse- og omsorgsdepartementet som i sin tid lanserte Opptrappingsplanen– en plan som skulle gå fra 2017-2019 i norske kommuner. Målet var å styrke habilitering og rehabilitering i kommunene.

Evalueringsrapporten viser riktignok at planen bidro til det KPMG betegner som et «velkomment økt fokus på et område som historisk har vært nedprioritert».

Samtidig slår de fast at Opptrappingsplanen «fremstår som en tilskuddordning og ikke en plan rigget for å bidra til en systematisk og varig styrking av habilitering og rehabilitering».

I rapporten heter det blant annet at «det eksisterer ikke et godt nok datagrunnlag til å si om feltet har blitt styrket». De viser også til at habilitering og rehabilitering som felt, er preget av «svak styring og lederforankring» og at planen «i liten grad har truffet habiliteringsfeltet og bidratt lite til sterkere satsing».

KMPG mener det er behov for en tydeligere strategi og ansvarfordeling, hvor kommuner og andre aktører får klare føringer for hvordan tjenestene skal innrettes. KPMG slår også fast at det er behov for å styrke kunnskapen, samt dokumentere effekter.

Du kan lese hele rapporten her

Det er lønnsomt

En annen rapport – som kom fra Oslo Economics i 2020 og er utarbeidet på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter - viser at rehabilitering er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det til tross for at kostnadene er på svimlende sju milliarder kroner på spesialisert rehabilitering. Tallet er hentet fra Helseregnskapet. I tillegg kommer rehabilitering finansiert av NAV.

Et av eksemplene som brukes, er rehabilitering etter hjerneskade. Der er den samfunnsmessige nytten beregnet til 40.000 kroner per pasient.

– Rehabilitering handler i første rekke om pasientens beste. Men samfunnet og velferdsstaten får også klare gevinster i form av økt deltakelse i yrkesliv og utdanning, reduserte kostnader til behandling og omsorg i andre deler av helsetjenesten, sier Gunnar Larsen, direktør for kommunikasjon og sektorpolitikk i Spekter i følge Spekters egne hjemmesider.

Du kan lese rapporten her

Sunnaas også kritiske

I en fagkronikk som tidligere er publisert i tidsskriftet Fysioterapeuten, retter klinikkoverlege Frank Becker, fagsjef fysioterapi Vivien Jørgensen og Grethe Månum fagdirektør – alle ved Sunnaas sykehus, kritikk mot manglende tiltak innen rehabiliteringer.

- En nylig evaluering viser at Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering utrettet lite og ikke var noen plan i ordets forstand. Mange eksempler viser at rehabiliteringstilbudet i Norge ikke er likeverdig per i dag. Derfor trenger vi en rehabiliteringsreform – for samfunnets, pasientenes og pårørendes skyld, skriver de.

Du kan lese hele innlegget her.

Powered by Labrador CMS