
Hva betyr arbeid for helse?
Nordmenn har verdens beste egenopplevde helse og høyeste forventede levealder. Samtidig har vi en stor andel på trygdeytelser - og et voksende sykefravær. Hvorfor er det slik – og hvordan kan vi endre dette bildet? Thorgeir Hernes fra Arbeids- og Velferdsdirektoratet åpnet årets Prekonferanse - med et skråblikk på nordmenns helse og arbeidstilknytning.
ARR åpen Arena 2013 ble innledet, i år som de senere år, med en Prekonferanse. Et av hovedinnleggene ble holdt av Thorgeir Hernes, avdelingsdirektør i Arbeids- og Velferdsdirektoratet.
Arbeid – helserisiko eller helseressurs?
Thorgeir Hernes la vekt på at vi i Norge har en dobbelt så høy uføreandel sammenlignet med OECD-gjennomsnittet og EU-gjennomsnittet. Sykefraværsutviklingen i Norge går samtidig «feil vei» sammenlignet med en rekke av våre nære naboer. Dette er til tross for at vi i Norge har en god egenvurdert helse sammenlignet med land vi kan sammenligne oss med, samtidig som forventet levealder er stort sett lik i disse landene. Så da blir spørsmålet, i følge Hernes: Er god helse synonymt med et høyt sykefravær, og en høy andel av befolkningen på trygdeytelser?
Arbeidsrettet rehabilitering er ett av de viktigste tiltakene vi har i Norge for å få mennesker som står utenfor arbeidslivet tilbake i jobb. Vi vet enda lite om disse tiltakene fungerer. Dette er en grunn til at det nå skal gjøres en stor randomisert kontrollert studie – for å se på effektene av to arbeidsrettede tiltak.
Arbeidsrettet rehabilitering
Arbeidsrettet rehabilitering har blitt evaluert av blant annet Farholm og Halvari ved NIH, og ble presentert på årets Prekonferanse. De har gjort en kvasieksperimentell studie med 107 deltakere, 90 i intervensjons- og 17 i kontrollgruppen. Spørreskjema som ble sendt ut inneholdt informasjon om demografiske variabler, arbeids- og stønadssituasjon, motivasjon for fysisk aktivitet, egenopplevd helse, somatiske smerter, fysisk aktivitetsnivå, vitalitet og positiv affekt. Spørreskjema ble sendt ut tre ganger til intervensjonsgruppen og to ganger til kontrollgruppen.
Tidlig intervensjon ble i denne studien assosiert med bedring i en rekke motivasjons- og helsevariabler, men ikke økt arbeidsdeltakelse. Studien viste også at begge gruppene økte sin arbeidsdeltakelse fra tidspunkt en til tidspunkt to og tre. Bare intervensjonsgruppen rapporterte bedret helse i løpet av studieperioden.
Arbeid og sykelig overvekt
Studien «jobbtilknytning er assosiert med livskvalitet og sykelig overvekt» ble presentert av Randi Størdal Lund fra Senter for Sykelig Overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold. Forskerne bak denne studien ønsket å undersøke hvorvidt deltagelse i yrkeslivet var assosiert med livskvalitet blant sykelig overvektige.
En gruppe på 144 pasienter besvarte et spørreskjema angående generell helse og livskvalitet, SF-36 og et fedmespesifikt skjema. Multiple regresjonsanalyser ble utført på variablene kjønn, alder, utdanningsnivå, jobbtilknytning, antopometriske mål, Diabetes Mellitus, hypertensjon, obstruktiv søvnapnoe, leddsmerter og angst/ depresjon som uavhengige variabler, og livskvalitetsparametre som avhengige variabler.
Resultatene viste blant annet at jobbtilknytning var en sterk og uavhengig prediktor for generell helse og livskvalitet i hele pasientgruppen. Forfatterne bak studien antar at jobb er en viktig identitetsmarkør for voksne mennesker. Deltakelse i arbeidslivet gir trolig utfordringer, meningsfullt hverdagsinnhold og tilhørighet hos mennesker som i utgangspunktet kjenner seg utenfor og stigmatisert.
Forfatterne konkluderte med at jobbtilknytning er sterkere assosiert med livskvalitet enn vektrelaterte sykdomstilstander ved sykelig overvekt. De peker videre på at dette bør vektlegges i forebyggende, behandlende og rehabiliterende perspektiver i fremtiden.
Mer fra Prekonferansen og ARR Åpen Arena 2013 kommer på arbeidoghelse.no