Leder

Våren 2021 streiket norske fysioterapeuter. Streikerretten er ingen selvfølge.
Våren 2021 streiket norske fysioterapeuter. Streikerretten er ingen selvfølge.

Ja eller nei til å være fagorganisert

Koster et medlemskap mer enn det smaker, eller er det rett og slett dårlig gjort ikke å være organisert?

Publisert

Tre organisasjoner huser norske fysioterapeuter. 63 prosent er organisert i Norsk Fysioterapeutforbund. Det er et tall som gjorde oss i redaksjonen nysgjerrige. Er det færre fagorganiserte fysioterapeuter som organiserer seg sammenlignet med andre profesjoner? Og hvis ja, hva skyldes det?

Nesten 1,3 millioner nordmenn er medlem i en arbeidstakerorganisasjon, viser Fafo-tall fra 2020. Det er hele 237.000 flere enn i 2009. Antallet lønnstakere har økt med 208.000 i samme periode. Det gir en stabil organisasjonsgrad for de siste ti årene, skriver Fafo på sine hjemmesider.

Ansvarlig redaktør Irene Mårdalen.
Ansvarlig redaktør Irene Mårdalen.

Det er imidlertid store forskjeller mellom privat og offentlig sektor. 80 prosent av arbeidstakerne i offentlig sektor er organisert. Kun 38 prosent i privat sektor. Og vi i Norden er mer villige til å organisere oss enn ansatte i andre land.

Ligger noe av forklaringen til at så få fysioterapeuter organiserer seg delvis her? Er det slik at de som jobber med driftstilskudd eller har helprivat praksis, ikke helt ser nytten av å være organisert?

Og hvis svaret på det er ja – hvorfor er det i så fall slik? Har ikke de som jobber privat behov for tjenestene et fagforbund gir? Ser de på tjenester som bedre forsikringsordninger, tilgang til juridisk bistand og et tidsskrift – for å nevne noe - som irrelevant? Noe de ikke trenger eller ønsker? Eller kanskje fikser de alt dette selv?

Har ikke tatt seg råd

Fysioterapeut Hans Olav Tanche-Nilsssen, som vi har intervjuet i denne utgaven av Fysioterapeuten, forteller at han ble medlem av Norsk Fysioterapeutforbund da han var student. Etter det har han – som helprivat – ikke tatt seg råd. Han ser ikke at noen av de tre organisasjonene er attraktive nok.

Det kan være vanskelig å forstå, spesielt for ihuga og erfarne politikere i Norsk Fysioterapeutforbund. De vet at goder som foreldrepermisjon og lengre ferier – for å nevne noe - ikke kommer rekende fra arbeidsgiverne.

Samtidig har jeg full forståelse for at du – spesielt når du driver eget – vurderer hver utgift nøye. Pengene du bruker skal være verdt det. Du må føle at du får noe igjen.

Hvor svikter det?

Svikter organisasjoner som Norsk Fysioterapeutforbund på dette punktet? Har de ikke goder som er gode og attraktive nok? Har de ikke klart å nå ut til og fortelle alle fysioterapeuter hvorfor det lønner seg å være medlem? Eller matcher ikke dagens tilbud det norske fysioterapeuter er på jakt etter?

Hva så når det gjelder de som er fast ansatt? De som jobber i kommuner, rehabiliteringsinstitusjoner og ved norske sykehus. Tallene sier ikke noe om hvor mange av dem som er organisert, sammenlignet med dem som driver egen praksis. Likevel er det grunn til å tro at de som er fast ansatt i større grad organiserer seg. Men også der er det mange som ikke gjør det. Hvorfor? Eller er det riktigere å spørre de som organiserer seg: Hvorfor gjør du det?

Naturlig for enkelte å være organisert

Vi valgte det siste. Martine Solberg Olsen meldte seg inn i Norsk Fysioterapeutforbund da hun jobbet i turnustjeneste, og har siden vært medlem.

Hun forteller at det var et naturlig valg. Foreldrene hadde vært fagorganisert. Hun ville være en del av et fellesskap, delta på kurs og få faglig påfyll. Hun ser på medlemskapet som en investering for fremtiden.

Som tidligere fagforeningspamp er det lettere å forstå. Det er tross alt fagforeningene som har sikret økte lønninger, lengre feriere, kortere arbeidsdager, studiepermisjon og mammapermisjon, for å nevne noe.

Samtidig tenker jeg at organisasjoner ikke skal ta for gitt at dette har så stor verdi at fysioterapeuter automatisk melder seg inn.

Unge ser på mange av disse godene som en selvfølge. Kanskje tenker mange på godene som så gode, at det ikke bør bli stort bedre? Og kanskje tenker de at de klarer seg godt nok, uten en forening eller et forbund i ryggen?

Det kan eldre og erfarne fnyse av. Det er nok å vise til historien, for å bevise at fagforeningene har sin berettigede plass. Samtidig er det utvilsomt uklokt å fnyse av det. Mitt råd er heller: Lytt til de unge (les; de under 40), og spør både de som velger et medlemskap - og de som velger fagforeningene bort.

Hva bør et fagforbund og en profesjonsforening gi deg?

Powered by Labrador CMS