
Kognitiv atferdsterapi kan hjelpe mot kroniske smerter
Ny kunnskapsoppsummering bekrefter at kognitiv atferdsterapi hjelper mennesker med kroniske smertetilstander.
Forfatterne av en nylig oppdatert Cochrane-oppsummering har sett på effekten av psykologiske tilnærminger på en rekke utfallsmål for kroniske smertepasienter; deriblant humør, uførhet, katastrofetanker og smerter/funksjon.
Oppdatert kunnskap
Denne kunnskapsoppsummeringen hadde som mål å oppdatere en tidligere Cochrane-oppsummering (2009): Effekten av psykologiske tilnærminger for voksne med kroniske smertetilstander (med unntak av hodepine). Intervensjonene ble sammenlignet med «treatment as usual», ventelistekontroller og aktive placebokontroller på utfallsmålene smerte, funksjon, humør og katastrofetanker.
Forfatterne søkte etter randomiserte kontrollerte forsøk av psykologiske intervensjoner i CENTRAL, MEDLINE, EMBASE og Psychlit frem til september 2011. Artikler fra tilhørende referanselister og fra diskusjonsgrupper ble også lagt til i denne undersøkelsen. Kun fullstendige publikasjoner der en psykologisk tilnærming ble sammenlignet med enten en annen intervensjon, ventelistekontroll eller «treatment as usual» ble inkludert. Eksklusjonskriterier var studier der pasientene hadde hodepine eller ondartede tilstander, eller studier der N<20 i en av intervensjonsgruppene/ -armene.
CBT og atferdsterapi
Data fra 42 studier ble inkludert i undersøkelsen (4788 deltakere). To uavhengige forskere kvalitetsvurderte de inkluderte studiene. To hovedkategorier av behandling ble opprettet; Kognitiv atferdsterapi (CBT) og atferdsterapi, begge med to kontrollgrupper: «Treatment as usual» og aktiv kontroll (placebo), ved to ulike målepunkter. Disse målepunktene foregikk direkte etter intervensjon og seks måneder eller mer etter intervensjon. Dette gav åtte sammenlikningsmuligheter. For hver sammenligning ble effekten av fire utfallsmål vurdert: Smerte, funksjon, humør (angst og depresjon) og katastrofetanker.
Både CBT og atferdsterapi fokuserer på å hjelpe mennesker, der målet er endring av atferd som er med på å vedlikeholde eller forverre smerte, funksjonssvikt som følge av smerte, og katastrofetanker. CBT går også direkte på å endre et uhensiktsmessig tankemønster og følelser som forsterkende faktorer.
Fra små til moderate effekter
Denne kunnskapsoppsummeringen viser ingen eller svært små effekter for at atferdsterapi virker bedre enn de ulike aktive kontrollene. CBT viser noe effekt på funksjon og katastrofetanker, men ikke på smerte eller humør, sammenlignet med aktive kontroller. Videre har CBT små til moderate effekter direkte etter intervensjon på smerte, funksjon, humør og katastrofetanker direkte etter intervensjon, ved sammenligning med «treatment as usual» og ventelistekontroller. Disse effektene, utenom en liten effekt på humør, ble visket ut ved langtidsoppfølging.
Forfatterne av denne kunnskapsoppsummeringen understreker at det foreligger mangelfull dokumentasjon når det gjelder innholdet av og kvaliteten på de forskjellige intervensjonene. Dette vanskeliggjør effektmålinger, selv om selve studiedesignene har blitt betydelig bedre sammenlignet med den forrige oppsummeringen i 2009.
Hvilke delkomponenter virker?
Forfatterne avslutter med å understreke at CBT er en nyttig tilnærming når det gjelder mestring av kroniske smertetilstander. Det er dermed ikke behov for flere randomiserte kontrollerte forsøk for å måle effekter av CBT på gruppenivå. Det bør i fremtidig forskning heller fokuseres på hvilke typer studier og analyser som er nødvendig for å identifisere hvilke ulike komponenter innenfor CBT som virker for ulike typer pasienter på ulike utfallsmål – og eventuelt hvorfor disse komponentene virker (eller ikke).
Kilde:
Williams ACDC, Eccleston C, Morley S. Psychological therapies for the management of chronic pain (excluding headache) in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 11. Art. No.: CD007407. DOI: 10.1002/14651858.CD007407.pub3